Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. Klart markert. Antagelig steinblandet. Forsenkning i toppen, men trolig likevel urørt. Bevokst med gran, lyng og gress. D 5m, h 0,5-0,6m. Kan være naturdannelse og derfor tvilsom som fornminne.
1968: 1 gravrøys og rester av flere. I feltets NØ-re ende en stor, sannsynligvis rund røys. Klart avgrenset og tydelig markert i V, N og Ø, selv om noe stein er rast ut i NØ, på NØ-ligste og høyeste punkt på bergryggen, røysen ligger på S-kanten av knaus som er bratt i N. Tydelig i terrenget. Bygd av for det meste forholdvis stor rundkamp og noe stor bruddstein. Steinene er gjennomgående større enn løftestein og lavgrodde. Røysen er noe mosegrodd med einerkjerr i Ø-re del. Mot SV er store mengder stein utrast, særlig i S-lige del og steinen danner her nærmest en fortsettelse i SV-lig retning. D 5m, h 1m. Utrast mot SV 7m. Vel 1m SV for den utraste steinen et jevnt lag stein, noen steder noe høyere, men gjennomgående ikke over 0,3m h, i 5m's br.NV-SØ som et belte 16m i SV-lig retning. Røsslyng og trær innimellom. Røysen er kjent som "varde" i omegnen og blant andre eieren på Andersrød (91/5) vet at det tas stein herfra til fyllmasse ved den store byggevirksomheten i området. Det kan ikke utelukkes at dette har vært ei langrøys, 5m br og 30m l.
2025: Gravfelt, inkluderer 2 gravrøyser og 1 bygningsrest. Den dominerende røysa (enk.1) finnes på høyeste punkt i NØ, og er kraftig forstyrret og utkastet i S. Det ligger en røys (enk.2) i SV, tolket som gravminne. Mellom enk.1 og 2 ser det ut til å være en rektangulær grunnmur (enk.3). Trolig har det stått en nyere tids bygning her, og i dag ligger bygningsrest og enk.2 innenfor eiendom 91/50. Lokaliteten er avgrenset av skråning/stup i NV og SØ, med god panorama utsikt. I dag er det tett skog som hindrer syn i retning N og V.
På en smal NNØ-SSV-gående morenerygg, tvers over denne og på brink ned mot Jora i V: Rund dyregrav, klart markert med voll. Tydelig i terrenget. Gropa litt gjenfylt, noe utgravet i retning Ø-V. En furu midt i gropa, ellers gras, lyng og mose. Vollens br 2m, h 0,1-0,5m. D 3-4m, dybde 1,7-1,8m. Påvist av Hans Jordalsløkken, 2640 Vinstra
Antagelig opprinnelig rundhaug. Uklart markert. Steinblandet. Forsenkninger i toppen. Røysa ligger 2-3m fra V-kanten av bergryggen og ved foten av denne ligger en hel del stein som kan ha kommet fra haugen. Bevokst med høye trær, lyng. D 8-10m, h 0,3-0,4m. Kan være overtorvet rundrøys. Ad fornminnene 1515 Q14 R03,R04,R05,R06: Fram til ca 1870 gikk den gamle ferdselsveien langs dalsøkket SV for Orkællåsen der fornminnene ligger.
Gårdshaugen som er 70 m lang NV-SØ og ca. 40 m bred, skjæres tvert av en kjerreveg, retning NØ-SV. En kan merke en svak forhøyning og eieren på brnr. 7 sier at svartjordlaget er vel 1/2 m dypt. Han hadde også funnet krittpipebiter, søkkesteiner og en tranlampe av kleberstein. Gårdshaugen er bevokst med eng. Havnemulighetene er gode nede ved fjorden. Ved befaring foretatt av Olav Sverre Johansen 16/6-73 innkom følgende gjenstander gitt som gave av Brun Olsens enke: Dolformet gjenstand av hvalbein. Vevlodd av kleberstein Et helt og et fragmentarisk fiskesøkke av kleberstein. Hun kunne opplyse at dybde på svartjordlaget var hele 2 m. Dette var konstatert ved graving av en vannledning. Sønn av Brun Olsen, Olav Kyrre Olsen, står nå som eier av 40/7.
Rundrøys. Godt markert og bevart. Bygget av rundkamp, hovedsakelig under mannsløft. En del utkastet stein, vesentlig i NØ, forøvrig synes røysen å være urørt. Bevokst med blomster, nesle, gress og tett heggekratt, særlig på toppen og i N og Ø, ellers naken. D 15m, h 2m.
Lengst i NNØ og på høydedragets N-pynt og lagt over berget: 1. Rundrøys. Temmelig klart markert, av nokså stor rundkamp. Sterkt overtorvet. Toppen helt flat. Urørt. D 12m, h 1,5-2m. Kant i kant og S for 1 og forbundet med denne med en 4,5m br, 0,5m h "bro": 2. Ditto rundrøys. Sterkt overtorvet. Toppet. Fra V-siden mot midten er fjernet masse. D 14m, h 2m. 3m SSV for 2 og litt lavere: 3. Ditto rundrøys, men N-kanten forholdsvis uklart markert. Sterkt overtorvet. Urørt. D 10m, h 0,5-1,75m. 9m VNV for 3:4. Langrøys. Klart markert med flat topp. Kan også være 2 rundrøyser som går helt i ett med hverandre. Helt overtorvet. Urørt. L NNØ-SSV 16m, br 8m, h 0,5m. Alle røysene unntatt kanskje nr 4 er bygd rundt mindre bergkoller og virker derfor høyere enn de er. Alle er bevokst med furuer og einer samt gress og bregner. 29.12.11: Tilstand uforandret, og beskrivelsene er bra.
Nicolaysen skriver: "Ret i syd for gaarden Hegglands huse laa der i en række fra vest til syd en rund haug, en langhaug og en rund haug, alle urørte". Han mener kanskje her. På N-brinken av terrassen: Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord og stein. Forsenkning i midtpartiet, d 4m, dybde 0,3m. Rogn, bjerk og gress. D 10m, h 1m. 3m NV for sentrum, delestein mellom eiendommene.
Fornminne: Boplass. Boplassfunn. Herfra stammer Tilv. 1960/65, søkkestein med fure, laga av en rullestein. Funnet under jordarbeide, ca. 17 m o.h. Det lå ca. 0.3 - 0.4 m dypt i myr, helt nede på fast grunn. Her ble også iakttatt flere ildsteder, samt store dunger med skjell. (Fortalt av Ivar Volden). Stedet ligger rett nedenfor helleristningsfeltet, R1 J8.