Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Registrering 2002: Kirkegården er tilnærmet kvadratisk med en synlig kirketuft i midten. Den er omgitt av et delvis overgrodd steingjerde med åpninger i N, Ø og V, noe som kan ha sammenheng med at gjerdet er utrast. Søkk etter graver er synlig V for kirketuften. Kirkegårdens etniske tilhørighet er samisk. Kirkegården minner mye om den i Ytterværet på Loppa øy. Kirkegården ligger like NV for en gårdshaug. Denne er delvis skadet i forbindelse med bygging av kjerreveg, utført av Petter Ness, den eneste fastboende på stedet. I profilen der veien gjennomskjærer gårdshaugen kan man se kulturlag, bl.a. et mulig brannlag. Haugen virker å være omkring 2 m tykk. Ness har funnet diverse potteskår, bygningsrester, en kvernstein m.m.(ikke krittpiper) under arbeidet. Ifølge Ness finnes tilsvarende mørk og feit jord omkring våningshuset. Ovenfor kirkegården ligger flere (>5) tufter av steinaldertype (tidlig metalltid). Like utenfor kirkegården SV-hjørne finnes en tuft (4 x 3 m) som kan ha sammenheng med bosetting i middelalder eller senere.
Feltet består av 4 jordblandede rundrøyser, rest av en rundrøys og 7 rundhauger bygget av jord og stein hvorav en er usikker. (Identisk med Irgens Larsen 1925, nr 3). Røysene er lagt på knauspartiene. På V-lige knaus, 60m Ø for våningshuset på 58/18 ligger en rundrøys med et stort krater i midten. Også ødelagt i Ø-kanten ved grustaking.(= Irgens Larsen 1925 nr 1). Noe S for denne ligger en lav, omrotet røys og en røysrest, fjernet til bunnivå. På Ø-lige knaus, SØ-ligst i feltet ligger to pent avrundede høye røyser. I den ene er kammeret frilagt. Det er bygget opp av store flate steinheller som måler: L ca 1,5m, br 0,75m, tykkelse 0,3m. Kammeret er orientert NNØ-SSV, l 3m, br 1,5m. Den andre røysa har en liten fordypning i toppen, men er ellers godt bevart. Bevokst hovedsaklig med røsslyng og einer. D 9-18m, h 0,3-2m. De 7 rundhaugene ligger i den S-hellende gloven: De minste nederst den største øverst og N-ligst.(= Irgens Larsen 1925 nr 1). Alle har krater i toppen så nær som en. En har fotgrøft. Bevokst med lyng, trær og kratt. D 5-12m, h 0,5-1m. Området er sameie for de to gårdene. Folk oppgir at det skal være 21 eller 24 gravhauger i feltet. Det finns endel forhøyninger utover de registrerte gravhaugene, men disse er helst rotvelter o l.
Fornminne: Kullgrop, dyp, kvadratisk form "utraste" sider. Trær vokser på alle vollene, blåbærlyng i midten. Ytre diameter 7,00 m, indre diameter 5,00 m, dybde 0,90 m.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop, kvadratisk. Tydelig markert, tydelige voller. En furu i vollen mot V. Rast ut. Ytre diameter 7,5 m, indre diameter 5 m, dybde 1,1 m.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop, kvadratisk, lita. Tydelig markert. Tydelige voller i SV+NØ+NV. Vokser ei gran i voll - S. Rast ut. Ytre diameter 8,70 m, indre diameter 4,5 m, dybde 0,5 m.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop, kvadratisk, stor. Rast ut, ser rektangelformet ut. Rast ut i N + NØ + NV. To tørre grantrær i voll N. Tydelig markert i Ø-S + V. Tydelige ovale voller i Ø + SØ + SV. Tørr buske ligger over voll i Ø. Ytre diameter 8 m, indre diameter 6 m, dybde 0,8 m.
Fornminne: Kullgrop/fangstgrop. Rektangelformet grop. Tydelig markert. Tydelige voler. Rast ut. Tørre kvister etter skogsarbeide på vollen og i gropa. På vollen vokser høye furutrær og smågran. Ytre diameter 7,7m, indre diameter 6,3m, dybde 0,6m.
1. Langhaug. Godt markert, men ganske lav. Synes urørt. Gressvokst, en stor bjerk midt på, enkelte graner i ytterkantene. Haugen er orientert NNØ-SSV. L 11m, br 5m, h 0,4m. Ca 16m S for 1.: 2. Do langhaug. Meget godt markert, synes urørt. Gressvokst med grantrær i kantene. Haugen er orientert N-S. L 14m, br 8m, h 1,3m. Kant i kant og Ø for 2.: 3. Do langhaug. Meget godt markert. Dette er den største av de tre haugene, den virker urørt, men er avflatet på toppen. Grunnfjellet kommer til syne både i N- og S-enden. Haugen er mose- og gressvokst med 4 store bjerker i en sirkel på toppen. L 22m, br 15m, h 2m, orientert N-S.