Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På brinken av smal og berglendt terrasse ned mot Gravdalsbekken i SV-S i NNV-SSØ-gående trang dal og nær skillet mellom N-S-gående sti til Resset og gammel kjerrevei/vinterveifra Bakken mot Kleivsetra og Sør-Fron, og rett S for den sistnevnte: Rester etter dyregrav. Uklart markert og lite tydelig i terrenget. Tett bevokst med bjørk, bjørkebusker og einer, lyng, mose og bregner. Gropa nesten gjenfylt. D 0,5-1m, dybde 0,1-0,2m. Påvist av Pål Bakken, 2640 Vinstra. Ifølge Pål Bakken var grava klart markert og tydelig i terrenget ca 1940, da han som gutt gjette geit i området. Grava var da heller ikke bevokst. D var da 2-3m, dybde 1-1,5m. Ca 150m N for denne, på fortsettelsen av terrassen og langs V-sida av Gravdalen, like Ø for sti langs denne terrassen: Grop, noe avlang. L 1,5-2m, dybde ca 0,2m.
Rundhaug. Noenlunde klart markert, avflatet. Ingen synlig stein. I midten står et mindre rundt steinbord, d 1m. I en halvsirkelpå haugen i Ø, S og V er plantet prydblomster. Haugen er gressbevokst og i V vokser det 2 furutrær. D 14m, h 1,2m.
På SV-siden av åsens høyeste punkt: 1. Endel steingjerder av rundkamp. Et par av dem er Ø-V-gående, ca 30m lange og klart markert. N for og i vinkel med dette går minst to voller av stein bevokst med lyng. De er nokså uklart markert. Disse er 15-20m lange og går et stykke parallelt med 2m's avstand. Det er sannsynlig at det kan finnes flere dersom området blir ryddet for kratt.De to parallelle steingjerdene kan imidlertid være langveggene i en hustuft som i tilfelle er ca 15 x 4m i ytre mål. På stedet er lendet relativt flatt. I S-enden av åsens N-S-gående høyderygg: 2. Tuft. Middels klart markert. Bygd av rundkamp og bevokst med mose. Tufta viser seg i terrenget som en flate på ca 2 x 4m, orientert N-S og ca 0,3m høy. Steingjerdene og tuften(e) kan være usikre som fornminne.
Gravfelt opprinnelig registrert i forbindelse med ØK-registreringer på 1970-tallet. Kontrollregistrert 2024 i forbindelse med reguleringsplanarbeid for Heggen. Det ble da nyregistrert en gravhaug og to rydningsrøyser.
1966: På berg: Rundhaug. Uklart markert, steinblandet. Uregelmessige groper i midten. Kant i kant med haugen i SV en meget grov rundkamp, 1x0,7x0,7m. I N og S furutrær, i Ø et par einerbusker, ellers gress- og lyngbevokst. D 11m, h 0,7-1,2m. 100m NØ for denne skal det ha vært rester av nok en rundhaug av samme dimensjoner. Ikke gjenfunnet, trolig fjernet.
2025: Gravhaug. Sirkulær. Tydelig markert, klar avgrenset. Tildekket av gress. Bevokst med to høye furutrær i senter og lave/mellomhøye løvtrær i Ø og N-del, samt et mellomhøyt løvtre i SV. Ca. 1,5 meter V for løvtreet i SV, og i avgrensningen av haugen, finnes en over mannsløft tung rundkamp. Det ser ut til å være et søkk eller plyndinggrop i senter av haugen. I N-del finnes en mindre maurtue rundt en råtten trestubbe. Diameter: 11 meter. Høyde 1 meter.
Rundrøys. Klart markert. Bygget av rundkamp. En hel del stein er fjernet. Mosegrodd. D 8m, h 0,75m. Harald Solberg fortalte at røysa kalles "Svenske faltvakta" og den skal være bygd og brukt i krigen 1808. Sagnet forteller at birkebeinerne bygde denne da de ofret munken Skorw fordi han hadde angitt Hoffsbakken. Graven til Hoffsbakken ligger ved "Kislebergmosen" (ca 600m Ø for røysa) hvor de reiste en bauta som seinere ble veltet ut i myra av kirkens menn fordi det stod skrevet at han var en niding.
2023, november: Befaring ved Viken fylkeskommune i nærområdet, i forbindelse med nydyrking. Røysen ble oppsøkt, og var tydelig i terrenget. Geometrien er flyttet ut fra innmåling med vanlig gps (i mobiltelefon), ettersom det ikke var tatt med nøyaktig innmålingsutstyr. Kartavmerkingen ser ut til å passe med LIDAR og virker riktig ut fra forståelsen av terrenget på stedet. Bør likevel måles inn på nytt med bedre egnet utstyr.
Forøvrig mener grunneier at dette skal være registrert som et fort/en festning (men fylkesarkeologen har ikke funnet en slik omtale. Mulig at denne forståelsen har oppstått etter 1808). Røysen virker som en helt typisk gravrøys fra forhistorisk tid.
Fornminne 1-7) Hustufter. Klart markerte. Form oval til firkantet. Lengde 4 m, bredde 3 m, dybde 0,3 m.
Fornminne 8-9) Hustufter. Ligger innenfor nettinggjerde. Runde, diam. 3 m.
Fornminne 10) Hustuft Ligger i feltet av steinaldertufter. Rektangulær, lengde 13 m, bredde 4,5 m. Synes å være fundament for trehus.
Fornminne 11) Hustuft. Ligger nær FM 10), rektangulær, lengde 5 m, bredde 4 m.
Fornminne 12) Hustuft. Ligger lengst NV i feltet. Form oval til rektangulær med steinsatte veggvoller og med inngangsparti foran.
2021: Enkeltminnegeometrier lagt inn for noen av tuftene fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare. Må ellers kontrolleres i felt.
Lengst i Ø og på 128/4: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygget av mellomstor og stor rundkamp og jord. Fra SV-kanten inngravning med mål 8x6x0,3-1,8m. Midt i denne stikker et par større rundkamp og enflat stein med mål 1x0,8x0,3m i dagen. Haugen er bevokst med lyng og gress, store grantrær og noen løvtrær. I S tett einerkratt. D 14m, h 2m. Kalles Dronninghaugen. 40m V for 1, på høydedragets V-brink og på 128/1,2,3,6: 2. Rundhaug. Forholdsvis klart markert, bortsett fra i Ø der den går i ett med skråningen. En god del rundkamp av varierende størrelse stikker i dagen. Sterkt skadet ved graving. Inn fra V, grop, d 5m, dybde 1,5-1,8m. Inn fra N, sjakt, 9x3-4x1-1,8m. Opp på haugen flere mindre groper og forsenkninger. Mot Ø synes det å være fjernet en del masse fra haugen. Haugen er bevokst med furutrær og gress. Bjørk i SØ-kant. D 25m, h inntil 2m. Kalles Kongehaugen. 2-3m Ø for 2: En større ansamling med grov rundkamp og bruddstein. Enkelte av dem kan kanskje stamme fra haugen. Med det er sannsynligvis rydningsstein som er kjørt hit fra den N-forliggende dyrkede marken. 2m V for 1: En mindre forhøyning. D 9m, h 0,3m. Synes å være utgravd masse fra 1. Etter registrering i 2006 ble R77621 beskrevet slik: I skogkanten og delvis i beiteområde på en stor flate på toppen av en bratt sørvestvendt skråning ned mot Hølandselva ligger to store gravhauger. Den ene ligger inne i beitemark, mens den andre ligger i skogkanten. Gravhaugene kan sannsynligvis dateres til jernalder.
1963: Langs Ø-siden av Glomma ble det sommeren 1963 registrert i alt5 steinalderboplasser. De fire N-ligste ligger på 82/3, den Sligste på 92/23. Lengst i N: 1. Liten boplass - Kjelås IV, 9 kvadratmeter, nesten fullstendig utvasket av elva. 5 stk flintavslag ble funnet. 100m SV for 1, i en liten vik: 2. Ditto boplass - Kjelås III. Her gjort flintfunn i en liten, bratt, 7m l glove. Den lille terrassen er dekket av et tyktmose- og torvlag. Boplassen omfatter 7 kvadratmeter. Flintavslag ble funnet under torvlaget, bla en flekkeskraper, 4 flekker og 10 flintavslag. 120m SSV for 2, på en flat terrasse der grunnfjellet her og der stikker i dagen:3. Ditto boplass - Kjelås II. Den ligger på den SØ-del av terrassen langs tre S-vendte glover som munner ut i en grunn,stille vik. Særlig den midtre glove var rik på flint. Boplassområdet er 60 kvadratmeter. Selve terrassen er dekket av et 5-6cm tykt torvlag. Derunder et fett, kullblandet jordlag, 2-8cm tykt som delvis var ganske rikt på flint. Under dette et aurlag der det også ble funnet flint. Funnene omfatter bla 2 flintskraper, 2 eggfragmenter av flekkeskrapere samt en mengdeavslag. Dessuten ble det ved registrering sommeren 1966 i boplassområdets SV-del funnet halvparten av eggparti av øks av lys grålig finkornet bergart, samt fragment av flintskraper og ca 50 avslagsstykker lys grålig - svart flint, herav noen med bruksspor. 70m SV for 3, på en bergrygg som skjærer ut i Glomma:4. Ditto boplass - Kjelås I. Området ligger lunt, omgitt av bergknauser og er 7 kvadratmeter. Her ble under et 10cm tykt torvlag funnet i alt 24 stk flint, deriblant del av flekkeskraper og 3 flekkefragmenter med usikker retusj. 40m SV for 4, i et 10m br skar: 5. Mulig boplass - Kjellegård I. Her ble 2m opp fra vannkanten funnet 2 flintavslag. Bunnen består av grus, kampestein og små gresskledte tuster. Det kan også tenkes av flinten er skyllet hit fra høyereliggende flater, da dette skaret neppe er gunstig som boplassområde betraktet.
2023: Steinalderlokalitet. Lokaliteten strekker seg ca. 275 m, avgrenset av Glomma i V og en ås i Ø. Innenfor denne geometrien skal det ligge 5 mindre lokaliteter hvor det har vært funnet flintmateriale. I dag er det kun NØ og S del som har størst potensial. Flere steder i midtre del er det skrint fjell, samt trolig dypere vann. På 60-tallet lå vannstanden lavere, og i dag ligger nok boplassene under vann. Tidligere i sommer har det vært flom, som har resultert i at hele geometrien har vært under vann. I 1963-beskrivelse var flere av boplassene utvasket av vann. Det er satt opp et informasjonsskilt i S-del som beskriver boplassen.