Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1-?: Samling tufter. I samme område som gravplassen R4 og derfra ned til flomål, er det en hel del tufter. De fleste er helt klart fra ny tid,bl.a. et stort naust, flere tufter med røde tegelsteiner og rester av jernovner, men enkelte kan kanskje være eldre. Formodentlig er dog ingen virkelig gamle. De ligger på en nesten plan, lyng- og gressgrodd slette som hever seg ca 2 m fra flomål opp til riksveien. En tuft ligger nesten oppe ved veien, lengre opp enn de øvrige.
Gravrøys.
1963: Rund røys. Vakker, klart markert. Bygd for det meste av grov rundkamp. På Ø-siden tydelig fotkjede av noe mindre rundkamp. Gårdens eier opplyser at denne tidligere kunne følges rundt helerøysens kant. Mindre, ubetydelig grop i toppen, som tidligere også var mer fremtredende. Litt lavgrodd. Omkranset av furutrær samt noen bjørke- og grantrær. D 14m, h 2m. Delet går i SØ-kanten av røysen, slik at hele fornminnet ligger på 31/2.
Fornminne 1-2: Fangstgraver. Fangstgravene ligger V for nordenden av Geitevatnet, kloss ved en N-S-gående sti, på Ø-siden av en haug med steil fjellvegg. Stedet er påvist av Ola A. Nestegard, Hol. Det er 2 murte graver, med en 2 m bred blokk imellom. Denne danner ene langsiden i begge gravene. Gravene har retning NNV-SSØ. Ingen ledegjerde synes. Den Ø-re grava er ca 150 x 80 cm i øvre kant, den V-re er ca 125 x 80 cm. Begge gravene er noe nedrast, og dybden ikke målbar. Lengden på V-re graven har trulig vært større.
Fornminne: Bogastelle? eller kombinert bogastelle med hvileplass, skjul for "drivere" i forbindelse med fangstanlegg rett vest for dette. Kan minne om steinopplegg som på en steinbu.
Gravrøys.
1963: Rund røys. Bygget av rundkamp og bruddstein. Midten meget utkastet. Her vokser det et furutre og noen rognetrær. D 14m, h 0,75m.
Ø.O., s 231: V for Borge og S for Torp, på Aseberget, rett overfor Borgåsen, en røys, ca. 14 m i dm og 60 cm høy. Fordypning i midten.
Fornminne 1: Grop i bakken, noe rektangulær i form, diameter ca 5 m, dybde ca 1 m. Lite markert brem, noe stein i og rundt gropa. Fornminne 2: I ytterkant av brem, ny mindre grop, ca kvadratisk i bunnen, diameter ca 2 m, ca 60 cm dyp. Spadestikk i bunnen av begge gropene viste rester av kull(svart jordlag).
Skålgropfelt.
1998: 8 skålgroper i konsentrasjon beliggende på toppen av lite åkerskjær. Diameter 4-6 cm, dybde 0,5-0,7 cm. Gropene er grovt hugget. Ristningene har vært utsatt for hærverk i form av huggespor etter hammer og meisel.
2019: 7-9 skålgroper på et N-S orientert svaberg i åpen beitemark med noe berg i dagen. Bergskjæret har en jevn helling ned mot N og ender i en nesten loddrett kant ned mot S. Gropene ligger på en horisontal til Ø-vendt bergflate SØ på bergskjæret, ved svaets høyeste punkt. Ristningsflata har en grov og forvitret overflate, noe som også preger gropene. Gropene ligger samlet i en jevn, oval form med utstrekning 28 x 38 cm. En av de mulige gropene ligger sentralt i ovalen. De sikre skålgropene har diameter 4,5-6 cm og dybde 0,6-1 cm.
Det ble hugget på bergflata med minebor og meisel av noen gutter tidlig på 50-tallet. Det er spor etter dette flere steder blant gropene, og de ujevne, usikre gropene kan være av nyere dato.
Helleristningsfelt.
1998, gruppe A: 1 buet linje og 1 tydelig skålgrop på en NØ-hellende bergflate. Fjellet er delvis forvitret.
Gruppe C: 9 tydelige skålgroper på en Ø-hellende bergflate på samme åkerholme som gruppe A. 6 av gropene ligger i konstellasjon.
2020: Tre konsentrasjoner med ristninger på det S-re av to små bergskjær i åpen beitemark. Det ligger en flat, stor steinblokk på øvre del av berget.
Gruppe A: En skipsfigur, en buet linje, en dråpeformet figur og to skålgroper på en jevn, glatt bergflate på N-re del av bergskjæret. Ristningene er hugget delvis på nærmest horisontalt berg og delvis på en Ø-vendt skråflate. Berget er skadet av en del avskallinger og flere av figurene er fragmenterte.
Gruppe B: To skipsfigurer og to skålgroper på en Ø-vendt skråflate 1,7 meter SSØ for gruppe A, like Ø for steinblokken. Berget her har en ru, forvitret overflate, og figurene er svært utydelige og fragmenterte.
Gruppe C: Ti skålgroper på en lav bergflate ca. seks meter SSV for gruppe B. Bergflata ligger i forlengelsen av berget med gruppe A og B, men er atskilt fra disse av gresstorv. Gropene er hugget delvis på nesten horisontalt berg og delvis på skrått, ØSØ-vendt berg. Berget har en ru, forvitret overflate, og det er et bomparti under deler av ristningsflata.