Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Jernutvinningsplass. Ligger 3 m fra hytteveggen på den N-ligste hytta av de som ligger på den søndre tangen ut i myra. Her er det en kullgrop med markerte voller omkring: ytre diameter ca 6 m, indre diameter ca 2,5 m, dybde ca 1 m. Einer vokser omkring. Ved siden av gropa ligger store slaggklumper, men det kunne ikke påvises noen slagghaug. Myra omkring er kraftig jernholdig. Ifølge opplysninger gitt av Arnulf Lien skal det være flere fangstgraver for elg mellom Snusklatten og Mokjølen. Disse ble ikke funnet ved registreringene i 1979.
Tre reinsgraver uten ledegjerder, bygget av stein. Eksakt registreringsdato er ikke kjent, men er mellom ca.1940 og 1996. Eksakt dato finnes i Edvard Barth sine notater. I fornminneregisteret er denne lokaliteteten beskrevet som Barths nr. 551-554. 551 ligger lenger vest, oppover Musvolddalen og er tatt ut til en egen lokalitet.
Massefangstanlegg for villrein, tvers over Einsethø, fra bilvegen mellom Vegaskilet (bom) og Haverdalen til bilvegen gjennom Grimsdalen, i en lengde av c 2750m. Anlegget har bestått av ledegjerder i ruseform, som har ledet fram mot en smal slaktekve mellom elva Veslegrimsa og bilvegen. I dag framtrer anlegget ved stolpehull eller steinkranser hvor stolpene i ledegjerdet har vært satt ned med en avstand på gjennomsnittlig ca 3m. I alt er det påvist ca 1700 slike stolpefester. I tillegg til denne ruseformede delen består anlegget av en ca. 500m lang rekke med stolpehull ved Svartknatt-tjernene. Disse fanger opp et reinstrekk og styrer det i retning av rusen. Denne delen av anlegget ble registrert av Edvard Barth i 1985. NINA målte i 2003-2004 inn hvert fjerde stolpehull med håndholdt GPS, og det er de innmålingene som ligger ved her. I noen av hullene er det funnet rester av furustokkene bevart. Tre fra 5 av stolperestene i anlegget er C14-datert: 950+-60 e.Kr. (Pkt. C fig. 5-6, stolpe nr 96) 1020+-90 e.Kr. (Pkt. R fig. 6, stolpe nr 1) 1040+-90 e.Kr. (Pkt. A fig. 5, stolpe nr 800) 1110+-50 e.Kr. (Pkt. B fig. 5-6, stolpe nr 620) 1190+-60 e.Kr. (Pkt. C fig. 5-6, stolpe nr 92). Dateringene viser at fangstanlegget kan ha vært i bruk i vikingtid og tidlig del av middelalderen.
HOLLA STA. MARIA (hovedkirke), gnr. 16 Sanden (Holla sogn). Den romanske steinkirken, som i dag står som ruin, har rektangulært skip og smalere, tilnærmet kvadratisk kor. Etter at kirken kom på private hender på slutten av 1600-tallet fulgte den stort sett eierne av Holla jernverk. En ny kirke ble bygd lenger nede i bygda og tatt i bruk i 1867, og middelalderkirken ble revet i 1878 (Nygaard 1996:27f). 1398 ble prestbolet ført som presthboleno uten navn og med skyldstørrelse (RB 13), rimligvis et bruk av kirkestedsgården. Kirkeruinen står på grunnen til (gnr. 16) Sanden, en nyere tids utskilling fra (gnr. 13) Holla. Utfra lokaltopografi, gårdsgrenseløp og navnetyper bør i tillegg til Sanden og Holla også (dagens gnr. 12) Holla jernverks grunn og (11) Holla prestegård regnes til opphavsgården Holla i tiden da kirken ble reist. Utfra to brev fra slutten av 1300-tallet (DN XIII:34, IV:652), der presten på Holla ved begge anledninger opptrer sammen med kanniker, kan det stilles spørsmål ved hvorvidt ikke Hollapresten også innehadde en slik posisjon. I en domssak 1480 nevnes han først i brevet, foran de øvrige prester og lagmannen (DN XVIII:104). Det foreligger ingen opplysninger i 1401 mht. bispevisitas og katedratikum, men i 1433 skulle biskopen ha 1 nattlege + 2 nattleger (dwælioms þer) på Hollenæ (DN VI:448). 25 mars 1429 var prosten på Gjerpen trolig på visitas på Holla (DN XIII:97), og 3 oktober 1466 var biskop Gunnar på visitas (DN I:876). 1482 ble det tatt opp vitner i forbindelse med at her Torgiuls Torleifson prester a Hollenæ haffdhæ bygth etth naust på annenmanns grunn på (dagens gnr. 24) Søve i Holla (DN XII:250). Noen titalls meter nord for kirkeruinen ligger rester av et gravfelt. (Kildegjennomgang til registrering av middealderkirkesteder av NIKU ved Jan Brendalsmo, RA sak 06/02235-21)
Eldre beskrivelse:
Holla gamle kirke. Ruin av romansk stenkirke, kun deler av skipet bevarte. Oppr. privatkirke for storgården Holla (Holden). Kirken viet Maria. Det eldste koret revet og erstattet med et større i første halvdel av 1700-tallet, også skipet forlenget mot V. Våpenhus med tretårn og gravkjeller trolig samme tid. Kirken ruin i 1878.
Fornminne: Steinalderboplass. Alle funn er gjort under HRV. (Fig. 20: C 36115 a. Ett flintavslag med retusj. b. 2 flintavslag. c. Ett stykke kvarts med tilhugging (primærtildanning). Funnene kan ikke dateres eller bestemmes nærmere.
Samlinger av skjørbrent stein. Her ligger en ca 1,5 m vid samling ildpåvirket stein av vekslende størrelse. En del flere stein av samme slag ligger spredt rundt omkring (fig. 29). Det ble ikke gjort andre funn. Slike steinsamlinger lar seg ikke uten videre datere, og må betraktes som usikre fornminner. Imidlertid kan boplasser fra etter steinbrukende tid kanskje gi seg til kjenne på denne måten.
Fornminne: Steinalderboplass. Boplassområdet er på ca 10 x 10 m. Alle funn er gjort under HRV. Det lå en del, delvis skjørbrente stein spredt omkring på boplassområdet. C 36124 a. 1 flekke og 2 avslag med retusj, av flint, 22-24 mm. b. 7 flintavslag. c. 9 stykker kvarts og bergkrystall med tilhugging (primærtildanning). Funnene kan ikke dateres eller bestemmes nærmere.