Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravrøys: På toppen av Ropstadknuten er bevart bunnlaget av en gravrøys. Opprinnelig diameter tør ha vært 5 meter. I midten av røysresten en jordfast stein. Tyskerne lot bygge et landmålings- og utkikkstårn her 1940-45, og det er mulig at røysa ble rasert i den forbindelse. Tårnet ble tatt av et lynnedslag i begynnelsen av 1960-åra og brant ned til grunnen. Deretter ble det bygd et enklere tårn her, men det blåste ned under den store stormen i 1969. Deler av fundamentet til tårnet sees i den jordfaste steinen. N og NØ for den jordfaste steinen har VAE satt opp ei mast og ei lita hytte. Ø for den jordfaste steinen satte Midt-Agder friluftsråd opp et utkikkstårn i 2008. Om utsikter, se under den nærliggende Visåsheia som var vete. Skålgroper: Ute på brinken i S, på fast fjell, finnes to tvilsomme skålgroper. Bergflaten her er noe oppsprukket, trolig på grunn av varmepåvirkning.
Rundrøys. Krater i midten, d 4,5m, med grøft, dybde 1m, fra Ø-kanten. Torven er fjernet i V-kanten og her er steinpakningen synlig. Krater ved N-kanten, d 8m. Lignende nedgravning i V-kanten, men denne harsementert kant. Mulig skriver disse seg fra tyskernes festningsanlegg. D 25m, h 2m. --- Ifølge Abraham Berge ble det gjort funn fra bronsealderen i både Karlshaug og Ringhaugen i 1917. Karlshaug lå imponerende til med vidt utsyn, 21m i diameter og 2,6m høy. Midt i haugen, nede ved bunnen, stod ei steinkiste av kultesteiner dekka av ei svær helle. Kista var 1,35m lang inni og 0,5-0,7m brei og 0,5m høy. Inni lå det jordblanda grus, en bronseknapp fra yngre bronsealder, et par leirkarstykker, flintskjerver, brente bein og kol. Må ha vært ei branngrav; den korte kistelengda tyder også på det. Der var også ei anna grav i haugen, høyere oppe enn dekkhella, 1,4m søraust for midten; her lå et brent lag i en runding med 2m diameter med brente bein og kol, stykker av tre leirkar, flintskjerver og en knusestein, alt fra eldre jernalder og dermed over tusen år yngre enn den førstnevnte bronsealdergrava.
----
Lokaliteten ble kontrollregistrert 20. mars 2024 av Ghattas Sayej (AFK).
Kontrollregistrering, Magnus Tangen august 2022:
Hananger III-1: Svært stor skålgropstein i hage, 3x5 m., og 3 m. høy synlig over markoverflaten med 30-35 skålgroper, 5-10 cm. i diam., 1-4 cm. dype, og en moderne hugget S-formet figur. Mye vegetasjon på steinen, og flere trær hengende over den.
Hananger III-2: Skålgropstein, 2x2 m, 1,75 m. høy synlig over markoverflaten, med 6 skålgroper, 5-8 cm. i diam., 1-2 cm. dype.
Hananger III-3: Skålgropstein så vidt eksponert over markoverflaten tett på bilvei (RV.651), med 2 skålgroper; 5 cm. vide og 1 cm. dype. Ligger kritisk til, usikret.
AKF og KHM kontrollregistrerte lokaliteten den 3. mai 2022 og fant alle tre steinblokker som var beskrevet i tidligere registreringer.
Den store steinen ligger nord for huset, stein nr 2 i midten av jorden og stein nr. 3, veldig nær veikanten.
Per og Eva Fett 1933, publisert 1941: Hananger III-1: Stor stein 20 m. nord for landhandleriet, 300 m. øst for Kviljoristningen. 3x5 m. stor, høi, finkornet, delvis sterkt vitret på toppen og noen groper ødelagt. På toppen 31 groper, mulig flere, 5-12 cm. vide. En S-figur hugget i ny tid. Hananger III-2: Stein 20 m. lenger vest. 2x2 m. stor, 1,75 m. høi, litt grovere korn. Seks groper på toppen. Hananger III-3: Stein 10 m. lenger sydvest. 1 m. høi, forvitret, grovkornet. To groper på toppen.
Fornminne 1-5: Tufter. Tuftene ligger langs ryggen av strandvollen. De er synlige som ovale, lynggrodde senkninger i den nesten ubevokste voll. De 4 mot NV er mest markert:
Tuft I, lengst mot NV, 4 1/2 x 3 m. 2 m SØ for tuft I er:
Tuft II, oval, 5 x 4 m. 10 m SØ for tuft II er:
Tuft III, rund, 4 m i diameter. 5 m SØ for tuft III er:
Tuft IV, rund, 4 m i diameter.
De øvrige tufter er mer utydelige og ble klassifisert som usikre, men da det senere er gjort funn i en av dem, må de nok betraktes som sikre. Noe SØ for tuft IV er:
Tuft V-VI, tett ved hverandre, markert i terrenget, runde. Noe SØ for tuft VI, tett ved oversiden av riksveien, er:
Tuft VII-XV, sirkelrunde, tett ved hverandre, i en kompakt gruppe. De ligger lavere enn tuft V-VI, og strandvollen er her mer småsteinet.
Kontroll 2024: Tuftene som trolig nevnes under "Tuft VII-XV" ble fotografert og innmålt, men ikke de lenger oppe. Det ble påvist fire tydelige tufter fra yngre steinalder, men det var en del forstyrrelser i området, bl.a. fra bulldoser. Lagt innunder tuft 7-10. Lokaliteten bør kontrolleres, alle tufter innmåles og trolig deles i minst to separate lokaliteter.
Yngre jernalders tappeslaggsanlegg med to slagghauger og en tilhørende kullgrop. Det er 8 m i avstand mellom de to slagghaugene. Enkelte hodestore stein på flaten mellom slagghaugene er sannsynligvis sekundære.
Sætervoll med spredte grantrær. Undergrunn; hovedsakelig gress. Spredte rydningsrøyser på vollen.
Kontrollregistrert av Hilde Amundsen, Niku 04.07.1997
Fornminne: Kullgrop, ytre diameter 7,9 m, indre diameter 3 m, dybde mellom 0,80 - 0,95 m. Vid og grunn kullgrop med bolleformet bunnparti. Svak voll. En forhøyning i N-del av gropas kant skyldes sannsynligvis tilført masser fra veg- eller kraftlinjeanlegging. Sotlag i bunn og i kant/voll (jordbor).
Kontrollregistrering 2022: Helleristningsstein med 12-13 særegne båtfigurer (de fleste svært fragmentariske) og 14 skålgroper. Svært nedgrodd med lav og mose. Det løse ble kostet skånsomt av, men tilstanden er dårlig, og grundig konserveringsarbeid bør prioriteres. Flere avskallinger og bompartier. Fett beskriver brannskader som ble tettet med betong i 1933, men betongen er ikke lett erkjennbar på steinen. Det ble fjernet noe gress i nedkant av steinen for å eksponere de laveste og delvis overgrodde båtfigurene. Lokaliteten ble fotografert både i dagslys og i mørke med lykt. Kartfesting justert.
ØK-registrering 1964: Rund knaus med 12 skipsfigurer og 14 skålgroper. Ristningene finnes på N- og SØ-sidene av knausen.
Per og Eva Fett 1933, publisert 1941: Felt 1-1. Like vest for veien, 400 m. nordøst for husene, ligger en rund knaus i jordet. Den er 3 x 5 m. stor, nokså lav. På nordre og sydøstre helling finnes ristningene, de nederste var nu kommet under bakken. På toppen har det visstnok vært brent bål, der er det en stor avskalling som må ha ødelagt ristninger. Sprekkene er nu tettet med sement for å hindre videre avskalling. Steinen er hård og litt knudret, linjene kraftige, ofte dog grunne og vanskelige å skjelne fra naturlige. Gropene er grunne. Usikre linjer er avmerket i kontur uten utfylling (Pl. 46A). Det som straks faller i øinene her, er at det ikke finnes en eneste mannskapsstrek. Dernest merker vi oss at dette er det eneste sted på Lista hvor det til dato kjennes Nag- og Bru-former, J og K. Tydelige Nagskip er således nr. 7 (J2) og nr .5 (begge merkelig nok med kjølspord) og tydelige Bruskip er nr. 11 og 12 (K1), om enn i en variert detaljutforming. De andre skipene har en lignende mellemstilling mellom D3 og G3 som på Kviljo.
Fornminne: Steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger på en flate som skråner ned mot elvebredden. Det ble tatt ialt 6 prøvestikk i området. I samtlige var det skjørbrent stein. Ett prøvestikk ga funn av artefakter. Undergrunnen består av grusblandet sand. På grunnlag av de foreliggende funn, er det vanskelig å vurdere lokaliteten med hensyn på areal og funnmengde. To splinter av kvarts er for lite og usikkert i denne sammenheng. Den skjørbrente steinen er derimot påfallende, men her er dateringsforholdene problematiske. Beliggenheten ellers er likevel typisk for de andre lokalitetene i området.