Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På S-sida av en Ø-V-gående morenerygg, nesten på toppen, like inntil og Ø for N-S-gående sti: Blæstergrop. Klart markert og tydelig i terrenget. Gropa har voll, bratte vegger og tilnærma firkanta bunn. Muring i S- og V-veggen. Kull i vollen. Lavest i N, mellom 5 og 10cm. En senkergruppe med gran i NØ på vollen. D 4m, dybde 1,2m. Vollens br 0,8-2,5m, h 0,1-0,5m. Kilden; Sverre Øverby, har funnet slagg her.
1.Rundhaug. Uklart markert. Består antagelig av bare bunnlaget. Gresskledd. Stor furu i midten. D 8m, h 0,25m. 2.I følge Ludvig Berg skal det på gården Berg ha blitt funnet en ringbrynje under høykjøring i ca. år 1900. Funnstedet ligger ca. 70 m sør for bedehuset "Betel". Det er ingen haug eller røys på funnstedet, funnet under flatmark. Brynja er tapt.
Beskrivelse fra lokalitet:
Gravrøys, nå umulig å fastslå form. Meget dårlig markert og bevart. Byggemateriale hovesakelig rundkamp rundt "mannsløft". Røysen er sterkt forstyrret med tydelig utkastet stein i NØ. Sannsynligvis bare bunnlaget igjen. Lav, lyng og furubevokst. L NØ-SV 4m, h 0,2m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rest av gravrøys.
Rundhaug. Noe uklart markert, særlig i V, men tydelig i terrenget.Vid grop i haugens Ø-del, d 2m, dybde 0,4m. Lyng og gress, enkeltstående grantrær i S og Ø-del. D 10m, h 0,9m. Påvist av eieren Nils Kopperud, Rakkestad.
Tuften som er einerbevokst langs vollene er bra markert i V og N, ellers dårlig. Lengde 8 m N-S, bredde 3,5 m. Ca. 20 cm fordypning. 1 x 1,5 m. Vollene er opptil 1 m bred og 10-20 cm høy. Døråpningen lot seg vanskelig finne p.g.a. frodig einervegetasjon. Men denne var sannsynligvis mot Ø. Fra tufter i Ø-kant går en til å begynne med bra markert sti i retning Ø-ØNØ. Til å begynne med er det en fure i terrenget, siden markerer bare en voll stiens øvre kant. Stien forsvinner etter ca. 15 m. Stien er bevokst med gress og mose.
Lengst i N: 1. Rundhaug. I N klart markert, lagt på berget. Bruddstein i dagen flere steder. Haugen ser urørt ut. Bevokst med lyng, gress, gran, furu og bjørkekratt. D 8m, h 0,5m. 3m SØ for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. Antydning til fotgrøft i S og V.Mye bruddstein i overflaten, som er ujevn. Urørt. Gressog lyngkledt, furu og løvtrær. Revefelle satt i haugens V-del. D 10m, h 0,8m. Kant i kant og VSV for 2.: 3. Do rundhaug, nå nesten helt fjernet. Herfra skal ha vært kjørt en mengde stein i 1920-årene. Nå består haugen av en del stor rundkamp og bruddstein, samt noe jord. Anslått tidligere d ca 9m, nåværende h ca 0,4m. 15m S for 3.: 4. Rundhaug. Delvis klart markert. I S en stor grop, orientert Ø-V l 3m, br 1,5m, dybde 1m. Mye stein og en helle er synlige i denne. Hellens synlige mål: 0,75 x 0,7 x 0,2m. Her ble funnet nok en helle med innhuggede tegn som nå er ødelagt og knust som veifyll. Haugen er lyng- og mosebevokst, furu og gran i utkanten. D 10m, h 0,7m. Kant i kant og SV for 4.: 5. Do rundhaug. Forholdsvis klart markert. Noe nedsunket i midten, antagelig gjenfylt grop. Sparsomt bevokst med enkeltstående gran- og furutrær. D 9m, h 0,8m.
Da potetkjelleren som ligger på dette sted, ble bygget under krigen 1940-45, fant man en del murrester, som menes å være fra Tesal(a)kirken. Arbeidet ble bla utført av eieren, Kåre Fensbekk, Råde. Arkitekt Håkon Christie, Riksantikvaren har foretatt undersøkelser på stedet senere. Ivar Bruun, Fredrikstad skal også ha foretatt oppmålinger på stedet. Ved undersøkelser som ble foretatt i 1952, viste det seg at bygningens utvendige SØ-hjørne var bevart i en stens-høyde. opplysning av riving av murer på stedet i 1920, sannsynliggjør at kirken har stått her.
2016: Gravfeltet består av 6 gravhauger. Det er anlagt på en fjellrygg som strekker seg fra nordøst mot sørvest. Det største gravminnet ligger på det høyeste punktet, og er en gravrøys. De andre gravminnene er tolket som gravhauger, men noen av dem er svært steinblandete. Samtlige har en høyde på mellom 0,3-1 meter, og omkretsen varierer fra ca. 6 meter i diameter til i overkant av 12 meter. Samtlige mål må tas med forbehold, siden gravminnene kun ble synfart.
Innenfor og i nærheten av gravfeltet er det nyere tids aktivitet. Heimevernet har bygd flere «bunkere» både på fjellryggens østre og vestre side. I tillegg er det flere steinbrudd i fjellets østre kant. Denne aktiviteten kan ha fjernet gravminner på fjellryggen.
1963: Feltet består av 7-8 rundhauger. Alle er jord- og steinblandede og med krater i toppen. Gressbevokste. D 7-10m, h 0,8-1,5m. NB! 1968: Antagelig fjernede hauger i feltets V-del. Fjernet av Sivilforsvaret.
1916, Ø.O.; "6-9- Ca. 100 m syd for husene, på et fjell, 4 hauger, ca. 5 m i diam".
Fangstgrop.
1973: Oval dyregrav 1 m høy. Steinmuring i bunnen. Lengde Ø-V ca. 3 m, br 1,8m, dybde 2m.
2012: Fangstgroplokaliteten ble befart av Anne E. Skullerud fra ØFK og med Nils Nilssen som kjentmann 02.07.2012. Fangstgropa ble ikke gjenfunnet. Mulig at gropa har blitt fjernet ved anleggelse/utvidelse av skogsbilveien.
Feltet består av opptil 6 rundhauger. Alle er jord- og steinblandede. 3 av haugene i feltets Ø-del og høyestliggende i terrenget er de største. Den største av disse har en tydelig forsenkning i toppen. Gårdens tidligere eier fortalte at dette har oppstått i løpet av de siste 30 år uten at noen har gravet i haugen. De mindre haugene ligger i feltets V-del og mellom de store haugene. De fleste haugene ser ut til å være urørte. Gressbevokste. D 5-12m, h 0,4-1m.