Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Gravhaug, fremstår som en sirkulær forhøyning i terrenget og er en jordblandet røys. Den har klar avgrensning hele vegen. På selve haugen står det en del mindre rognetrær. Diameter 8,70 m, høyde 1,15 m. Gravhaugen er relativt tydelig i terrenget. Den ligger imidlertid noe utenfor traseen. Gravhaugen bærer ikke spor etter plyndring.
Fornminne: Boplass. Den registrerte delen av boplassen består av 3 mulige stolpehull, en del større kullflekker og en mulig utpløyd branngrav eller kokegrop.
Rundhaug. Noe uklart markert. Sterkt steinblandet. Stort sett bygget av mellomstor rundkamp. Det har vært gravet flere steder i haugen. I den Ø-re halvdel går en sjakt, l 5m, br 3m, dybde inntil 1,5m. I bunnen av sjakten ligger en større stein, 1 x 0,75 x 0,45m. Likeledes stikker en meget stor stein i dagen i sjaktens N-vegg. I midten er en grop, 1 x 2m, dybde 1m. En vid forsenkning i N-kanten og en smal forsenkning inn fra SV mot sentrum. Haugen er bevokst med gran og furu. Den er overtorvet og mose-, gress- og lyngkledt. D 15m, h 1,5m. Haugens sentrale del er trolig intakt.
Tillegg til registrering fra 24.7.1974 (T.B.). Fornminne: Rundhaug, lag og vid, som er noe usikker. Natur?, men kan teoretisk også være masse fra plyndringen av haugen 1) på R03. Det som taler imot sistnevnte mulighet er at massene ikke går i ett med 1), men er adskilt fra denne med ca 3 m. Overflaten er fint hvelvet og uforstyrret. Noe stein er synlig eller kjennes gjennom torvdekket. Kraftig overgrodd med skrinne trær. Diameter 5 m, høyde 0,4 m.
Fornminne: Rundhaug. Enorm haugliknende formasjon på brinken av slak helning og delvis ned i skråning mot Ø. Krater i midten med mellomstor stein synlig i veggene (diameter 2,5 m, dybde 0,7 m). Ellers heldekkende torvkappe, men noe stein langs kanten på nedsiden (Ø). Usikkert om dette er et fornminne eller bare en naturdannelse. Diameter 13 m N-S, 10 m Ø-V, høyde 1,5 m i Ø og 0,15 m i V.
Kontrollregistrering utført av Gjermund Christensen og Emma Norbakk, Agder FK, 17.-19.06.2025:
Lokalitet bestående av to slaggforekomster, åtte kullgroper, en grøft og en røys av ukjent funksjon, påvist ved maskinell sjakting og visuell overflateregistrering. Lokaliteten befinner seg på en elveslette (Våland) på vestsiden av Brelandsvatnet. Like sør på samme slette er ble det også registrert en ytterligere slaggforekomst (ID 112391-1) og fire kullgroper (ID 331116-1), og disse må ses i sammenheng med hverandre.
Langs stranden i øst ble det funnet to slaggkonsentrasjoner (ID 78355-1 og -2) som er vasket frem i skjæringen mot vannkanten, samt flere slaggklumper liggende spredt, men jevnt over hele stranden (ikke innmålt). Slagget er hovedsakelig renneslagg. Det er uvisst hvor slagghaugene har vært, og de ble ikke avdekket under registreringen.
Kullgropene fremtrer som enkle groper i terrenget, med ingen eller svak antydning til voll. En av kullgropene ble snittet (ID 78355-4) med maskin, hvor profilen viste en opptil 35 cm dyp grop og med minst to tydelige kullinser. Det ble tatt ut en kullprøve fra kullgropa som er innsendt til datering. På flaten er det flere groper og søkk, men hvor det ikke ble påvist kull, og området er generelt nokså småkupert med søkk og tuer. Det kan ikke utelukkes at det finnes flere kullgroper enn det som ble funnet under registreringen 2025, og at noen av de registrerte kullgropene er feiltolket.
Det ble også registrert en grøft (ID 78355-3, uavklart vernestatus), tolket som en mulig veggrøft til en utvasket tuft. Grøften virker tydelig gravd og med oppkastede masser på det som ville vært innsiden av tufta, men tolkningen er svært usikker.
I tillegg er en steinsamling (ID 78355-12, uavklart vernestatus), formet som en sirkulær røys. Røysas funksjon og alder er uviss.
Elvesletta på Våland er generelt bevokst med bjørk, furu og gran, og med en underskog av lyng og gress. Store deler av sletta er myrete slåtteeng og gressbevokst, og det er et større felt med plantet granskog sentralt på flaten. Det er også et område langs Åstølvegen i vest som er planert og gruslagt.
------------------------------------
Eldre beskrivelser:
75 m S for moderne hustuft: Fornminne 1: Regelmessig oval grop 5,4 x 2 m N-S, dybde 0,3 m. Bratte kanter, men førhøyd grunn ved Ø-siden. Ett negativt prøvestikk viste steril undergrunn direkte under gresset. 28 m SØ for fornminne 1 og 20 m V for strandbrinken ligger: Fornminne 2: To grøfter som eventuelt har drenert hustuft, anlegg eller annen bygning. Grøftene danner N-V sidene i et rektangel 20 x 7 m N-S, og måler: bredde 0,8 m, dybde 0,3 m. Hele grøftene var gressbevokste. Det rektangulære området danner en tydelig terrasse mot lavere grunn i Ø. Opplagt jord fra grøftingen danner en gressbevokst forhøyning, innenfor grøftene: 0,8 m bred, 0,25 m høy. I denne "voll" finnes en tydelig åpning i rektangeles V-side, 6 m S for rektangelets NV hjørne, som måler 0,8 m i bredden. 2) Rektangelets sørligste del er ca 0,2-0,4 m høyere, så eventuelt bygning har ligget i dets nordlige del, 14 x 7 m N-S. Ett prøvestikk ble tatt innenfor "åpningen". Matjorden var 0,25 m tykk, med steril undergrunn bestående av sand. 0,2 m under overflaten ble påtruffet et noe utydelig lag av spredte kullbiter. I strandbrinken 20 m Ø for grøftene ble ikke påtruffet noe jernslagg. 16 m SV for fornminne 2 ligger: Fornminne 3:Regelmessig oval grop, 4,7 x 2,3 m N-S, 0,25 m dyp med hellende kanter. Gressbevokst. Prøve med jordborr var negativt. 19 m VNV for fornminne 3 ligger: Fornminne 4-5: To steinsamlinger; den østlige 1,8 x 1,1 m Ø-V, oval 0,3 m høy.Den vestlige uregelmessig med diameter 0,5-0,4 m , ca 0,1 m høy. De to steinsamlingene er ikke gressbevokste. For øvrig ble det i området notert 3 groper med diameter ca 1 m, 0,2 m dyp, hellende kanter, gressbevokste. Jordborr ga ikke noe indikasjoner. Konklusjon: 2 og 3 kan være helt tømte kullgroper, fyllt med sediment fra flommer. 2 kan være temmelig ....... (grøftene)temmelig påvirket av flommen og hører sammen med dyrking (evt.) 4 er sannsynligvis moderne rydningsrøyser fra oppryrking i 30-årene eller dannet i tilknytning til tunnelbygging ved Vålandshalsen.
I svak sørvestskråning rett sør for bekk. Skogsveg mot Slåa ca 80 m øst for gropene. To kullgroper. Ligger kant i kant ut mot en terrasse ned mot bekk i nord. Trekull i begge gropene. Kullgropa på R2 ligger om lag 30 m ØSØ for R1 (se eget skjema). Fornminne 1: Grop. Den østligste av gropene. Tydelig i terrenget og klart markert. Avlang/rektangulær. Orientert NNØ-SSV. Lav voll i nordnordøst, øst og sørøst. Felles voll med grop 2 i sørvest. Vollens høyde blir forsterket i nord da gropa ligger ut mot terrassekant. Godt bevart. Ytre lengde 12 m, indre lengde 6 m, ytre bredde 10 m, indre bredde 5,5 m, dybde 1,35 m, voll 0,3-4 m. Fornminne 2: Grop. Den vestligste av gropene. Også denne er tydelig i terrenget og klart markert. Oval med rektangulær bunn. Orientert NV-SØ. Vollen er klart markert og inntrykket av denne forsterkes i sørvest og nord da gropa ligger ut mot en terrassekant. Felles voll med grop 1 i øst. Ytre lengde 12 m, indre lengde 6 m, ytre bredde 10 m, indre bredde 4,5 m, dybde 1,4 m, voll 0,3-0,4 m i sørøst, øst og nordøst, vollen er ca 1,7 m høy i sørvest og nord. Det ble søkt etter eventuelle slagghauger og jernutvinningsovn uten resultat.
Fornminne: Kullgrop. I svak sørvestskråning på et flatere parti. Skogsveg mot Slåa ligger om lag 75 m nordøst. Kullgrop. Trekull i bunn og sidene. Kullgropene på R1 ligger om lag 30 m VNV for gropa (se eget skjema). Svært tydelig i terrenget og klart markert. Tilnærmet rund. Voll rundt hele. Vollens høyde forsterkes ved at gropa ligger ut mot en terrassekant. Vollen blir dermed ekstra høy i vest og nord. Ytre diameter 9,1 m, indre diameter 6,2 m, dybde 1,1 m, voll ca 0,6-1,5 m.
1590-årene: På slutten av 1590-årene var det en stor sak om delene i forbindelse med denne røysen, røysen på Rørfjell (ID39770 / 1378 E09 R01) og Kongsvei røs (ID49217 / 1378 E09 R02) i Råde, da man hadde glemt hvilken røys hadde hvilket navn.
1965: Gravfelt, 1 gravrøys og 1 røys. Lengst i SV: 1. Rundrøys.Klart markert, hovedsakelig bygd av bruddstein. Toppen avflatet. Her svakt søkk hvor eiendomsdele. Inntil SV-kanten 3m dypt krater helt til bunns. Skytestilling for jakt. På Ø-siden spor av murt kant av lagte stien, målbar h 0,5m. Ellers er denne dekket av utrast stein. D 12m, h 2m. Kalles Ravneberg røs. 25m NØ for 1: 2. Tvilsom røysrest. Består av ett steinlag, hovedsakelig større blokker. Tvm 5m.
2024: Gravfelt, inkluderer 2 gravminner. Den S-ligste er den mest dominerende røysa (enk.1). Denne fungerer i dag som grensepunkt mellom kommunene Fredrikstad i V, S og Ø, og Råde i NØ. Ca. 30 m NØ for enk.1 finnes en meget forstyrret røys (enk.2). Denne er utkastet, og N-lige del er benyttet som sitte- og bålplass. Det ble observert en mulig røys ca. 40 m ØNØ for enk.2, men grunnet form og plassering ble den ikke inkludert.