Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
6 rundhauger på rekke og rad i retning Ø-V. Flere av haugene har meget tydelige kantkjeder. D 7-12m, h 0,5m. Ø-ligste haug ligger 2m N for veien. V-ligste haug ligger mellom redskapsskjul og gjerde.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
På N-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Rydningsrøys.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
1. Rundhaug. En stolpe er plassert på haugen. I NØ er det fjernet masse. D 11m, h 1,5m. 40m V for 1, helt inn til vveiens N-side: 2. Langhaug, orientert Ø-V. L 15m, br 7m, h 1m.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Gravhaug.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
På S-siden av gårdsveien mellom Leine søndre og østre: Steingjerde.
Hulen har åpning mot SV. Foran åpningen er en avstats 5 x 2m, orientert NNØ-SSV, som består av jord. Denne faller nesten loddrett av til kanten av huleåpningen. Hulens bunn er flat og oppfylt av stein, mesteparten nedrast fra taket. Hulen består av to rom, det ytre er 5 x 2m, orientert NØ-SV, h 2m. Det indre er betydelig smalere, 3 x 1,5m, h 1,5m. Fra dettes innerste del går en pipelignende åpning minst 4-5m rett opp. Denne smalner sterkt av, og den siste synlige del er ca 6 x 6cm. Hulens bunn og vegger, særlig i den indre delen er fuktige, den ytre delen som nå delvis er fylt av en del kvist og gress, er tørrere. Mål i huleåpningen: Br 2m, h 1m. Påvist av Edmund Ree, Bassengv 18 a, 1550 Mosss. I foten av hellingen 50m SØ for hulen er en ile, hvor det er rikelig med vann. Kalles Refnesila.
Fornminne 1: Oval tuft, godt markert, ujevn overflate. Dårlig markert forhøyning i midten. Mål: største diam. 10 m, minste diam. 7 m. retning SV-NØ. Vollens største høyde 0,5 m. Fornminne 2: Sirkulær tuft, tydelig markert. Mulig døråpning i S. Mål: diam. 6 m, vollens største høyde 0,4 m. Steinsatt felt i midten, 0,7 x 0,7 m. Lengst i N: Fornminne 3: Rektangulær grunnmur, delvis godt markert. Tydeligst i hjørnene. Mål: SØ-NV 5 m, SV-NØ 4 m. Fornminne 4: Sirkulær tuft, jevn voll. Godt markert. Mulig døråpning mot V. Mål: diam. 5 m, største høyde 0,5 m. 1999: Lengst mot N: Fornminne 1: Hustuft, rektangulær, 5,0 x 4,0 m, orientert SSØ-NNV, bygd opp av stein som er delvis overgrodd av mose og lyng. Mose og lyng også inne i tufta, åpning i VSV, vollbredde inntil 0,3 m, vollhøyde fra 0,2 - 0,5 m, godt synlig og tydelig markert, ikke automatisk fredet. Utenfor hjørnet i SSV ligger det en haug med hodestore og større mosegrodde stein. Det går en sti gjennom tufta i retning N-S. 3 m S for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, oval, 12,0 x 7,0 m, orientert N-S, bygd opp av torv og stein, vollbredde inntil 2,0 m, vollhøyde inntil 1,0 m, forhøyning i midten, lyng og mosebevokst, på vollen i N står det ei middels stor bjørk, godt synlig og tydelig markert. Alder muligens 1800, men helst 1900-tallet, muligens automatisk fredet. Tufta ser noe nedgravd ut. 8 m Ø for fornminne 2: Fornminne 3: Gammetuft, oval, 9,0 x 7,0 m, orientert NØ-SV, bygd opp av torv, vollbredde inntil 1,5 m, vollhøyde inntil 0,2 m, bevokst med lyng, mose, gress og en del bjørkekratt, på og inntil vollen i S står det noen middels store bjørk. Det ser ut som om tufta består av to rom. Arranstein i den NØ-lige delen, alder 1800-tallet, automatisk fredet. 21 m SSV for fornminne 3: Fornminne 4: Gammetuft, rund, diamete 6,0 m, bygd opp av torv, vollbredde inntil 1,5 m, vollhøyde inntil 0,4 m, bevokst med lyng og litt gress, i midten kjennes arranstein, åpning mot V, godt synlig og tydelig markert, alder 1800-tallet, automatisk fredet.
Fjellet stuper bratt mot S og V. På toppen av berget er det en småkupert flate med murer på N-siden. Muren begynner nordvest på kollen, går så i en rett linje til kollen nordøstlige-hjørne, for så å gå i en slak bue mot sør. Den har en lengde på rundt 100 meter. Muren er kraftig i øst, hvor det er slakt terreng. I nord er det en brattere skråning og muren er her mer utrast, og den fremstår derfor som mindre i dette partiet. Murverket består av bruddstein, hvor steinpakningen veksler mellom å være synlig og gjengrodd av mose. Muren er spesielt gjengrodd i sørøst av mose og gress. Inklusiv det som er utrast varierer murens bredde mellom 4,5 meter til over 10 meter. Høyden varierer fra 1-2 meter, målt fra utsiden. Øst for bygdeborgen går det en jordvoll retning nord-sør. Den går parallelt med mur i øst og jordvollen er omtrent 20 meter lang. Det vokser enkelte større furutrær i/ved mur. Ved foten av berget, på Ø-siden av borgplatået ligger en hulvei, br 2m, dybde 0,5-2m. Det går en tursti øst for bygdeborgen.
12 store flyttblokker som står i en ring. Den største steinen måler 1,5x1,5x1m. Avstanden mellom hver stein 6m. Ringens d 25m. Ø for steinringen er de mulig rester av en eller flere tilsvarende ringer. 1992: Ute på åkeren, 30m N for steinsetningen ligger en røys med mange store steinblokker. Kan være steiner som er fjernet fra området.
På relativt flat furumo og ca 15m NNØ for brink ned til Sula: Rund dyregrav med antydning til voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa sterkt gjenfylt. Gran- og furubusker, mose og lyng. Vollens br 2m, h 0,1-0,3m. D 3,5m, dybde 0,3-0,6m. Påvist av Johannes Stakston, 2640 Vinstra.