Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rund røys. Klart markert, bygget av stor - mellomstor bruddstein. Røysen er meget utrotet og tydelig gravd i, spesielt i den NØ-re del. Der er to tydelige groper i steinmassen. De er begge gravd helt ned til berget. Lengst i S grop, temmelig uregelmessig, d 2m, dybde 1,5m. 2,5m N for foregående, d 1m, dybde 1,1m. Ellers er det spredte forsøk på utgravninger andre steder i røysen. Omkranset av furutrær. D 14m, h 1,5m. I NØ er det antydning til steingjerde.
1. Tykknakket, svakt tverregget øks av melkehvit flint, fint slipt over det hele, noen huggearr ved nakken. Synes noe vannrullet. 2. Flekkepil av brunlig flint, tangen retusjert på undersiden, odden avbrukket. 3. Flekkeskraper av svart flint, retusj i den ene enden, bruksspor ? langs de øvrige 3 sider. 4. Ubearbeidet flekke av melkehvit flint. Se skisser M 1:1. Funnet under jordarbeid på ovennevnte lokalitet. Flintstykker påtreffes ofte på dette jordet. Stedet ligger lunt til og er skjermet av åsdrag mot NV og NØ.Her finnes etter all sannsynlighet en boplass fra yngre steinalder. Funnene oppbevares på gården. April 2009: Uklart om markeringen på kartet viser boplass. Dette ligger i dag i dyrket mark, og grunneier kjenner ikke til at det er gjort løsfunn i dette området. Ellers er det gjort mange funn på og rundt gården de siste tiår, men ingen i dette området. Se forøvrig ID 127168.
Lengst i N, på platåets NØ-brink: 1. Rundrøys. Klart markert. Avflatet på toppen hvor mye bruddstein stikker i dagen. Bevokst med mose og lyng samt noen gran- og furutrær. D 13m, h opptil 1m. På en knaus ca 40m S for 1.: 2. Rester av røys - opprinnelig rund - bygget av bruddstein. Mose og lyng vokser i røysen. D anslagsvis 6m, h 0,2-0,4m. Utsikt ned mot en arm av Glomma.
Fra befaring v/Unn Omberg 8. - 9.7.1983: På en høyde N i det reguleringsområdet som er planlagt til boligfelt ligger 2 gammetufter. Tufteområdet dekker det meste av haugen. Hus 16 som er planlagt på haugen kan ikke plasseres her uten å ødelegge den gamle gården. (Tfutene står avmerket på den oversiktsplanen som er vedlagt reg.planen, og er dermed kanskje for mye til å bli bevart? ( Se ellers reg. på ØK.skjema.)
2 runde dyregraver. Mellom denne og R03 samme kart, men på 14/218, skal det ligge flere graver slik at det dannes en rekke som strekker seg fra Langvola og helt til oppunder høgste Famphøgda.
Helleristningsfelt.
1908: "Begby, tilhørende Syver Andreasen på en plads under gaarden, der nu drives af sönnen Andreas - en helleristning = Rygh no 115 (sirkelfigur med tre konsentriske ringer rundt en grop) ligger 10,20 m SØ for den gamle lade paa den nederste helle nærmest vaaningshuset. Da graniten er temmelig ujevn, er den vanskelig at opdage.
Höiere oppe paa bakken 1 m fra det gamle hus her, og to meter ind fra sammes hjörne, en anden ristning bestaaende af tre skaalformede huller. Disse to ristninger vil vistnok snart bli ödelagt, da tunet skulde udjevnes."
1965: Feltet består av minst 6 skålgroper. I feltets NØ-ligste del ligger 3 groper tett sammen på rad på en horisontal flate øverst på berget. De er noe forvitret, men likevel tydelige. 3 m SSV for disse, ved SØ-skrenten av knausen, er 1 grop som er den største i feltet. Den ligger 0,8 m S for hushjørnet. Ca 11 m VNV for denne er det 2 groper, ganske små, men tydelige, på en horisontal flate nær bergets SV-lige avslutning.
2019: 5-6 skålgroper fordelt på 3 konsentrasjoner på et markant bergparti midt i gårdstunet. Her skal det også ligge en sirkelfigur, men denne ble ikke gjenfunnet. Mye av berget er overgrodd av torv og mose, og det kan skjule seg flere ristninger her.
Gruppe A: 2-3 skålgroper hugget på rekke på en horisontal flate ca. 1,6 meter NNØ for knausens høyeste punkt.
Gruppe B: 1 skålgrop hugget på en liten, slakt SØ-vendt flate 3 meter S for gruppe A .
Gruppe C: 2 skålgroper på en liten, nærmest horisontal flate på SV-re del av knauspartiet, ca. 11 meter VSV for gruppe A.
Gruppe D: Sirkelfigur bestående av 3 konsentriske ringer rundt en sentral skålgrop. Figuren ble ikke gjenfunnet. Ut fra beskrivelsene, må ristningen enten ligge på berget N eller NNØ for gruppe C eller på et bergskjær som i dag er sprengt bort eller tildekket på nedsiden av dagens knaus, SV for gruppe C. Her er det i dag fylt på med jord, stein og grus, og det er uvisst om det kan ligge bevart berg under de påfylte massene. Ristningen er kartfestet ut fra eldre beskrivelser og er omtrentlig.
Gravfeltet ble første gang registrert på 1800-tallet, da med 17 gravhauger. Flere (fem?)av haugene ble gravd ut av Grieg i 1924. Haug 13 ble undersøkt i 1976 etter at den ble skadet under vegarbeid. Det ble da funnet beinmateriale fra minst åtte individ i haugen. I 1984 registrert Oldsaksamlingen ytterligere fem hauger innenfor feltet. Ved detaljregistrering av Oppland fylkeskommune og Gran kommune i 2009 ble 21 gravhauger målt inn. To av disse (haug 4 og 22) er skadet. Det dreier seg ikke om nyere inngrep. En mulig gravhaug (haug 25) ble registrert i tillegg til allerede kjente gravhauger. En gravhaug ble ikke gjenfunnet under registreringen 2009.
Ristningen ligger på Storrustefjell lengst sør i Sør-Aurdal kommune. Fjellpartiet er svært karrig og ensartet. Det veksler mellom bart berg, steinblokker, småkoller og tjern. Nærmeste seter, Storekrak, ligger rundt tre kilometer mot nordvest. Terrenget er uoversikteligog vanskelig å orientere seg i da det mangler ledelinjer i form av større elver, daler eller rygger. Gjenfinning av ristningen kan derfor by på problemer. Vedlagte foto der en ser ristningens plassering i forhold til trigonometrisk punkt 1217 kan være til hjelp. Se også prinsippskisse. UTM koordinater: 421 056. Selve ristningen ligger på ei ØSØ-vendt bergflate på vestsida av N-S orientert daldrag. Flere steiner med diameter 0,2-1 m ligger på bergflaten. Bergarten er hard og det finnes svært få forvitringsstriper foruten skuringsstriper fra istid. Det er ingen tvil om at dette er en ristning laget av mennesker. Ristningens ytre del består av to konsentriske sirkler med tverrlinjer mellom. Indre sirkel er sluttet, ytre er ikke sluttet (se skisse). Diameter indresirkel er 42 cm, diameter ytre sirkel er 66 cm. Linjene i sirklen og tverrlinjene er 10-35 mm brede, 10 mm dype og har U-formet snitt. I sentrum av ristningen er en rettlinjet figur. Linjene i denne er 10-13 mm brede, har U-formet snitt og skjærer linjene i sirklene. Det er kartlav på ristningens N-re halvdel. Rundt ristningen ligger flere steiner. V, S og Ø for ristningen ser de ut til å være lagt opp i halvsirkel rundt ristningen. To av disse steinene er kvarts og av noenlunde samme størrelse. Restene av en forvitret kvartsstein ses også nederst på bergflaten. Ellers i området finnes ytterst få slike kvartssteiner. En kan derfor ikke utelukke at de er hentet hit. Strømsodd bekrefter at verken han, hans far eller farfar har flyttet steinene hit eller endret deres plassering. Dette stemmer godt med manglende lavvekst under steinene. 35 cm N for ristningen er et vannsig.