Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samisk boplass.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Gåetie-sijjie - gammetuft - med tydelig voll, 5 m i diameter og ildsted med kullrester. En stor stein nedenfor boplassen kan være rullet ned. Det er ikke kjent hvem som har bodd her. Tuften ligger ca. 200 m sør for lokalitet 119589.
Beskrivelse fra lokalitet:
Samleplass for rein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Giedtie-aevjie - gjerdeplass på ei stor og jevn gresslette med store bjørker. Mot vest ser det ut som det har vært 2 boernh - melkekjellere - som reven senere har gravd ut på den ene siden. Informanten Bengt Jåma sier at han har hørt av sin far Bengt Jåma at det har vært gjerdeplass her.
På hele Ø-delen av toppartiet: Rundrøys, klart markert og meget tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor bruddstein. Midtpartiet utkastet mot kanten, men det ligger fremdeles flere lag stein i bunnen. Steinene ubetydlig mosegrodd. Eik i midten. D 15m, h 0,5-1m.
Lokaliteten består av 1 grav og 49 strukturer av boplasskarakter som 1 renne, 24 potentielle stolpehull og 13 kokegroper samt 6 tvilsomme strukturer og 5 kulturlag. Strukturbeskrivninger og plantegninger finns i rapporten fra Opplands fylkeskommune (Pettersson 2008)
Beskrivelse fra lokalitet:
En kullgrop beliggende i sørvendt li
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgrop, beliggende i sørvendt li ovenfor rv 15, øst for svakt, vått søkk. Spredt furuskog, med noe ungbjørk og einer omkring gropa. Gropa har markert nedgravning, med voll i søndre del. Noe ujevn form, bolleformet bunn. Noe stein i vollen, samt en stor stein utenfor gropa i vest.Noe vått nedi gropa. Kun påvist spor av kull. Ytre diamter ca 2,6 m, indre diameter 2 m, dybde ca 0,5 m.
I den utvaskede sonen ligger små slaggbiter og leirforinger. Dette laget fortsetter mot N inn under torvlaget. Anlegget kan derfor ligge intakt under torva.
På høyeste pkt på øya: Rundrøys av middelsstor og stor rundkamp. Helt entydig markering. Bart fjell sees langs hele kanten. Meget lett synlig. Avrunda profil. Midtpartiet utkastet til bunns og bart fjell sees i et rundaktig parti på ca 1 kvadratmeter. Noe stein rast ut i SØ-sida langs lite skar og en del stein ligger i flukt med SV-sida. Ingen vegetasjon. D 6m, h 0,8m.
I S-kant av et lite skogholt: Rundrøys. Klart markert fra NV-Ø. Tydelig i terrenget.Noe avskåret i S-kant. Hodestore rundkamp sees i midtpartiet hvor det er en forsenkning, d 2m, dybde 0,3m. Bevokst med løvtrær, overgrodd med gress og kratt. D 10m, h 2m fra Ø.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokaliteten omfatter en større struktur som trolig dreier seg om en form for nedgravning/ kulturlag, og da mulig hustuft. Det ble imidlertid ikke funnet gjenstander eller andre etterlattenskaper annet en noe skjørbrent stein og kull i et begrenset område, samt moderne tegl på overflaten. Derimot ble strukturen radiologisk datert og havnet ut fra disse resultatene i spennet mellom 1030 - 1260 e. Kr., altså overgangen vikingtid (793 - 1050 e. Kr.) til tidlig middelalder (1050 - 1200 e. Kr.).
Beskrivelse fra Enkeltminne:
F1: L:10m, B: 3,5m, D:15-25 cm. Oval-avlang struktur orientert nord-sør, som består av blåsvart, brun humusblandet leire, samt noe silt. Massene er svært ¿feite¿ og inneholder rimeligvis en stor andel humus. Enkelte steder er det også større konsentrasjoner av brune løse masser, trolig av forråtnet tre. I sørøstlig del av strukturen er det en samling av skjørbrente stein (ca. 15 cm), samt noe kull. Det er i tillegg registrert enkeltliggende stein av samme typen nedover i strukturen. Det var fra denne konsentrasjonen den daterte kullprøven ble tatt. I tillegg er strukturen preget av generell utbredelse av små røtter som vanligvis preger en typisk skogbunn. Det ble funnet en teglbit i overflaten av strukturen, men den kan stamme fra matjordslaget. Ukjent funkjson, mulig tuft.