Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Røys, trolig gravrøys på høyeste punkt i S-enden og ytterst på brinken av høydedrag. Røysa er rund, og svært lav. Det siste skyldes delvis utrasning enkelte steder i omkretsen, særlig S, Ø og V. Røysa er flat i toppen, og neppe mer enn 1-2 lag høy. I dag er den overtorvet, men har trolig ikke vært jordblandet. På toppen er det anlagt to nyere strukturer.Det ene er en ring av stein i 2-3 lags høyde, som nærmest ser ut som en skytestilling. Diameter 2 m. Rett N for denne er det en kvadratisk steinstruktur som antagelig er et moderne ildsted. Lengde 0,8 m. Mål på selve røysa. diameter 6,5 m, høyde 0,2-0,4 m.
Fornminne: Røys, rund og overtorvet. Enten gravrøys eller stor rydningsrøys. Ligger i slak skråning mot SV, derfor vanskelig å fastslå høyde nøyaktig. Diameter 5-6 m, høyde ca 0,75 m.
Fornminne R4: Gravhaug, men noe usikker. Sett fra V framstår den som en helt klar gravhaug med typisk beliggenhet på høyeste punkt på toppen av bergskrent som går bratt ned i Krosnessundet. Sett fra Ø blir derimot tolkningen noe mer usikker. I toppen er det et påfallende søkk: diameter 1 m, lengde 5 m, bredde 2-5 m. Midt ned i søkket er det to store flyttblokker, samt en del mindre stein som delvis er lagt opp i en tørrmur. Søkket er vinkelformet (100 grader). I Ø går haugen over i grunnfjell. Haugens dimensjoner: ca 10 m Ø-V, 7 m N-S, og 2 m høy sett fra V. Det står en godt voksen furu i toppen av haugen, ellers gress- og noe trebevokst.
Fornminne R1: Steinalderlokalitet, positivt prøvestikk med 1 flintstykke ved rasteplass på E-18. Europaveien passerer 35 m S for rasteplassen. 10 m mot N er det en steil bergvegg. Bergveggen går NV og NØ for lokaliteten. Veien og rasteplassen er påfylt. På lokaliteten er det store steinblokker. Edelløvskog.
Fornminne R6: Steinsetting med røys. 7 store stein i sirkel rundt overtorvet røys i midten. Røysa kan være jordblandet. Kun noen få 10-15 cm store stein synlige i denne. De store steinene ligger rett på det nakne berget og er inntil 1 m i diameter og 0,5 m høye. Haugen er tett bevokst med røsslyng. Diameter på steinsetting 5 x 6,5 m (svakt oval), røysa er ca 3,5 x 5 m og inntil 0,25 m høy. Steinsettingene ligger på en flat bergknaus med lite vegetasjon og enkelte, antagelige isavsatte kampesteiner. Knausen ligger mot V i en dal som ellers domineres av det NV-SØ orienterte Jelevatn. Fra toppen av knausen er likevel den mest påfallende naturformasjonen her en blankskurt bergvegg i N som stuper temmelig bratt ned i Jelevatnet. På toppen av berget, litt mot Ø, ligger det en stor flyttblokk på "vippen". En tenkt linje gjennom denne og midten av R6 peker faktisk rett mot N. På knausen er det som nevnt en moderne varde og et ildsted. Det ser også ut til å være traktorspor rett forbi R6 (naturlig å kjøre over knausen fordi det er myr og vann på de andre sidene). Det er med andre ord en viss fare for at R6, som ser ut til å være inntakt, og R7 av ren vannvare kan bli skadet fordi de ikke umiddelbart er lett å erkjenne som kulturminner. På kanusen er det også 1-2 "grøfter" i detsparsommelige jordsmonnet, NV-SØ-orientert, som det er vanskelig å gi noen forklaring på (ikke målt opp, men den ene går muligens tvers over knausen, ligger like N for R7. Ca 0,5 m bred og 0,15 m dyp).
Fornminne: Steinalderlokalitet. 2 prøvestikk, prøvestikk 10 og prøvestikk12, som må regnes til en og samme lokalitet - R13. Prøvestikk 10 ble avsluttet i toppen av et kullsvart lag, da det kunne se ut som toppen av et ildsted. Laget kom umiddelbart i underkant av torvlagene. En liten jordprøve ble tatt ut for finsolding inne, men viste bare spor av kull. Det svarte laget kan derfor bare være en svart horisont av omdannet torv, dvs. det nederste og eldste torvlaget. Et liknende svart lag ble imidlertid ikke observert i nærliggende prøvestikk og heller ikke i noen av de andre prøvestikkene som ble tatt på forskjellige steder av Kråkenesodden. De mest omdannede torvlagene var alltid brune. I prøvestikk 12 var det brent flint. Lokaliteten er uforstyrret, og utgjør muligens bare en liten flikk av en større helhet. Tiden var for knapp til en mer omfattende undersøkelseakkurat her. Mye av området er pr. idag sump som det vil være arbeidskrevende å undersøke nærmere. Det beste tidspunktet for prøvestikking vil være på slutten av en tørkesommer.
Kontrollregistrering 2022: På nordsiden av en grusvei på 34/1, 200 m. VSV for fugletårn ved Slevdalsvannet, en på høykant, konisk, 1x1,5 m. stor, og 1,5 m. høy flyttblokk. På toppen 2 sikre og 3 usikre skålgroper, 4-5 cm. i diam., 1 cm. dype.
Registrering 1996: V for og inntil gammel driftsveg fra Villavegen til "tyske rullebanen": Fornminne: Skålgropstein, vel synlig i terrenget, konisk form. Diameter 2,2 m, høyde 1,5 m. På toppen to skålgroper. Ikke tidligere omtalt i registreringene.
Fornminne: Gravhaug, fremstår som en sirkulær forhøyning i terrenget og er en jordblandet røys. Den har klar avgrensning hele vegen. På selve haugen står det en del mindre rognetrær. Diameter 8,70 m, høyde 1,15 m. Gravhaugen er relativt tydelig i terrenget. Den ligger imidlertid noe utenfor traseen. Gravhaugen bærer ikke spor etter plyndring.