Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne. Jernfremstillingsplass. Utrolig flott jernfremstillingsovn. En bjørk på hver sin voll og ei bjørk nedi ovnen. Gammel traktorvei går like forbi. Noe slagg er gravd fram, mens resten er dekket med mose. Lengde 920 cm, bredde 550 cm. Ovn: indre diameter 140 cm, dybde 60 cm. 1989: Ovnen er murt av rund stein og i god stand (alt treverk borte). Slagghaug på ca 1 kubikkmeter Datert med trekolbiter fra slaggvarp. Dateringsrapport av 6.7.1990 T-8761. Resultat kalib. 1430 - 1500 AD (NB! furu). Datering bekostet av Rendalen kommune.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk, markerte voller, granskog på voll i S og SV. Sprette graner rundt på voll i N og Ø. Blåbærlyng og mose i grop og på vollkant. Ytre diameter 7,5 m, indre diameter 4,5 m, dybde 0,6 m.
Fornminne: Kullgrop. Rektangulær, tydelige voller, mose og blåbærlyng på voll og i grop. Gran i N på vollen. Bjørk og gran rundt på vollen. Ytre diameter 9 m, indre diameter 6 m, dybde 0,7 m.
Fornminne 1: Hellekiste. Hellegrav av uvanlig type, orientert NV-SØ, satt av store steiner i en rektangulær ramme av kantstilte heller, utvendig 3,5 x 1,75m. Innenfor den er det steiner som synes å ha hørt til dekket over gravrommet, men er glidd - eller brekket - ned i rommet langs begge sider. (Se skisse i registranten). Tett N for graven er i bergskråningen oppmurt 2 små rom med hver en dekkhelle over og åpen på den nedre side. Disses bestemmelse og alder er ukjent, men de behøver ikke å være gamle.
2026: Antagelig refererer denne lokaliteten til en innmelding fra Helge Iversen til Tromsø Museum med bilder i top.ark. for gnr. 8 datert 28. juni 1972 hvor det står:
"Grav-funn ved Sandfjord i Berlevåg kommune. (...) På bilde nr. 1 sitter han ved selve graven, som er ca. 1 m bred og noe over 2 m lang. Stenene er overgrodd med svart steinlav, og det samme er stenene (på bilde nr. 2) i to oppmuringer like ved graven. Rommet i hver oppmuring er ikke større enn at det kan være plass der for en liten ryggsekk. På sletten noen meter fra graven fant vi rester av brente trestykker, overgrodd av jord og mose. Funnstedet ligger på et fjellpartå ca. 90 moh og det ligger slik til at det er svært sjelden at folk går der (...)".
På brevet har K. Schanche notert på lapp i ettertid (25. januar 1991): "(...) ligner svært på struktur funnet på et høydedrag ved Steinvåg i Gamvik k. funnet under ØK-reg i 1988". Ut ifra beskrivelse, bilder og landskapet rundt er det absolutt mest sannsynlig at strukturen befinner seg like i området rundt Heimberget.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk, markerte voller. I grop, mose, blåbærlyng og to små graner. På voll: mange små graner mot S. En stor gran i V, litt gran i Ø, ingen i N. Ytre diameter 7 m, indre diameter 4 m, dybde 0,6 m.
Ved NV-foten av nevnte fjell, 30m NNV for kryss mellom to far av Gamle Kongevegen og ved det V-ligste faret: Rundrøys, klart markert, bygd av store og mellomstore bruddstein, påkastet mindre stein og småstein. På toppen er reist en varde med tilspisset topp. Røysen er ubetydelig lavgrodd. D 15m, h ?, ruvende. For plassering se: BU 095-5-2 sammenlimt med BU 095-5-4. Røysen er godt synlig på flyfoto, og varden kaster en liten skygge. Alle mål etter flyfoto. Opplysninger om eierforhold og røysens navn v/Hans B. Tallerås, Dovre kommune, 2662 Dovre På BU 095-5-2 står Allemannsløyse langs med det Ø-ligste far. Feilskrift og feilplassering. Ca 275m NV for foran nevnte veikryss står "Varpet" på BU 095-5-2: Det samme marknavnet finnes på 1419 II 1082. Om det er feilplassert eller har tilknytning til en gravrøys/ kastrøy vites ikke. Men noen formasjon som kunne tyde på dette, er ikke synlig på flyfoto. O. Melby (se "Litteratur") skriver: "På den mest værharde staden mellom Tofte og Fokstugu - skaret under Hardbakken - ligg dessutan ei røys eller eit varp tett inntil vegen, bygd opp av stein påkasta av ferdafolk over eit langt tidsrom. ...Staden heiter då og "Varpet"". Men det er merkelig at Melby ikke nevner det andre navnet på røysen eller tradisjonen.
Kontrollert i samband med registreringsprosjekt på Dovrefjell 2013. Lokaliteten har fått ny geometri.
Ca 40 m V for grav 431: Dyregrav/Kullgrop, oval, kvadratisk innvendig. Stor furu i S og en stor furu i NV på vollkant. Noen små furuer rundt på vollkant. Hvit mose, tyttebærlyng og krekling i og på vollkant. Liten stubbe i Ø kant av grava. Ytre diameter 8,50 m, indre diameter 5,50 m, dybde 1,60 m.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk med tydelige voller, flat bunn. V voll litt skadet av skogsmaskin. Lett å se. Mål: indre bredde 4,60 m, ytre bredde 6,90 m, dybde 0,60 m.
Fornminne: Kullgrop, kvadratisk med tydelige voller. Sig i østkant av gropa. Stor bjørk på N voll, ujevn bunn. Lett å se. Mål: indre bredde 4,20 m, ytre bredde 6,90 m, dybde 0,80 m.