Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1963: Rester av røys, antagelig opprinnelig rund. Uklart markert, bygget av små til mellomstore bruddstein og noe rundkamp over en NNØ-SSV-løpende glove i fjellet. Av røysen er bygget en varde av nyere dato. Som benk ved vardens S-side brukes en hellestein, l 2m, br 0,8m, t 0,2m. Vardens mål: 3x3m, h 1,5. Rundt varden ligger restene av røysen. D 11-12m, h 0,2m.
2025: Gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Kraftig omrotet og noe utkastet. Det finnes en heller ved røysa i S-del, men denne er knekt i to. Tildekket av noe barnåler. Ubevokst, men det vokser noen mellomhøye furutrær i avgrensningen i N, Ø og SØ. Oppbygd av hodestore og noe tyngre steiner, men også knyttnevestore steiner som ser malplassert ut. Røysa ser ut til å være forsøkt tilfeldig rekonstruert til en sirkulær røys, men bare preg av kraftige omroting og plyndring. Det er plassert et infoskilt Ø for røysa. Noe mindre diameter enn 1963-beskrivelse? Diameter: 7 meter. Høyde: 0,3- 0,5 meter i.
I dalsiden ca 5m fra et steingjerde i granskog i den småkuperte hellingen: Rund kullgrop. Klart markert med en 1,5m bred voll mot S der bakken heller. Prøvestikk viste mye kull i og omkring mila som ligger under en stor gran. Bevokst med lyng, gress og einer. D ca 2,25m, dybde ca 0,40m.
Fangstgroplokalitet med tre fangstgroper.
1972: 50m V for Marisetra, i S-vendt jordbakke i enden Gravermose: I Rund dyregrav, ganske meget gjenrast. D 2,5m, dybde 1m. 200m Ø for Marisetra, ved gammel sommervei mellom Stangebrøt og Røvassdammen og med 25m's avstand i retning Ø-V: II 2 ovale dyregraver. L Ø-V 2,5-3m, br 2m, dybde 1,5m. Ligger i NØ-siden av morenebank. I Ø-hellinga mot Røvannet, 100m V for Røvassundet, skal det ligge 3 dyregraver. Disse 3 er nå (2011) en del av ID 144191.
2011: Fangstgropene befart og innmålt 05.10.2011. Lokaliteten består av tre fangstgroper.
1.Fangstgrop, ligger ca. 60 m vest for Marisetra. Oval fangstgrop i den ytre formen med kvadratisk/oval nedgraving. Vollene en del sammenraste (mye inn/ned i selve gropa) og lite markerte, den NV-vollen er nesten borte. Den ØSØ-vollen er trolig kjørt over (og dermed fjernet) av tidligere tømmeruttaksvei. Ytre dm 6,70 m, indre dm 3,50 m (målt NNØ-SSV) og høyde 1,40 m. Med jordbor ble det påvist at gropa trolig er ca. 1,0 m dypere (sammenrast). Selve nedgravingen (bunnen) er tilnærmet oval, 1,60 m i dm. Det er noe stein i vollene.
2.Fangstgrop, ca. 85 m Ø for Marisetra. Treskilt med teksten "Dyregrav". Oval grop med rektangulær nedgraving. Tydelige voller, noe utflytende i NNV. Ytre dm 7,30 m, indre dm 3,0 m (målt NNØ-SSV) og høyde 1,80 m. Selve nedgravingen er rektangulær med målene 1,60 m (NNØ-SSV) x 1,20 m. Nedgravingen består nærmest av et steinkammer, synlige stein langs hele bunnen, også opp langs veggene i gropa.
3.Fangstgrop, ca. 180 m Ø for Marisetra. Beliggende ytterst før terrenget heller nedover mot N. Oval grop med klar rektangulær nedgraving. Ytre dm 7,50 m, indre dm 3,50 m (målt N-S) og høyde 1,60 m. Selve nedgravingen er veldig synlig rektangulær med målene 2,20 m (N-S) x 1,0 m. Nedgravingen er bygd opp av stein.
1997: Befart i forbindelse med skjøtsel av gropene 07.05.1997. Deltagere var Anne-Sophie Hygen (ØFK), Nils Nilssen (Jeger-og fiskerforeningen), Roy Haugen (Rådmann), Tormod Kleiven (kulturavd.) og Ann Kristin Steffenstorpet (miljøavd.). Det ble bemerket at stolpene med "Dyregrav" må flyttes ut av sirkingssonen.
Lengst i N: 1. Steinlegning, rimeligvis rund. Noe av fotkjeden synlig i SV. Urørt. Anslagsvis tvm 5m. 1968: Tegner seg kun som en lav forhøyning, kun 2 stein synlige. 6m Ø for 1: 2. Rund steinsetning. Består av 10 blokker, hvorav 5 står, avstandmellom steinene 2-3m, steinh 0,8m, br 0,5m. Det indre tettpakket med mindre rullestein, pakningen strekker seg 1m utenfor NNØ-kanten. Forsenkning i midten. D 9m. 10m S for 2: 3. Ditto steinsetning. Består av 7 blokker, opprinnelig nok 9-10. 5 av steinene står, avstand mellom dem 1,5-2m, h 0,5-0,65m, br 0,4-0,7m. Steinpakning i det indre som 2. Urørt. D 9m. 5m V for 3: 4. Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Grop i toppen. D 9m, h 0,4m. 1968: Torv fjernet i S-kanten og denne en del ødelagt. 15m SØ for 3: Tilsynelatende uregelmessig steinansamling. Tett bevokst med gran. Størrelse og karakter vanskelig å avgjøre. 1968: I villavei. Fjernet. Mellom 2 og 3: Tydelig hulvei, br 1,5-2m, dybde 0,2m. L Ø-V 100m. ØFK
ØFK 2015: Lokaliteten er tilrettelagt ved skjøtsel og informasjonsskilt. Pilegrimsleden går gjennom gravfeltet.
ØFK august, 2019, Csisar: Ca. 25 ØNØ for steinsetning enkeltminne 2 ligger den en lav haug med søkk i midten som kan minne om en gravhaug; d ca 8m, H 0,3. Bør sjekkes nærmere.
Åkerareal som ligger på en tange Ø for bekken. Vanskelig å avgrense. Røyser og del av et steingjerde i Ø, røyser i NØ-delen av feltet, ved sti som fører inn mot bekken.
Rundhaug. Forholdsvis klart markert, toppet. Vid grop i midten, d 3,5m, dybde 0,4m. Ingen synlige stein. Bevokst med gran og tett løvkratt. D 12m, h 1,2m. Haugen er vanskelig å se i terrenget pga den tett vegetasjonen.Etter registrering i 2006 ble R77777 beskrevet slik: På en flate på en nord-sørgående morenerygg ligger en gravhaug. Haugen er rund, 12 m i diameter og 1,2 m høy. Klart markert i nord og øst, mer utydelig i sør og vest. Vid grop i toppen, 3,5 i utstrekning og 0,4 m dyp. Består av jord og få eller ingen stein. Det er flere grevlinghi i haugen. Den er bevokst med høye løvtrær, kratt og gress. Haugen ligger 10 m nord for kanten av åkeren på toppen av en nordsørgående morenerygg som stikker ut som en liten odde mot nord. Gravhaugen kan sannsynligvis dateres til jernalder.
1966: Rundhaug. Temmelig klart markert. Steinblandet. Opplagt på en bergknatt som er synlig i haugens V- og N-side. Urørt. Lyng og enkeltestående grantrær. D 12m, h 1m.
2026: Gravhaug. Tydelig markert, klar avgrenset. Se tidl. beskrivelse. Stor og dominerende, og kan muligens minne om natur. Grunnet frost er det utfordrende å undersøke om det er berg like under torva. Forhøyningen er jevn og fin, med unntak i V-del hvor det går brattere ned. Tildekket av mose, samt noe lyng. Bevokst med flere høye grantrær. I NØ-del finnes det en trestubbe. Diameter 12 meter. Høyde: 1,5 meter
På en liten gresskledt grusholdig avsats i terrenget har Forsvaret bygget en skyttergrav. I massen som er kastet utover og omkringskyttergraven ble det funnet 3 flintstykker, av disse 1 flekkelignende avslag, og 1 kvartsbit. Aks.nr. 89/179.
Lengst i Ø og på 66/7: 1. Rund steinsetning. Består nå av 10, opprinnelig antagelig 15 steiner. En del stein som har ligget i umiddelbar nærhet er kjørt inntil av Harald Borgebund. Bevokst med bjørk, rogn, bregner, lyng og gress. En del mindre stein under gresset. Steinenes h 0,2-0,5m. Steinsetningens d 8m. 50m V for 1 og på 66/7: 2. Rund steinsetning. Består nå av 3, opprinnelig antagelig 5 steiner. De 2 manglende steiner er antagelig benyttet tilkantstein til den gamle "Kongevei/postvei" som går ØSØ-VNVover 10m S for steinsetningen. Nær sentrum er det gravd et hull (temmelig nylig). Bevokst med furu og lyng. Avstand mellom steinene 2m, h 0,5-0,76m. Steinsetningens d 4m. 20m V for 2 og på 65/1, 66/1 : 66/7: 3. Rund steinsetning. Består nå av 12, opprinnelig antagelig 17 steiner. 8 steiner står, resten er veltet. De manglende steiner i Ø og V. I N en liten skrent, antagelig etter sandgraving. To av steinene er glidd noe ned der. Bevokst med bartrær og lyng. Man kan kjenne stein under torven. Avstand mellom steinene 1m, h 0,55-1,2m. Steinsetningens d 8-9m. Delet mellom Borgebråtan og Borge går SSV-NNØ over steinsetningen. 2m V for 3, og på 65/1 og 66/1: 4. Rund steinsetning. Består nå av 11, opprinnelig antagelig 15steiner. 8 steiner står. I N en liten skrent og en grop, antagelig etter sandgraving. 4 av steinene er glidd ned der. Bevokst med barskog, rogn og lyng. Avstand mellom steinene 1-1,5m, h 0,5-2,3m. (Høyeste stein veltet, men hele steinen synlig.) Steinsetningens d 9m. 0,8m V for 4: 5. Stein, fast i jorden. Har mulig tilhørt en steinsetning. Rett V for steinen synker terrenget brått, mulig pga sandgraving. Nedenfor ligger 4 store heller av samme type som steinene fra steinsetningene lenger Ø. H 0,4m. For alle steinsetningene gjelder det at de manglende steiner kan ha vært benyttet til kantstein til "Kongeveien" rett i S. 3 og 4 ligger i sin helhet på Borge østre. 20m SV for 5: 6. Bautastein. I NØ og NNØ 2 hull. I V 1 hull. Kan være sporetter fjernede stein, i såfall har de dannet en sirkel. Imidlertid er det adskillige steder i terrenget gjort prøvestikk for sandgraving - hullene kan skrive seg fra dette. Steinens smalside orientert NØ-SV. Br 0,6m, t 0,5m, h 1,35m.
April 2026, begaring TC, ØFK: Gravfelt kontrollregistrert og innmålt. Tilstand egentlig ganske lik som skissert i beskrivelse. Friområdet har kanskje grodd mer igjen de siste årene, der en kan se litt spredt søppel og hageavfall i området. Beskrivelsene av falne steiner, sandgravng o.l. stemmer fortsatt greit.
Langaktig røys. Uklart markert. Lagt på en bergkolle og delvis rast ned fra denne mot SV. Bygd av bruddstein. Urørt. Noe mosegrodd. L NØ-SV 3m, br 2m, h 0,3m. Ligger kant i kant med den gamle kløvveien til Halden. (sml 1269 J10 R01 og R02). Kan være noe usikker som fornminne.