Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fornminne: Kullgrop. Ytre diameter 10 m NS, indre diameter 4,6 m, dybde 1,05 m. rund grop med oval voll. Vollen er meget bred i N og har et søkk, 1,2 m i diameter og 3 m dypt. Dette søkket har utløp til gropa og er omsluttet av vollen. I N er vollen opptil 4 m bred og 0,5 m høy, men smalner av mot S og blir 2 m bred og 0,8 m høy. Ytre diameter ØV 8,2 m. I V ligger vollen lavere i horisontalplanet enn i Ø. Bunnen er rektangulær i NS retning, men har mistet flateinnhold og fasong pga en kraftig utbuling av veggen i N og en utbuling i S. Gropa er dekket av mose og lyng, på vollen står 11 furuer, i gropa bjørkekjerr og ei småfuru. Et grusuttak og en vei i S. Uttaket tangere vollen og ligger inntil veien. Gropa ruver svært i terrenget noe som nok også skyldes at den står oppå en grusrygg.
Fornminne: Kullgrop. Denne kullgropa ligger på et NØ-SV orientert høydedrag, ytre diameter langs ryggen 8 m, indre diameter 5,3 m. Diameter under voll 4 m. Ytre bredde NV-SØ 7,5 m, indre bredde 4,8 m, dybde 0,8 m. Bunnen er ei tuete flate på 2,6 * ca 1 m, bevokst med lav, røsslyng og et bjerkekjerr, U profilert i NV- SØ vertikalsnitt. Veggene er konvekse og bratte nederst, spesielt i SØ halvpart. Veggene er meget slake fra topp av voll og deretter gjør gropa lita volummessig og visuelt. Vollen er best markert på NV halvpart, her tangerer en elgsti vollen og kull ligger fremme i dagen. På SV halvpart er vollen knapt synlig. Hele gropa er kledd med lav og røsslyng.
Lengst i V: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av større og mindre rundkamp og noen bruddstein. SV-siden avflatet, ellers urørt. Bevokst med geitrams og litt gress. D 6m, h 1m. 18m ØSØ for 1.: 2. Ditto rundrøys, av samme materiale som 1. Urørt. Bevokst med klynger med mindre løvtrær og busker. D 8m, h 0,5-0,75m. 12m SØ for 1. og inntil V-kant av gjerde: 3. Ditto rundrøys, av samme materiale som 1-2. Til dels overtorvet. Toppen avflatet, dessuten her grunn forsenkning. Bevokst med et par klynger nypetornbusker, en klynge løvbusker, geitrams og gress. D 6,5m, h 1-1,25m. 32m S for 3.:4. Ditto rundrøys, bygget som 1-3, urørt. Påkjørt en del rydningsstein. Noe overtorvet. Bevokst med gress og løvkratt. D 4m, h 0,3-0,4m. 1996: Lengst i N:1. Rundrøys. Uklart markert. Består av rundkamp og bruddstein av ulik størrelse. Røysa er påført nevestor rydningsstein i nyere tid. Denne steinen ser ut til å fylle en forsenkning i den opprinnelge røysa som kan ha vært en gravrøys. D 7m, h i Ø 0,6m. 18n ØSØ for 1: 2. Gravrøys. Rund. Klart markert. Består av rundkamp og bruddstein av ulik størrelse. Spesielt ligger det mye småstein over hele røysa. Kan være gravrøys, men fremstår som rydningsrøys. bevokst med løvtrær. D 8m, h i Ø 0,4m. 12m SØ for 2: 3. Gravrøys. Rund. Klart markert. Består av Bruddstein og rundkamp, d inntil 0,3m. Forsenkning i toppen gjenfylt av mindre rydningsstein og enkelte synes skjørbrent. Gressbevokst, enkelte nypebusker. D 7m, h i Ø 0,7m, i V 1,3m. 40m S for 3: 4. Gravrøys. Rund. Klart markert. Består av rundkamp. Noe rydningsstein er påført på toppen. Overtorvet og gressbevokst. D 4m, h i Ø 0,4m. V for røys 1, fantes en 5. røys som ble fjernet ca 1890. C21090: 6 pilspisser, 1 jernkrok fra yngre jernalder stammer fra denne røysa.
Fornminne 1-2: To groper, beliggende på N-S akse med avstand 6-7 m. Begge gropene har litt voll i SSØ. Diameter 2-3 m, dybde 0,3-0,4 m. Gropene er ikke tydelige, dette kan være gamle merker etter rotvelter, men området, spesielt høyere opp, er fullt av løs stein og skjørbrent stein som tydelig knaser og beveger seg under føttene når en går på mosen og lyngen. Stenflisene er til dels meget skarpe. Gropene er dekket av mose, lyng og gress. 80-90 m i NNV, et par forsenkninger eller utgravninger nær enden av og N for en drensgrøft.
Lengst i N på en knaus: 1. Rund steinlegning. Uklart, noe uregelmessig markert. Overtorvet. Enkelte bruddstein i dagen. Svakt søkk i toppen, men muligens likevel urørt. Bevokst med gress, lyng, einerkratt og et par furuer. Tvm 4-6m, h 0,3m. Noe høyere oppe, inntil den gamle veien, 6m S for 1.: 2. Rund steinlegning eller jordblandet røys. Tydelig i terrenget. Fotkjede av mindre rundkamp langs hele S-, V- og N-siden, avgrensningen mot Ø er delvis ødelagt og vanskelig å fastlegge. Overtorvet. Hele midtpartiet avgravet. Her vid forsenkning. Bevokst med gress, lyng, et par furuer. D 12m, h 0,3-0,4m. På S-brinken av en annen knaus adskilt fra 2. ved en liten Ø-V-gående senkning og 15m S for 2.: 3. Rund steinlegning eller bunnlaget av jordblandet røys. Fotkjede av inntil 1x0,7x0,3m store rundkamp, partivis på V-, N- og Ø-siden. Det indre overtorvet og avgravet. Vegetasjon som 2. D 12m, h 0,2-0,3m. Det er påkjørt ny stein på S-siden av fornminnet. Lavere nede i Ø-skråningen av knausen ca 25m ØNØ for 3.: 4. Rund steinlegning. Forholdsvis klart markert. Spor av fotkjede av mindre rundkamp. Det indre overtorvet. I midten grunn grop. Vegetasjon som 3. D 5m, h 0,2m.
2023: I forbindelse med registreringsarbeid av VA-trasé i området ble steinlegningene/røysene målt inn. Lokalitetens avgrensing ble deretter endret.
Jernfremstillingsplass. Slagghaug rundt grop. Lite tydelig slagg. Haugen er bevokst med mose og lyng. Grop av opplagt stein med slagget liggende rundt og inntil gropa. Gropa er 0,5 m dyp. Slagghaugen ca. 0,6 m høy. Evenstad anlegg.
Registrert i 1984; kontrollregistrert og kartfestet i 2018 av Stone Age Demographics.
Beskrivelse 2018:
Lokaliteten er delt inn flere deler: de tre nordligste og høyest liggende markerer steinaldertufter. De tre sørligste og lavest i terrenget markerer henholdsvis registrering av gravhaug fra jernalder (F15/ SØ-ligste lokalitetsdel), en hustuft (F16/ sørvestligste lokalitetsdel), og mellom disse, men nord forvegen og rett ved garasjen, er enda en hustuft (F14). De tre sistnevnte lokalitetsdelene er lagt inn etter beskrivelse og håndtegnet kartskisse i rapport fra 1984-registreringen.
Av de tre nordligste lokalitetsdelene er den vestligste og østligste lagt inn etter i innmåling (senterpunkt) av steinaldertufter med GPS, mens den midterste er lagt inn etter håndtegnet kartskisse i 1984-rapporten. Der i området ble det registrert en steinaldertuft (F11), som ikke ble gjenfunnet ved kontrollregistrering i 2018.
I 1984 ble det registrert 13 steinaldertufter: F1-F10 i området dekket av den nordvestligste lokalitetsdelen; F12-F13 i området dekket av den nordøstligste lokalitetsdelen (dvs. øst for det lille grustaket). Samt F11 mellom disse områdene.
Ved kontrollbefaring i 2018 ble det registrert seks steinaldertufter og en grop i den nordvestligste lokalitetsdelen. Disse er lagt inn som enkeltminne 1-7. Enkeltminne 1-3 tilsvarer trolig F1-F3 fra 1984-registreringen; enkeltminne 4 tilsvarer trolig F6; enkeltminne 5 tilsvarer trolig F5; tuftene enkeltminne 6 kan tilsvare en av de registrerte tuftene F7-F10. Enkeltminne 7 er en liten grop, som trolig ikke er registrert tidligere, og dens status som kulturminne må anses som uavklart.
Tuftene F4, F7-10 (kanskje med unntak av en) og F11 kunne ikke gjenfinnes i 2018.
Enkeltminne 8 og 9, øst for det lille grustaket, tilsvarer trolig F12-F13 fra 1984-registreringen.
De yngre kulturminnene ble ikke kontrollert.
Beskrivelse 1984:
Fornminne 1-13: Tufter, yngre steinalder. Fornminne 14-15: Tufter, middelalder. Fornminne 16: Gravhaug, jernalder.
Gammel innmark med Ø-V-gående strandvoller, avgrenset av fjellfot i Ø og NØ, sandtak i N og NV, N-S-gående vei i NV og Ø-V-gående vei S og SV. I SV-hjørnet av området er det ei myr omkranset av kratt. Lokaliteten er en boplass fra yngre steinalder og ligger mellom 10-20 moh. Det synes som tuftegruppen representerer forskjellige perioder med de øverste og minste husene som de eldste, mens husene 7-10 er større og dypere og kan representere en yngre fase fra yngre steinalder.
*MRK-geometri: Lagt inn etter håndtegnet kart i rapport, sett sammen med orto og lidar, må kontrolleres i felt (Kenneth W. Vollan 2015).
**MRK-geometri: Lokalitet delvis kontrollert i felt, flere enkeltminner gjenfunnet og kartfestet, men også flere som ikke ble gjenfunnet og de yngre, lavest liggende kulturminner er ikke kontrollert (2018).
Uklart markert og lite synlig i terrenget. Bevokst med mose, lyng og bjørk. Noesynlig slagg i nedre kant av en svak " terrasse kant " i terrenget. Ikke rennestruktur på slagget. Luftblemmer, kullavtrykk og kullbiter. Mulig anlegg fra eldre jernalder.