Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kant i kant og NØ for dyrket mark: 1. Rundaktig haug. Nokså klart markert men noe utflytende og uregelmessig. Noe steinblandet. Vid uregelmessig grop i toppen. Trekullblandet jord og slagg i dagen, særlig påØ-NØ-siden. Gressbevokst. Tilgrodd med løvkjerr. Skigard over V-siden. Tvm 10m, h 0,5m. 10m NV for 1: 2. Rundaktig haug. Som 1 men mer steinblandet og uklarere markert. Bare S-delen synes å være bevart. I overflaten på S-siden er det slagg og kullblandet jord. Bevoksning som 1. Skigard over Ø-kanten. Tvm 5m, h 0,5m. Slagg funnet i den dyrkede marken SV for haugene. Ingen kunne huske at det hadde stått en smie på stedet. Man vet imidlertid at smia hadde stått lengre nedi hellingen, nærmere husene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en gravhaug.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundhaug, uklart markert, steinblandet. I Ø- og V-kanten er det en ikke sammenhengende rekke med mosegrodde steiner. Haugens overflate er tuet og ujevn pga hogst. I toppen er det to kratere, det ene lengst i NØ måler: D 1,5m, dybde 0,2-0,4m. 20m S for dette er det andre som måler: D 3,5m, dybde 0,5m. I bunnen er det en del middelsstor bruddstein. I S-kant en stor maurtue. Haugen er tett bevokst med mose, lyng, bregner og lauvkratt. Nær midten er det en stor bjørk. D 16m, h i NV 1m, i SØ 1,6m.
Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Mye løs, utrast stein under moselaget på knausen. Løs stein også i dagen, særlig SØ for røysa. Inntil Ø-kanten ligger trekantet "helle" veltet. Røysa er oppbygd av lavgrodd bruddstein av høyst forskjellig størrelse og 2 temmelig store blokker i N- og NØ-sida. I toppen en vid, grunn, nokså tilgrodd grop, d 1m, dybde 0,3m. D 3m, h 0,5-0,7m, høyest i Ø. Påvist av Arnt Ruud.
I S-kanten av knausen; 2 gravhauger. Lengst i N, på Nordbråte søndre, 78/1: 1. Rundhaug. Noe uklart markert - særlig dårlig markert i N der den flyter ut i terrenget. I NØ-kanten et snitt i haugen mot V, l ca 4m, br 1,5m, dybde 0,4m. En bruddstein synlig i forsenkningen. Inngravning også fra SV mot midten. Haugen er bevokst med gras, store furuer og lauvskog. D 12,5m, h 1,5m. Jørgen Braathe opplyste at han omkring 1930 fjernet en god del stein som lå spredt i dette området, også på haugen. 10m SSV for 1. på Sørbråtes grunn, ca 6m S for delet mellom 78/1 og 83/1, mellom fraflytta hus på den nedlagte plassen "Haugen" (kalt Gunnersrud på rektangelkartet). 2. Do rundhaug. Klart markert. Steinblandet. Haugen er nokså bratt og ujevn i formen. I toppen en forsenkning, tvm ca 2m, dybde 0,2m. I den bratte Ø-siden et tydelig innsnitt, br 1m, h 1m. Haugen ligger på en fjellskrent, - fjell i dagen S og N for haugen. Haugen er grasvokst med ei stor og noen mindre osper på toppen. D 9m, h 1,5m. Ole J. Randem opplyste at denne haug 2 ble brukt til potetkjeller på "Haugen" så lenge de gamle husene sto - visstnok til 1915. ØFK, februar 2012; Digitalisert ut fra opplysninger i teksten, geometri blir omtrentlig. Uten ytterligere opplysninger, gir geometrien kun en indikasjon på hvor haugene ligger.
Umiddelbart inntil N-foten av en NV-SØ-gående bergrygg: Hustuft av "Hvalertype". Mindre tydelig. Bygget av svære flyttblokker. Inngang fra Ø. Meget mosegrodd. L NØ-SV 6m, br NV-SØ 5. (Ytre mål). Litt usikker som fornminne. På N-spissen av holmen og i en glove finnes muligheter for flere hustufter, men disse er svært utydelige og omrotet. Flere steder ned mot buktene mot Ø-siden er der antydning til tufter. Påvist av kunstmaler Olaf Holwech, Drøbak.
Røys usikkert fornminne. Oval, klart makert. Utydelig i terrenget p.g.a. vegetasjon. Røysa er orientert NNV-SSØ. Store bruddstein sees i dagen. Er ganske omrotet da den ble gravd i for ca. 25 år siden. Ingenting funnet. Delvis gressbevokst. Stor bjørk midt i røysas V-kant. Mål: lengde ca. 4 m, bredde ca. 2 m, høyde ca. 0,3 m. Påvist av Lars Ovesen som forteller at røysa tidligere hadde en jevn overflate. Langs kanten var det lagt flate steiner. Fortalte også at det var funnet spor av gruer like S for røysa på en liten bakkekant. Tvers over røysa går et nettinggjerde. Selve røysa kan tenkes å være rester av et steingjerde som gjenfinnes med store kampstein ca. 4 m lenger N. Har også to store grantrær. NB! Identifikasjonen noe usikker.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet. I haugens N-kant står et skur.Under bygging av dette, er noe masse fjernet fra haugens Nkant uten at den er vesentlig skadet. I haugens S-kant står 2 furuer, og i dens N-kant står 3 furuer. Gress og lyngdekke. D 12,5m, h 1,3m.
På S-siden av bekken og 20-25m S for denne, ligger 2 sikre og 1 usikker dyregrav med innbyrdes avstand 4-5m. Den usikre ligger lengst i SØ og lengst fra bekken. Den NV-ligste graven som ligger i Ø-hellingen er best bevart. Ø-siden består av en steinblandet voll, ellers mur av rundkamp. Indre mål: 2x1x1m. SØ for denne er en nokså gjenrast/gjenfylt grav. Muringen kan så vidt anes. Tegner seg som en rundaktig steinrøys med tvm 2m. Den usikre dyregraven markerer seg som en steinfylt grop med en kantstilt helle i den ene ytterkanten. Hellen som måler 1,5x0,8x 0,2-0,3m, rager litt over marken omkring. Gravens mål ca 1,5x1m.
På brinken av smal NNV-SSØ-gående morenetunge som stikker ut av relativt bratt dalside som faller mot SSV: Gravhaug / kirkegård. Klart markert og tydelig i terrenget. Haugen dekker hele overflaten av morenetunga, og er elipseformet. Stor og mellomstor kantstein og rundkamp synlig i overflata. Langs haugens ytterkant mot S-SV, i en l av ca 25m, er det en steinsetting som kan være rester etter en fotkjede bygget av mellomstor kantstein og rundkamp. Mot Ø, i haugens yttekant er det en mur av nyere dato av kantstein i en l av 8m, og en h av 0,5-1,5m. Haugen nærmest ikke bevokst, noe gran og blomster. Haugen er sterkt rasert. Mye stor og mellomstor rydningsstein er kastet over overflaten og skjuler haugen. Mye stein nedenfor haugen mot Ø-S. Ifølge folkesnakk er det ved flere anledninger gravd i haugen, og seinest ca 1979 ble det ifølge det samme folkesnakket funnet rester/levninger etter menneskebein her. Haugens l VNV-ØSØ ca 20m, br NNØ-SSV ca 15m, SSØ-V 0,5-1m. Haugens l med røys mot NNØ ca 25m, br med røys på midten (NNØ-SSV) ca 15m, h med røys mot S 1,5-2,5m, h med røys mot N 0,2-0,5m.
Avgrensing av kirkegården er laget etter Skre 1988:28, fig. 10.
Den gamle kirkegården på Brandvold var på 1780-tallet pløyd opp til åker (Hiorthøy 1786:93f), men stedet er belagt på (gnr. 276) Brandvold nordre i nyere tid ved anlegg av vei (Skre 1988:29).