Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Rundhaug. Noe uklart markert. Sterkt steinblandet - rundkamp og bruddstein. På Ø-SØ-siden stikker en del store rundkamp i dagen. I toppen krater, d 2m, som muligens går til bunns. Heri mye stein synlig. Bevokst med mose, lyng og bjørke- og furutrær i ytterkanten. D 6,5m, h i V 0,2m, i SØ 0,75m.
2021: Forsøk på innmåling med cpos ble mislykket, for dårlige signaler. Kartavmerking ble derfor endret ut fra LIDAR-data, som er ganske gode. Haugen er kanskje snarere en røyds: mye rundkamp er synlig/følbar under mosen. Tjukt moselag dekker haugen/røysen. Det er ikke tatt nøyaktige mål, men krateret er ca. 60 cm dypt og har en diameter på ca. 2,5 m, og haugens diameter er ca. 7,5 m.
På en flate V for morenens høyeste punkt: 1. Rest av rundrøys. Lite markert. Noen rundkamp i dagen. I midten forsenkning. Overtorvet. D 3m, h 0,2m. 3m S for 1.: 2. Rest av rundrøys. Lite markert. I midten forsenkning. Overtorvet. D 3m, h 0,2m. 3m N for 2.: 3. Rundrøys. Klart markert. Bygd av rundkamp, til dels meget store, med tvm inntil 0,5-1m. Kanten bevart, men fra midten er fjernet mye stein, likevel kan selve graven ennå være bevart. Røysen er bevokst med gress og noen grantrær. D 10m, h 1,5m. 8m N for 3.: 4. Rundrøys. Klart markert. En del rundkamp i dagen, ellers overtorvet. S-delen fjernet inn til sentrum. D 7m, h 0,5m. Røys 1.-2. kan være rester av kull- eller tjæremiler og derfor usikre som fornminne. Røys 3.-4. er sikre gravrøyser.
Lengst i NNØ:1. Rundhaug. Noe uklart markert, steinblandet. NV-SØ-gående fordypning i midten. I V-kant av haugen går en N-S-gående sti. Her stikker et par mellomstore rundkamp og en stor bruddstein,0,6x0,25x0,25m, i dagen. Haugen er gress- og lyngbevokst, dessuten vokser det noen gran- og furubusker på den. D 12m, h 0,5-1,5m. 25m SSV for 1: 2. Rundhaug. Uklart markert, steinblandet. Avflatet på toppen med en fordypning mot NØ. Ellers ser haugen urørt ut. En sti går over haugen i NNØ-SSV-retning. Ingen vegetasjon på toppen. Rundt kantene lyngmark og i NNV 3 furutrær. D 10m, h 0,7m. Haug 2 kan være usikker som fornminne. Tillegg 03.10.1970:Over haug 1 er prosjektert vei i forbindelse med planlagt villabebyggelse. Haugen påvist for Tomteselskapet v hr Funderud og Askim kommune, Ingeniørvesenet.
1966: Feltet består av 10 rundhauger og 2 runde steinsetninger. 2 av haugene kan synes noe tvilsomme og 2 er delvis fjernet. De største haugene ligger helt N og helt S i feltet. Den N-ligste haugen er klart markert og helt utgravet, slik at den nå har form av en rund voll med indre d 5m, h 1,2m. Haugens d 16m, h 1,5-1,7m.Den S-ligste er noe mer uklart markert og blir brukt som snuplass for motorsykler. Fra SV går en fordypning inn mot midten. Haugens d 16m, h 1,2-1,7m. De øvrige haugene er klart markert og har større eller mindre fordypninger i midten, bortsett fra en som ser ut til å være urørt. De er alle steinblandede. Alle er gress- og lyngbevokste med enkelte grantrær. D 5-9m, h 0,5-1,2m. De to tvilsomme haugene er uklart markerte og tegner seg heller ikke særlig tydelig i terrenget. Den ene er overskåret av en skogsti. Det er mulig at de bare er naturdannelser. D 5-6m, h 0,3-0,5m. Like i nærheten av den S-ligste tvilsomme haugen ligger restene av 2 hauger, begge med bunnlaget bevart, begge med d 9m og h 0,1-0,3m. Den N-ligste steinsetningen består av 5 grove rundkamp hvorav den Ø-ligste står. De andre er falt over ende. En av steinene er veltet ut av sirkelen. Steinenes mål er fra 0,8x0,6x0,35 til 1,35x0,9x0,65m. Avstand mellom steinene er sterkt varierende, fra 3,7cm til kant i kant. Indre d 5m. Den S-ligste steinsetningen består av 4 store rundkamp som alle er falt overende. Innbyrdes avstand 2m. Steinenes mål: 0,6x0,35x0,25m, 0,7x0,5x0,3m, 0,5x0,5x0,2m og 0,4x0,5x0,35m. Indre d 4m.
2021: Gravfelt, inkluderer 12 gravminner, 1 steinring, og 1 steinsetning. Gravfeltet fremstår noe uryddig og meget forstyrret. Det ble kun gjenfunnet 5 gravhauger (enkeltminne 3-7). Samtlige lokalisert på en N/S-gående sadelrygg. Enkeltminne 1 ble omgjort fra steinsetning til steinring. Flere enkeltminner ble ikke gjenfunnet (enkeltminne 2, 8-12). En tursti går tvers gjennom feltet og er nå omgjort til bilvei. Dette kan ha forstyrret enkelte kulturminner. I følge 1968-beskrivelse er trolig flere av de registrerte haugene natur, deriblant en som er lokalisert 20 m SV for enkeltminne 5. Ø for tursti/bilvei ligger noe lavere i terrenget, mye lyng, og det ble ikke observert kulturminner.
Tufta er ca 10m lang og ca 5m bred. Den har tydelig voller der man kan se stein. Den ligger orientert NV-SØ. I den NV-tre delen av tufta er det nen forsenkninger.
Rundhaug. Den virker å bestå av både jord og stein. Den har et søkk i midten noe som tyder på det er en gravhaug. Den er ca 40cm høy og ca 4m i diameter.
Lengst i NV: 1. Rundhaug.Klart markert. Tuer og smågroper i overflaten. Uregelmessig forsenkning i toppen. Vid grop i S-kant hvori jordfast stein. Bevokst med mose, gress og grantrær. D 11m, h 0,75m. 35m ØSØ for 1: 2. Rundhaug. Noe uklart markert, lett synlig. Urørt. Bevokst med gress, lyng og grantrær. D 9m, h 0,5m. 15m Ø for 2: 3. Rundhaug. Klart markert. Muligens steinblandet. Ø-del utgravet. Stor jordfast stein i S-kant. Bevokst med lyng, mose og grantrær. D 10m, h 0,5-0,75m. Området virker som om det kan ha vært dyrket. Haugene 2-3 kan være usikre som fornminner. Kan være naturlige formasjoner. Etter registrering i 2006 ble R78079 beskrevet slik: I en slak sørvendt skråning opp mot toppen av et øst-vestgående høydedrag ligger 3 gravhauger. Gravhaugene kan sannsynligvis dateres til jernalder.