Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en sandstrand på Ringnesodden er det gjort over 100 flintfunn. Stedet ligger lunt skjermet av en bergrygg i Ø. Funnene er gjort helt nede ved sjøkanten, de fleste i den Ø-re del av stranden. 100m lenger S på en 25m l og 3m br sandbanke som forbinder fastlandet med et lite svaberg, er det gjort ca 15 flintfunn. De fleste på S-siden av banken ved en kampestein som ligger der. Flinten på dette stedet er meget rødere enn den fra Ringsnesodden. Opplysninger v/Kolbjørn Grav, Vestre Grav.
1966: Lengst i N: 1. Rundhaug. Uklart markert. Delvis utgravet fra N. I midten og NV-kanten ligger meget grov rundkamp. I NØ-kanten av haugen 5 store grantrær, noen mindre furutrær, gress og mose. D 9m, h 0,6m. 3m S for 1: 2. Bunnlag av rundhaug. Uklart markert. Midt i synlig et par store stein. Gress- og mosebevokst, litt bringebærkratt, samt løvtrær rundt. D 7m, h 0,5m. I kjøkkenhaven mellom våningshuset og haug 1, 30m S for dette lå tidligere en haug, d 10m. Nå totalt fjernet.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravhauger. Området bærer preg av forstyrrelser, og på 60 tallet sto det en større bygning ca. 20 m Ø for gravfeltet. I dag er dette fjernet, men erstattet av omroting og noe søppel. Enk.1 er tilnærmet fjernet/utgravet. Kun omkransen igjen, og fremstår som en voll. Innenfor vollen finnes flere større steiner. Jf. 1966-beskrivelse skal enk.2 bestå av et bunnlag, men denne viser en tydelig forhøyning i terrenget. Det er noe uklart hvor enk.3 opprinnelig nå, men ifølge beskrivelse er denne fjernet. I dag er gravfeltet bevokst med spredt blandingstrær.
Avflatet sirkulær gravrøys med midtblokk. Røysa er lett synlig og godt markert. Røysa er oppført av hodestor morenestein. Blokken er 1,4m lang og stikker 0,3m over toppen av røysa. Røysa er 7m vid og 0,5m høy.
Kontrollregistrert av Akershus fylkeskommune oktober 2016: Lav, tilnærmet sirkulær gravrøys med midtblokk. Midtblokka er flat, 1,55 x1,1 m stor og ca. 0,4 m høy. Midtblokka er omgitt av rundkamp. Gravrøysa har et litt rufsete preg, har ikke jevnt anlagt stein og det ser ut som noen er flyttet på. Steinene ytterst på gravrøysa er dekket av torv og gress og røysa er derfor noe vanskelig å avgrense. Mål gravrøys: 6,5x5,5 m. Gravrøysa ligger i hogstfelt bevokst med gress og kratt. Terrenget heller svakt mot sør og øst. Gravrøysa har fått ny geometri.
Fornminne 1-2) Hustufter. Ovale, 4 x 3 m, dybde 0,4 m. Klart markerte i terrenget.
2021: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra LIDAR-data og lokalitetsgeometri noe endret for å samsvare.
Minimum 32 ringer. Fremtrådte med ubetydelige vekstforskjeller. Ringene ligger i et 400m langt NØ-SV-gående og opptil 125m bredt belte i raets vestskråning. Området er sterkt preget av seinere tids inngrep, som drenering og det var vanskelig å et klart inntrykk av alle ringene og deres nøyaktige utstrekning. D 5-10m. Registrering ved flyobservasjon. Nr 0.9. E18 prosjektet Vestfold: Det ble i 2006 undersøkt fotgrøfter, hustomter, kokegroper, ildsteder samt flere andre boplassspor som ikke kunne knyttes til huskontekster. Under registreringene (Rødsrud 2002) ble det registrert mulige branngraver, men disse viste seg å være kokegroper. Graver: Det ble avdekket og undersøkt to fotgrøfter på stedet. Fotgrøftene utgjør utkanten av et gravfelt med 32 overpløyde hauger, registrert som vekstmerke ID 77633. Begge fotgrøftene ble snittet med maskin. Det ble ikke gjort gjenstandsfunn. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo S 229 Det ble påvist levninger fra to gravhauger i form av bevarte fotgrøfter. Disse kan ikke dateres, men settes i sammenheng med et større gravfelt, registrert i form av vegetasjonsmerker på det tilgrensende jordet i vest. De mulige branngravene som ble undersøkt viste seg å være kokegroper. Siden kokegroper og fotgrøfter stedvis overlapper kan samtidighet mellom disse utelukkes. Det kan forstås som at kokegropene har vært anlagt i utkanten av gravfeltet og at overlappingen skyldes utvidelse av gravfeltet. En alternativ tolkning er at kokegropene er fra en eldre aktivitetsfase på stedet. Husene: det ble skilt ut to hustomter på bakgrunn av 153 stolpehull. Stolpehullene ligger i to konsentrert områder, et helt nord i feltet og et sentralt o østre del av feltet Det ble skilt ut spor fra en enkel huskonstruksjon tolket som driftsbygning eller uthus i den østre del av feltet. I nordvest ble det skilt ut et treskipet langhus som bestående av stolpehull, ildsteder og en veggrøft. Stolpehullene var kraftige og rektangulære, rundt 0,8 meter brede og 0,5 meter dype i profil. Fagdybden varierte gjennom huset, og ildstedene var plassert i det største rommet. Det ble ikke påvist indre konstruksjoner, og heller ikke veggkonstruksjoner. Grøften som løper langs hustomten må snarere forstås som en dreneringsgrøft som har ledet vannet vekk fra bygningen. Hustomten lå i utkanten av feltet og feltgrensen ble utvidet for å undersøke hele konteksten. I dette området ble det også påvist flere andre stolpehull, slik at den utskilte hustomten trolig er én av flere byggefaser. Resultatene fra undersøkelsen kan dermed belyse den indre organisasjonen av gårdsanlegg med bolighus, driftsbygninger og tunområder. Kombinasjonen kokegroper, graver og hustomter gir et godt utgangspunkt for diskusjoner rundt organiseringen av gårdslandskapet i jernalderen og endret bruk av området over tid. Andre spor etter forhistorisk aktivitet omfatter både strukturer og enkeltfunn. Det ble målt inn 181 strukturer som ikke kunne knyttes til fotgrøfter, kokegroper eller hustomter. Av disse ble 31 avskrevet ved opprensing eller snitting. Av de gjenværende 150 strukturene ble det undersøkt 37 stolpehull, 13 pelehull og 12 nedgravinger. I tilegg til de nevnte strukturene ble det gjort noen enkeltfunn under avdekkingen. Blant disse var en flekke og to fragmenter av flint, som vitner om bruk av området i steinbrukende tid. Det ble også funnet et skår av spannformet keramikk, som dateres til samme tid som hustomter og kokegroper i området. Det ble også funnet et skår av middelalderkeramikk. Funnet antyder at området også har vært i bruk i middelalder. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s. 240 Hvis utgravningsområdet settes i en større geografisk sammenheng, fremgår det at det ligger i et kjerneområde i jordbrukslandskapet da det er flere kjente lokaliteter med bosetningsspor og graver innenfor en radius på 400 meter. Gjerpe, Lars Erik 2008 "Hus, boplass og dyrkningsspor". E18-prosjektet Vestfold, bind 3. Varia 73 Oslo s 225
Lengst i N: 1. Rundhaug. Noenlunde klart markert, steinblandet. På V-sidenav haugen syrinbusker, midt på en flaggstang. Haugen er gressbevokst. D 8m, h 1-1,5m. 6m S for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert. En del stor og mellomstor rundkamp synlig i S, sannsynligvis veltet ut fra haugen. Midt på haugen et rundt steinbord. Rundt haugen rognetrær. D 14m, h 0,2-1,7m.
Rundhaug, noe uklart markert, lett synlig. Bygget av grus og steinblandet jord. Avflatet midtparti, men trolig likevel urørt. Bevokst med gress og enkelte lave busker. 3 stubber i haugens SØ-parti. D 6m, h 0,8m. Kan være noe usikker som fornminne.
Fornminne 1-18) Hustufter. Kvadratiske med avrundede hjørner, 4 x 4 m, dybde 0,4 m. Tuftene er godt markert. Helskog nevner bare de 9 som ligger VNV-ligst i feltet. Ytterligere 9 finnes på gressmarka i ØSØ-delen. Diss 9 site er svakere markert enn de VNV-ligste i feltet.
1. Rundrøys, nå helt utkastet og ødelagt. Mosegrodd. Furutrær omkring. D 4m, h 0,75m. 16m NNV for 1.: 2. Rest av rundrøys, nå bare enkelte steiner igjen i ett lag i en d av ca 1m. Halvparten av 1. ligger i grensen Sverige/Norge.