Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlingen består av 3 dyregraver liggende på en SØ-NV gående rekke. Fornminne 1: Dyregrav, avlang, orientert NØ-SV, lav uklar voll bevokst med små furutrær, et stort furutre i SV på vollen. Grava ellers bevokst med lyng og et bjørketre i SV. Grava ligger på en rygg som går SØ ut for platået. Dyregravens lengde 6 m, bredde 4 m, dybde inntil 1,7 m. 10 m ØSØ for fornminne 2: Fornminne 3: Dyregrav, avlang, orientert NØ-SV, uklart markert, synes være som en forsenkning i terrenget, mulig voll i SV, vollens mål: bredde inntil 2 m, høyde 0,7 m. Grava og vollen bevokst med lyng og små furutrær. lengde 4 m, bredde 1,5 m, dybde inntil 1 m. Herfra 62 m mot SØ til R 2.