Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne 1: Tuft. Her er inne i en innmarksteig, som er omgitt av etkraftig steingjerde, en sikker tuft av yngre steinalderkarakter (Karlebotntype). Rundt om den i gresset er flere usikre tufter.
ØK-registreringen v/ Hauglid og Schanche 1988: Lengst i S: Fornminne 1: Hustuft, bra markert. Rektangulær, orientert NØ-SV 7 x 5 m, 0,3 m dyp. 1 m NNV for 1: Fornminne 2: Hustuft, bra markert. Sirkulær, diam. 5m, dybde 0,3 m. Noe uklar avgrensning mot NV. 23 m NNØ for 2: Fornminne 3: Hustuft, svakt markert. Oval, orientert N-S, 7 x 5 m, dybde 0,2 m. 11 m SØ for 3: Fornminne 4: Hustuft, bra markert, men noe uklar avgrensning. Tilnærmet sirkulær, diam. 5 m, dybde 0,2 m. 40 m N for 3: Fornminne 5: Hustuft, godt markert. Tilnærmet oval, orientert N-S, 8 x 5 m, dybde 0,3 m. 13 m NV for 5: Fornminne 6: Hustuft, svært godt markert. Sirkulær, diam. 4,5 m, opptil 0,4 m dyp. Mellom FM 3 og FM 6 ligger (antagelig) flere store, uklart markerte tufter. Flere rydningsrøyser finnes innenfor fornminneområdet.