Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I SSV-hellingen av bergryggen: Rundrøys. Uklart markert. Bygd av store og mellomstore bruddstein. Røysa er svært utkastet og utglidd slik at dens opprinnelige form kan være usikker. Bevokst med mose, lav og lyng. D 3m, h 0,2-0,5m.
Feltet ligger kloss i og SV for fv 420 på skifrige bergskjær som har forvitret mye. Det omfatter ifølge litteraturen: Ca 7m S for veien: Skåden II. 1. Skålgrop med tvm ca 5cm. 2. Kretstegn i form av en sirkel med tvm ca 12cm, med "vedheng" på NV-siden. Rimelig tydelig figur. 4,41m ØSØ for Skåden II.1: Skåden III: 1. Kretstegn i form av en ufullstendig sirkel. I likhet med de øvrige figurene var den blitt malt opp av finneren med rød farve. Han hadde malt opp hele sirkelen, noe jeg ikke fant å gå inn for. Sirkelens d er ca 33cm. Eksentrisk inne i den er en skålgrop med tvm ca 5cm. 2. Skålgrop med tvm ca 7cm. 3. To noe tvilsomme parallelle linjestykker, ca 12cm lange og innbyrdes avstand av 1-2cm. 4. Ufullstendig fotsålefigur med "tverrstropp"; forre del av foten mangler. L ca 17cm. Noe utydelig men vel sikker. 5. Vanskelig tolkbar figur. Fra en trapeslignende figur skyter en linje ut i NV-lig retning, fra denne igjen en kort utløper mot NNØ. L ca 21cm. 6. Ubestemmelig figur, eventuelt en menneskefigur? "Hodet" er ufullstendig. "Armene" peker rett ut fra "kroppen". "Beina" mangler eventuelt, mens "fallos" og kanskje et "sverd" synes å være markert. L ca 33cm. 2,80m SV for III.6 den NØ-ligste skålgropen i nr IV: Skåden IV: 11 skålgroper med d 5-8cm. De ligger med nokså regelmessig avstand (3-10cm) i et triangelmønster med forlengelser fra hjørnene. 5,17m SØ for IV: Skåden V: 18 meget dype, men også her nokså forvitrede skålgroper. De har d fra 4 til 10cm. I to tilfeller er de sammenhørende i dobbeltgroper; særlig det Ø-lige paret gir et opprinnelig inntrykk. Skålgropene danner ellers ikke noe tydelig mønster, men ligger i en langstrakt sverm orientert SV-NØ på toppen av en liten bergknatt, atskilt fra den som feltene II-IV ligger på. Ca 24m NV for II og 3m nedenfor og SV for veien på en lignende bergknatt som de øvrige: Skåden VI: 15 skålgroper med d ca 4-7cm i tre grupper på henholdsvis 1, 2 og 12 regnet fra Ø mot V. Avstanden mellom gruppene er ca 1m. Samtlige groper i III-VI er 0,5-1,5cm dype. Påvist av feltets finner Kåre Høgset, 2640 Vinstra.
Gravhaug, oval. Orientert N-S. Tydelig i terrenget, klart markert. Grøft rundt haugen, bredde 0,3 m, dybde 0,1 m. Gressbevokst. Stor bjørk i N-enden. Mål: lengde 3 m, bredde 1,5 m, høyde inntil 0, 5m. Ikke gjenfunnet ved kontroll 16/6-77. Traff ikke grunneieren. L.H. Dommasnes.
Rundhaug. Klart markert, steinblandet. Stein i dagen i SØ. På toppen er bygget et bryggerhus over en potetkjeller. I N avskåreti 5m's l og 0,5m's h. Tett gressbevokst. I V bringebærkratt, i S-kanten syrinbusker. D 8-9m, h 1,3-1,5m.
Lengst i N: 1. Rundhaug.Klart markert. Bygget av jord og noe rundkamp. Fra Vkanten mot midten sjakt, 9x2,4-4x1,5m. Haugen er bevokst med gress og flere høye grantrær. D 11m, h 1-1,7m. 12m S for 1: 2. Rundhaug. Klart markert, men lite synlig pga vegetasjon. I toppen Ø-V-gående krater, 3x1,5x0,3-1m. Heri stor, firkantet steinblokk. Haugen er bevokst med gress og tett tilgrodd med kratt. D 12-13m, h 1-1,5m. Etter registrering i 2006 ble R78014 beskrevet slik: I en vestvendt skråning ved foten av en nord-sørgående åsrygg ligger to relativt store gravhauger, den ene nesten helt inntil veien. Det vokser til dels tett blandingsskog øst for haugene, men området rundt selve haugene er mer åpent med enkelte bjørker, endel småbusker, kratt og gress. Det er god utsikt utoverjordene i sør og sørvest. Haugene kan sannsynligvis dateres til jernalder.
5m S for høyeste punkt, lagt på forholdsvis flatt fjell: Røys, opprinnelig rund. I dag ingen markering, små bruddstein ligger kastet omkring. Bare bunnen av røysa synes bevart. Røysa synes å ha vært liten. Sterkt tilgrodd av mose og lav. I N- og V-kant et par furuer. Stein fins i et område på N-S 6m, Ø-V 5m. Røysas opprinnelige d synes å ha vært 3m, h inntil 0,2m.
Langhaug, orientert NV-SØ. Noe uklart markert, steinblandet. Haugen er tydelig lagt på fjell, dette stikker i dagen i SØ-kant. Midt på haugen ligger ei svær tørr rot, under denne en del løsere stein. Dette gjør det vanskelig å bestemme haugens form. Urørt? En del kvist er kastet over. I midten vokser en einer, i N rogn. Haugen er ellers dekket av gras og noe brennesle. L 5m, br 3m, h 0,5-0,7m.
I NØ-kant av ØSØ-VNV-gående jorde i bergknausens SSV-helling: Rundhaug. Klart markert, bygd av bruddstein dekket med jord. I haugens topp et tilnærmet rundt krater, tvm 2m, dybde 0,8m. I bunnen av krateret ligger en del store bruddstein. Tegn til roting i krateret i nyere tid. Einerbusk i kraterets NV-kant.Haugen er bevokst med gress og lyng. Løvtrær i haugens ØNØkant. D 10m, h 1,5m.