Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Kulturminnene er registrert i forbindelse med sjakting i dyrket mark.Utstrekningen mellom de 5 funnene er ca 50 meter i en rett linje, nordøstsørvest orientert. Fornminne R1: Kokegrop, diameter 80 cm. Klart avgrenset, tettpakket med skjørbrent stein. Massen består av svart kullholdig silt.
Fornminne R2: Kokegrop, diameter 90 cm. Klart avgrenset, noe skjørbrent stein. Massen består av svart kullholdig silt. Fornminne R3: Kokegrop, diameter 80 cm. Klart avgrenset, noe skjørbrent stein. Massen består av svart kullholdig silt.
Fornminne R4: Kullgrop, 200 x 280 cm nordøst-sørvest orientert. Tilnærmetrektangulær. Kullgropen har flat bunn, dybde ca 70 cm. Massen består av kulllag, kullblandet silt og lys brun silt. Det er få stein i massen. Gropen er snittet, og halve kulturminnet er fjernet.
Fornminne R5: "Veggrill", bredde 70 cm, lengde over 7 meter, nordøst sørvestorientert. Rillen forsvinner inn i profilen i hver ende. Massen består av mørk brun hulholdig silt. Det er konsentrasjoner av stein i rillen.
Kontrollregistrering 2017:
Lokaliteten er befart, det ble ikke observert noen synlige inngrep. Det er fremdeles beitemark på stedet.
Eldre steinalder, boplassområde, påvist av K. Odner og B. Myhre i 1960. Beskrevet som liggende i skaret tvers over øya og på høyeste punkt 50 moh fant de avslag av kvarts og skifer (Ts. 6257). Det står også at det var to flate røyser av rullestein et par meter unna funnstedet for avslagene, mål 1,5 x 1,5 og 4 x 2 m (oval, jf. Simonsen 1963, s. 234). Denne har tidligere ligget som geometri ID 67574, 30 m SØ for S-enden av denne lokaliteten, men ble slettet som duplikat ettersom disse røysene ifølge rapporten ligger innenfor steinalderboplassen
Fornminne 1-3: Gropa er attfylt ved vegarbeid. Ligg i nordkanten av vegen. Retning til neste grop NNØ 30 g, 55 m.
Kontrollregistrering Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug Nes kommunedelplan for kulturminner. Mai 2019. Gropa er ikke synlig.
Fangstgrop. Gropa er delvis attfylt. Lengde 4 m ØV, bredde 3,10 m, dybde ??. Ligg rett nord for veg. Retning til neste grop Rett N - 29 m 10 g.
Kontrollregistrert ved Buskerud fylkeskommune, Vanja Tørhaug. Nes kommunedelplan for kulturminner, mai 2019. Delvis gjenfylt, men fortsatt godt synlig i overflaten. Ligger i tilknytning til fanstsystem.
Denne delen av lokaliteten består av minimum 94 dyregraver. Lokaliteten har helt siden ØK-registreringen vært delt i tre og innebefatter også 31323 og 29659. Lokalitetene må også ses i sammenheng med hele fangstsystemet som strekker seg over Dovrefjell langs E6. Lokalitet registrert i tre omganger, av Øystein Mølmen, ØK-registrering og av NINA, Norsk institutt for naturforskning. Den geografiske plasseringen til enkeltminnene er hentet fra NINAs innmåling i 2001-2002. Hvert enkeltminne er målt inn med håndholdt GPS. Under hvert enkeltminne er det ført opp løpenr. i NINAs register i tillegg til nr. i Mølmens registrering der det har vært mulig å koble de to registreringene til hverandre. Det er ikke forsøkt å koble beskrivelser av enkeltminner fra ØK-registreringen på denne måten. Beskrivele hentet fra ØK-registreringen: I skrånende terreng, på flater i skrånende terreng, på og i kanten av morenerygger: Denne delen følger alle 3 avmerkninger også 020827 og 020829. Fangstanlegg bestående av minst 119 dyregraver. Gravene ligger stort sett i rekke; men på noen steder tar rekka andre veier, enten som tilnærmet dobbeltrekke eller at rekka har grener som går ut fra hovedrekka. De fleste gravene er jordoppkastede groper, men en rekke av gravene har et stort steininnhold og viser også tegn på at dehar hatt delvis mur av stein og da oftest i kortsidene i lengderetningen. 4 av gravene er oppmurte; nr 32, 33, 35, 59. Stort sett alle gravene er rektangulære av form. Nr 18 usikker form - rektangulær eller rund? Nr 20, 43 opprinnerlig rektangulær og 110 runde av form, nr 81 traktformet. Dyregravene varierer med hensyn til tverrprofil, men U-formet profil dominerer, etterfulgt av V-profil (28 graver). 17 graver har markert bunnflate. De fleste dyregravene har synlig jordvoll, men noen steder er den så utflytende at det er vanskelig å skille jordvollen ut fra naturlige uregelmessigheter i terrenget. Jordvollenes mål: Br 0-3m, h 0-1m. Godt over halvparten av gravene er mye sammenrast og gjengrodd, 5 dyregraver virker/er gjenfylt. Gravenes mål: L 2,6-5,5m, br 1,8-4,4m, dybde 0,1-1,5m. Fangstanlegget utgjør en del av et større fangstsystem som strekker seg fra Hondyrju til Kongsvoll. For enkeltbeskrivelser se originalen.
Dokumentasjon av del av tørrmur innenfor kirkegården til Stange Middelalderkirke. Kulturavdelingen i Hedmark fylkeskommune ble kontaktet av kultursjef i Stange kommune i uke 10 1999 vedrørende funn av del av en gammel mur, avdekt i forbindelse med gaving til ny grav innenfor kirkegården til Stange middelalderkirke. Kirketjener Olav Gjersad observerte muren og meldte fra til kommunen da han antok at det kunne være en eldre mur.Gjerstad og fylkeskommunal arkeolog dokumenterte muren sammen den 11.3., funnstedet tilsvarer grav nr 262 på felt 5 på kirkegården. Muren kan beskrives som følger; Det er rester av en mur av tørrmurteknikk. Funnstedet ligger noen få meter innenfor dagens kirkegårdsmur. Muren er bredere nederst enn øverst. Det ser ut til at større stein er lagt i nedre del av muren og mindre stein i dens øvre del. Muren er lokalisert i gravens NV-hjørne. Den er om lag 0,90 m høy; murens øvre del ligger ca 0,30 m under dagens overflate og den kan følges til om lag 1,20 m ned i graven, til overgangen til naturbakken. Fra det NV-hjørnet strekker muren seg ca 0,90 m horisontalt mot øst, parallelt med gravens lengderetning. Fra samme punkt strekker den seg horisontalt ca 0,80 m mot nord langs hele gravens kortside. Muren fortssetter videre fra dette punkt. En tydelig bearbeidet kalkstein lå helt øverst på tørrmuren. Den er nærmest trekantformet og er 0,80 m lang, 0,50 m bred på det bredeste og 0,20 m bred på det korteste. Den er tydelig hugget til på begge langsidene, relativt grovt. Steinen synes ikke slipt eller videre bearbeidet utover dette. Steinen tas vare på og vil plasseres ved lysthuset. Fra det NV-hjørnet av graven fortsetter muren vider i S- og V-retning. Det er mulig at det her er funnet rester etter et hjørne av muren, men det ervanskelig å fastslå dette sikkert fordi så lite av muren er avdekket (kun tilsvarende nedgravningen til en grav). Dersom det er et hjørne, er det også rart at det vender vekk fra kirken. Det burde vært omvendt. Funnstedet tilsvarer som nevnt grav nr 262 på felt 5 på kirkegården. Det er et eget kart med gravenes system og en egen kirke/begravelsesprotokoll for Stange kirke, hvor opplysningene om muren vil skrives ned. Det er derfor lett å gjenfinne funnstedet for evt. senere dokumentasjon. Muren ligger trygt bevart i graven. Det er gjennom årene observert div. andre funn i nærområdt til grav nr 262 ved ulike gravarbeider. Gjerstad opplyste om at forrige kirketjener, Erling Stand, har notert i kirkeprotokollen at han ved graving av nabograven (grav nr 263 på felt 5) like S for den aktuelle graven støtte på større steiner i denne gravens NV-ende. Den ene steinen lå nederst i graven og målte 0,80 x 0,60 x 0,30 m. En annen stein lå øverst og hadde en jernbolt i seg. Han tolket disse steinene som hjørnesteiner. De er trolig ikke bevart i dag. Ved graving av en kabelgrøft like V for disse gravene har Gjerstad støtte på et område med flere stein på ca 0,30 m dyp. Det ble ikke observert at noen av steinene var bearbeidet. Ved graving av grav nr 59 på felt 5 har Gjerstad også støtt på noe han mener kunne være en grunnmur. Denne graven ligger ca 15 m SØ for gravene nr 262 og 263. Konklusjon/tolkning: Tørrmuren i det NV-hjørnet av grav nr 262 på felt 5 er del av en gammel mur, trolig en eldre kirkegårdsmur. Tørrmur-teknikken kan tilsi en datering tilmiddelalder, men en yngre datering kan heller ikke utelukkes. Fra det NVhjørne av graven fortsetter muren videre i S- og V-retning. Det er mulig at dette er et hjørne av muren, men det er rart at det vender vekk fra kirken. Det burde være omvendt. Kun evt. videre undersøkelser vil kunne gi sikrere svar på denne type spørsmål. Hilde Amundsen (arkeolog)