Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Kullgrop. Klart markert og tydelig kullgrop, rikelig med trekull i flere lag i vollen, nesen forsvunnet i hogstavfall, tydelige voller, kvadratisk bunn. Ytre diameter 6 m, indre diameter 5 m, dybde 1 m.
6. Fangstgrop. 374g (NNV), 19 m fra grop no 5. Stor og tydelig grop medsirkulær voll. Selve gropa rektangulær, orientert ØNØ-VSV. Bratte sidekanter. Stor stein midt i gropa. Et grantre på vollen, ellers kun lyng- og mosebevokst. Beliggenhet i flatt lende med skrinn bjerk- og granskog. (Foto vedlegg 3). Lengde på grop 3,5 m, bredde 2,2 m, ytre diameter 7 m, høyde på voll 0,3 m.
Kullgrop. Ytre d 8m, indre d 6m, dybde 1m. Stor og dyp kullgrop med kraftige voller rundt hele. Kvadratisk bunnparti. Gropa har sidegrop. Furu i vollen og 3 små grantrær i bunnen.
Åsrøys med klassisk beliggenhet på "toppflatens" S-brink. Terrenget faller mot Ø,S,V. Røysa er sirkulær og har avflatet profil. Den er lett synlig men tegner seg dårlig i terrenget. Røysa er laget av hodestor morenestein. Den er 9m N-S, 8m Ø-V og 0,8m høy.
Kontrollregistrert i juni 2016 av Akershus fylkeskommune: Lav, tilnærmet sirkulær gravrøys med avflatet profil, ca 0,5-0,7 m høy. Den har synlige hodestore, samt mindre og større morenestein. Ytterkanten (ca. 2 m) av røysa er dekket av torv og vegetasjon, slik at den er større enn slik den fremstår i landskapet. Det vokser et ungt eiketre i midten av røysa.Mål: 11 m N-S, 13,5 m Ø-V.
3. Bogastelle. 33g (SSV), 115 m fra nedre kant av V-ligste snøskjerm på SØsiden av Vardhøa. Bogastellet ligger like inntil merket sti/langrennsløype (merket med X på stake), noen skritt V for staken. På et platå, ca 1040 m over havet. Lav tørrmur, kun 2-3 lag store og mellomstore stein, svak krumming. Åpningen inn mot skråning i NV. Muren orientert tilnærmet ØNØ. Også en liten ansamling opplagte stein innenfor muren. Flott utsikt mot V, S, Ø. Virker å ha ligget urørt i lang tid. Usikkert fornminne. (Foto vedlegg 3). Lengde 3,3 m, bredde 0,5 m, høyde 0,3 m.
Fornminne 1: Gravrøys av stein og blokker. Lengde Ø-V 3 m, bredde 2 m, høyde 0,7 m. 8 m NNØ for fornminne 1: Fornminne 2: Gravrøys av materiale som i fornminne 1. Bratt oppbygget og med lavvokste sider tilfeldig fordelt. Sannsynligvis ombygget ved barns lek eller voksnes restaurering. Tverrmål 3 m, høyde 0,8 m.
Fornminne: Bogastelle, bygget av inntil fem lag stein og blokker. Åpning i V. Tverrmål 3 m, høyde 0,7 m. Påvist av skogfullmektig Per Oskar Strandvold.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.
14 fangstgroper påvist i Tynset kommune. Gropene er registrert en for en. Gropene er nokså ensarta i form og størrelse. De har relativt tydeligfirkanta bunn, men rund nedskjæring, med tverrmål ca 3-5 m mellom nedskjæringene. Dybden varierer, med maksimum 1,5 - 2 m. Lave voller løper rundt deler av gropene. Gropene som ligger i helling har voll i nedkant. Om man følger en kartfestet ØK:CM 101-45-3 og tydelig sti som svinger opp øst for sætra, er gropene greie å finne. Når terrenget flater ut etter stigningen ligger "grop 1" rett til venstre for stia. 12 groper ligger videre vestover i et daldrag kantet av myrer og berg. To groper ligger utenom dette systemet; på hver side av et myrdrag lenger øst og nordover fra sætra. Den ene gropa her ligger også rett ved siden av (vest for) en markant sti. Et par av gropene ligger helt i myrkanten, og er delvis fylt med vann. Gropsystemet har vært kjent av lokale utmarksbrukere i "all tid". Det ligger i et område hvor det tidligere ble drevet omfattende slått- og beitebruk, og hvor vegetasjonen fortsatt bærer preg av dette.