Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Mot overgangen mellom plantefeltet og skogen finnes en liten NV-SØ-gående rygg, bevokst med smågraner og blåbærlyng. I ryggens NØ-del ligger: Rund dyregrav, klart markert med en 1,2m br, 0,5m h voll, som er tydeligst i S, bevokst med 7 grantrær. Selve gropen har bratte, lyngbevokste sider og består av jord, bunnen er flat med store stein i, dekket med et tynt, gressbevokst jordlag. D 4m, dybde 1,6m. Påvist av Kristian Kvardal, 2636 ØYER.
Ca 10m N for og ovenfor den gamle veien opp til Bekkhusgårdene der, denne dreier VSV-over og noe nedover, på et lite åpent platå i den tettvokste SSØ-hellinga ligger en: En rektangulært steinhelle, kalt Sloehella, delvis skjult av mindre løvtrær. Hella er delt i to, den minste delvis oppå den største. Samlet l 2,5m (ca 2m+0,50m), største br 0,75m, t ca 0,2m. Kant i kant N for hella: En trekantet grop. Bevokst med gress, lyng og mindre løvtrær. Her grov Arnfinn Skoland i 1929, og i den skal det være funnet : C24395: Øks av jern, spinnehjul av kleberstein, skjønt de eldre funnopplysninger stemmer ikke helt bra her. Vikingtid. Ingen haug eller annet synlig gravminne på stedet men noen stein under hella og på nedsiden kan høre til et mulig gravanlegg.
Rundhaug. Klart markert. Noe avflatet. Urørt. Bevokst med grantrær, gress. D 10m, h 1,25m. Ca 12m NØ for haugen går spor etter en NNV-SSØ-gående sti. Opplyst ved Kristian Sverstad, Sverstad gård, Rakkestad.