Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I toppen av den bratte ura: ØNØ-vendt hule. Bunnen heller 30 grader oppover og innover fra åpningen. Hulen deler seg i en V-gående og en SV-gående arm. SV-armen fortsetter oppover i en sprekk med kald luftstrøm. Åpningen er hvelvet i en halvsirkel over flat bunn. Den er fuktig og lite egnet som oppholdssted. Hulens åpning: Br 2,8m, største h 1,7m. Ytre del temmelig jevn h 1,1m, dybde 3m. V-gående arm har h 1m, dybde 0,5m. SV-gående arms dybde til sprekk er 1m, h 0,5m. Påvist av Johannes Nysveen, 2636 Øyer.
Lengst i N kan det har vært en inngang gjennom en svak forsenkning. Herfra løper det en tydelig mur 130m mot S hvor de S-ligste 30 metrene svinger svakt mot Ø. Muren stopper så ved en kløft som fortsetter mot Steens Kalkbrenneri. I kløften finnes en rund forsenkning, d 5m, som synes å være menneskers verk og som kan ha forbindelse med borgen. Langs kløften, på dens SØ-side løper en 135m lang mur i retning SV-NØ på toppen av en naturlig rygg. Det er noe uklart hvilken funksjon denne muren kan ha hatt, sett i sammenheng med de øvrige murene. Hvor denne muren møter selve borgmuren finner vi en tydelig inngang som i et stykke på 15m løper mellom en dobbelt mur. Muren kan så følges mot Ø i en lengde av 100m, og dreier så mot N, hvor vi finner at den er 55m lang. Her stopper den så i et stykke på 10m, men gjenfinnes hvor den løper 60m i retning Ø-V. På denne siden av borgen finnes også en indre mur som følger den sistnevnte del av ytre mur til inngangen i N, hvor de 2 murene synes å løpe sammen. På Ø-siden av den 10m lange åpningen i muren gjenfinnes en indre mur som dreier i en bue mot S i en lengde av 75m. I den S-ligste delen av borgområdet ligger et stort myrsøkk som kan ha tjent som brønn eller vannforsyning.
30m Ø for bekken i en lysning i skogen og ut mot S-kant av et platå i den bratte skråningen: Oval grop orientert Ø-V. Klart markert med lav voll, br 1m. Et grantre i SV-kant av gropa, ellers lyng og mose. L 2,4m, br 1,9m, dybde 0,5m. Terrenget er ravinert med parallelle N-S-gående rygger. Kullgropene 1385 HA4 X01, X02 og X03 ligger på samme rygg. Det kan finnes flere kullgroper i området.
Feltet består av minst 35 vakre rundhauger og 1 trekantet steinlegning. Haugene er steinblandede og for det meste klart markerte, flere med tydelig fotkjede av store rundkamp. De fleste haugenehar spor at roting i toppen, en i feltets SV-lige kant er gjennomskåret av veien til Vansjø. Haugene er gjennomgående 5-15m i tvm, et par hauger mot feltets SØ-lige del er 20m i d. Høyde varierer mellom 0,3-1,5m. Trekanten som ligger omtrent midt i feltet på kronen av moreneryggen er likebenet, har rette sider og steinpakning i det indre. Hjørnene er markert med større rundkamp og peker SSV, NNØ og SØ. Urørt. Sidene er 5m l, grunnlinjen 3m, h 0,3m. 2 av haugene ligger Ø og N for "Torshaug" (3/15) og tilhører denne eiendommen, resten tilhører 3/1.
Feb/april 2018: 32 gravminner funnet og innmålt, en del i februar, resten i april (Csisar/Johansen) da det var snøfritt. Cpos rtk float og fix. Enkeltminner digitalisert inne, men skal være rimelig nøyaktig. Avvik kanskje +/- 1 m. PS! Litt usikkert hvilken som er definert som trekantet steinlegning.
Lengst i N og nærmest villaen: 1. Rundhaug. Noe uklart markert, men likevel forholdsvis tydelig i terrenget. Steinblandet, rundkamp. Urørt. Bevokst med lyng, mose, gress. Et par grantrær i Ø-kanten. D 5,5m, h 0,3m. 4m S for 1: 2. Ditto rundhaug. Urørt. Furu i midten, mindre gran i Ø-kant. D 7,5m, h 0,75m. 18m SSV for 2 og 20m N for villaen gnr 4, brnr 50: 3. Ditto rundhaug. Urørt. Gran i midten. D 6,5m, h 0,5m. Haug 2-3 har markering, byggemateriale og bevoksning som 1, opplyst ved Kristian Strømshaug, Råde.
Gravrøyser. Samlinga består av 3 gravrøyser, lengst mot N: Fornminne 1: Gravrøys, uklart markert, tydelig i terrenget. Oval, orientert NNØ-SSV. Mindre kampestein rundt grava, den største måler 0,45 x 0,25 m. Innsunken i midten. Dybde omlag 0,1 m. Lyngbevokst innimellom steinene. Virker urørt. Lengde 2 m, bredde 4 m. 9 m SV: Fornminne 2: Gravrøys, orientert N-S. Klart markert i terrenget. Ikke innsunken i midten. Stein midt i røysa, lengde 1,3 m, bredde 0,5 m. 1 m avstand til: Fornminne 3: Gravrøys, orientert NNØ-SSV. Uklart markert. Steinring rundt. Inga senkning i midten. Stein 0,2 m over bakken. Lengde 3 m, bredde 2 m.
Morten Bertheussen: 28.10.2016: Befart, beskrevet og innmålt med C-POS (av Jan Berge og Morten Bertheussen) i forbindelse med Hafslunds 132 kV luftledning (Saksnr. 2010/10697). Samme gjelder for gravfelt ID19552 (nå haugene nord i feltet). Feltene ble registrert av Kjellaug Hov, 02.07.1963. Vi hadde problemer med å finne 25 gravhauger sør for jordet og endte opp med 14. Disse ligger i klynger. Flere steder mellom haugene ses groper med opp til 3 m diameter ommgitt av solid voll. Det kan være noen av haugene Kjellaug registrerte? Vi tolket dem uansett som kullgroper eller/og sanduttak til konstruksjon av haugene. Flere steder ses også fordypninger som sikkert er sandtak til haugfyll. Haugene i sør ligger til dels tett og byggerne har ikke i alle tilfellene respektert grensene for andre gravhauger som har mistet litt av sin runde form. Flere av haugene har fotgrøft (de trengte vell sand?) Nord i feltet (tidligere ID19552) sleit vi litt med å orientere oss etter beskrivelsene, i tillegg til å gjenfinne alle haugene. Et par av haugene våre er litt tvilsomme. Løa som står like øst for haug 27 kan være bygd i en gravhaug, det ser i alle fall slik ut. Siden det ikke er noen åpenbar avgrensing mellom gravhaugene i de to feltene ID77730 i sør og ID19552 i nord, ble de slått sammen til ett, under gjeldende IDnr. ID19552 er slettet. De opprinnelige beskrivelsene av feltet ID19552 er kopiert og følger her:
Feltet består av 7 rundhauger. Alle er jord- og steinblandet og gressbevokst. 6 hauger ligger på kulturbeitet og 1 i granskogen. Haugene på kulturbeitet har uregelmessig form og er antagelig også en del skadet. D 8-10m, h 0,8m. Gravhaugen som ligger i granskogen er den største i feltet. Den er klart markert, jord- og steinblandet og bevokst med mose og lyng. Avflatet på toppen, men kan være urørt? D 15m, h 1m. Et vognskjul i feltets NØ-kant står antagelig på en haug. På feltet har tidligere stått ei tjone. I feltets midtre del har det vært en kanstein som i 1917 ble fjernet og brukt til kjelleren i et uthus like ved. Den var 3,5m lang. I muren på en potetkjeller på gården skal være en bautastein, 3,5x 0,9x0,4m. Den ble oppdelt i flere stykker og lagt i muren (ca 1910).
Opprinnelig beskrivelse av ID77730 (nå søndre del av gravfeltet. Feltet består av ca 25 rundhauger. Alle er temmelig klart markert, de fleste har større og mindre spor etter roting i toppen. Haugene ligger ikke konsentrert, men i 2-3 klynger. Gjennom området går en sti med samme retning som bergryggen. Haugene er alle sterkt tilgrodd med trær, lyng, mose og derfor ikke så godt synlig. Den største haugen, som ligger lengst i N og 5m S for dyrket mark er markert med fotgrøft, br 2m, dybde 0,2m. D 10-20m, h 0,6-2m.
PS! Jan 2018: I følge opplysninger fra Landbruksforvaltningen i Moss, Rygge og Råde (M. Jensen) så er den dyrka marka rett vest for gravfeltet «høyda» som grunneier kaller dette. NSB, ved jernbaneverket har tatt ut steinmasser her og fylt tilbake overskuddsmasser fra utbygging av dobbeltspor. Til slutt fylte de på matjord så grunneier kunne dyrke dette. Grunneier har jobbet med dette arealet hvert år siden utbyggingen av dobbeltspor. Dette arealet var et ledd i «jord-kabalen» til NSB, dobbeltsporet tok èn del areal og grunneier fikk igjen dette.
To steinsettinger, løsfunn av to steinøkser og en ferdakiste fra 1700-tallet. 1.(enkeltminne_2): Rund steinsetning. Sterkt ødelagt. Består av rundkamp, to steiner, h 0,9 og 0,6m står igjen, henholdsvis i Ø og V. En tredje stein er ramlet over ende. Ved V-steinen spor av "fotkjede" av stein i markhøyde. Det indre er noe høyere enn terrenget utenfor. Den tredje steinen ligger på brnr 1. D 8-9m. 2.(enkeltminne_3):Kant i kant og Ø for foregående har det ligget en rund steinsetning som nå er sterkt ramponert. 3-4 rundkamp på N-S- og Ø-siden er synlige. Løs stein fra jordet er kjørt opp her. Var mindre enn foregående steinsetning, opplyste Granum. En del av ringen ligger på brnr 7. Tvm 7-8m. Sørli og Granum ønsker å fjerne de to steinringene eller å få dem restaurert. På brnr 7 (på jordet S for husene på brnr 1), er funnet kokegroper. 3.(enkeltminne_4):Nå avdøde Peder Askerød, de nåværende eieres bestefar, fant ca 1920 en "plankekiste" utvendig trukket med skinn, og med tvert avskårne ender. Den var lenger enn en vanlig kiste. Stokkebåt? Opplyst september 1968 ved nå pensjonert lærer Aslaug Nordal, som har sett kisten. Hans Granum opplyste 11.09.1968 vedrørende funnet at det antagelig ble funnet i en stor haug - gravhaug? - 15-20m S for rv 118 og en 30m Ø for gårdsveien til Sogn (8/1,2). På området består jordsmonnet av lettbrukt sandjord, 30cm tykt, herunder leire. Funnet ble gitt til Tomb jordbruksskole. Det er 1700-talls ferdakiste. Besiktiget 16.09.1968. 4.(enkeltminne_1): 100 m V for våningshuset på 7/7 og i dyrket mark tilhørende dette bruk finnes en utekjeller. Ca. 1960 fant Granum under jordarbeide 25m V for kjelleren en steinøks uten skafthull som han ga lærer Søren Roer for at denne skulle gi øksa til bygdetunet. 100m SØ for foregående funn fant Granum, også under jordarbeide, eggstykke til en skafthulløks. Ikke tilvaretatt.
Feltet består av ihvertfall 9 rundhauger. De fleste tydelig opplagt på fjell. Uklart markerte. Til dels nedtråkket av kreatur. Nesten alle bærer spor etter graving i toppen. En haug nokså langt N i feltet har en svær grop, d 2m, dybde 1m. Denne er gravet opp ca 1915 av Kristian Sverstad. Intet ble funnet. Nr 6 i ØO s 71 f som er beskrevet som en vakker liten haug, er idag så nedtråkket at den knapt er synlig og uten skikkelig avgrensning. Haugenes d 5-11m, h 0,2-0,7m.