Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På NV siden av Ø-V-gående bergrygg, ca 20m lang og 4m høy og omtrent midt på ryggen: Heller. I forkant ligger det store naturlige stenblokker. På to steder er det bygd opp tørrmur som beskytter mot vind og vær. Den største muren er ca 1m lang og 1m høy.
På flate: Kullgrop. Forholdsvis tydelig i terrenget, men noe uklart markert. Lav voll. Form noe vanskelig å fastslå. En god del kvist i gropas søndre del. Noen graner vokser i gropa. Kan være noe usikker som kulturminne. Ytre diam 5,3m, indre diam 2,75m, dybde 1m, vollens høyde 0,1-0,2m.
I S- og SØ-hellende beite ovenfor gårdstunet: I området fines minst 20-30 rydningsrøyser, d 2-4m. Røysene er svært lave, flere av dem kan kun mekes som steinsamlinger inder vegetasjonsdekke. Ligger med 2-8m mellomrom. Åkerterrasser i Ø og NØ. Området N for grensa mot 133/2 og ØNØ for avgrensing vist på kart ble ikke befart. Det kan derfor ikke utelukkes at de finnes dyrkingsspor også her. SØ i området ligger to nyere tids hustufter med hhv to og ett rom. Gamlevegen til gården går SV-NØ lengst sør i området. Gressbevokst.
På en liten NV-SØ-gående terrasse og på kanten av bratt skrent. En bekk renner i NV. Kullgropa ligger inntil og Ø for gammel hesteveg (skogsvei). I dag sti. Kullgropa er avlang, orientert NV-SØ. Voll i Ø og S. I V er vollen slitt ned av hesteveien/stien. 4-5 store bruddstein i bunnen av gropa. Disse kan være lagt der ifm. anlegging av hesteveien. Ytre l 5,5, ytre br 4m. Indre l 5m, indre br 3m. Dybde 0,7m.
1964: På en nærmest rund berghelle som går helt ut mot Isesjøen ligger: Bygdeborgen. Adkomst fra S på en tydelig sti som kommer opp på borgområdetgjennom en kløft mellom to mindre svaberg. Her faller terrenget slakt av. Mot V faller terrenget ganske bratt ned mot strandkanten, noe slakere mot N, mens det mot Ø går loddrett ned mot jordene på Mauritshytten. Muren strekker seg fra Ø parallelt med strandlinjen mot N ogog V til S hvor den stenger for den forholdsvis lette adkomsten fra S. Den er bygget av rundkamp og bruddstein, den er sterkt utrast, men synes å ha bestått av flere steinlag, enkelte steder er brukt grov bruddstein og her har det sannsynligvis vært bare ett murlag. Muren er nå tildels sterkt nedgrodd og det er brudd flere steder. Åpningen i muren mot S 18m, fra det SV-hjørnet av borgområdet er den 2m bred, trolig porten, da det er eneste adkomstvei over land. Murens l 170m, største br mot S 1,5m, største h mot S 0,8m. Borgområdet består av nakne bergknauser. Det er helt tørt, men avstanden til vannet fra muren er enkelte steder bare 20m. Området må betegnes som lite
2020: Forsvarsanlegg. Kolle, lokalisert Ø for Isesjøen og V for Tveterbekken. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i S og V og går slakt ned i N. Mellom borgen og bekken i Ø og SØ er det dyrket mark, mens Isesjøen avgrenser i N og V. Muren (enk.2) er tidligere kartfestet, men ble ikke sikkert gjenfunnet. Muligens kan den skimtes i Ø-del. Kartfestingen til enk.2 skiller seg ut ved at den ligger et stykke fra platåets (enk.1) avgrensing. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annen funksjon. Høyeste punkt er 60 moh, og det laveste punkt er 40 moh. Tilsvarer en høyde på 20 m. Forsvarsmuren ble ikke sikkert gjenfunnet.
.
Beskrivelse fra lokalitet:
I overkant av NV-SØ-orientert flate. Kullgropa er tydelig i terrenget, spesielt sett nedenfra. Forholdsvis godt markert. Ikke påvisbar voll pga mange gamle overgrodde stubber. Dyretråkk langs V-kant av gropa. Kull i dagen. D 5,5m, dybde 1m.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Kullgropa er tydelig i terrenget, spesielt sett nedenfra. Forholdsvis godt markert. Ikke påvisbar voll pga mange gamle overgrodde stubber. Dyretråkk langs V-kant av gropa. Kull i dagen. D 5,5m, dybde 1m. 2006: Gapahuk I S-siden
Fem gammetufter.
2022: Enkeltminnegeometrier lagt inn fra punktskyanalyse. To ekstra tufter tilført lokaliteten og geometrien noe endret for å samsvare. Bør kontrolleres i felt.
1. Kvadratisk kullgrop, markert med en 1,5-2m, 0,1-0,3m h voll. Mål 3x3x0,9m. Prøvestikk gav rkelig med trekull. 12m Sø for 1: 2. Oval grop, orientert NØ-SV, markert med en 1,5-2m br, 0,2-0,4m h voll. Mål 4,5x3,5x0,6m. Prøvestikk gav sparsomt med trkull. Gropens utseende atypisk for trekullgroper. Muligens annen funksjon. 4m VSV for 2: 3. Oval grop, orientert N-S, markert med en 1,5-2m br, 0,1-0,2m h voll. Mål: 4,5x3,5x0,3m. Prøvestikk gav samme resultat som for 2. Utseende som 2. Prøvestikk mellom de 3 gropene gav ingen indikasjon om slagg. Nr 1,3 ligger 73/3,8, nr 2 på 73/10. Se også utsnitt BU 069-5-3, her merket 1087.
Anlegget består av 3 kullgroper, 1 slagghaug med 1 ovnsrest (?) 1. Rund kullgrop, markert med 1,5-2m br, 0,3m h voll. Bunnen kvadratisk. D 3m, dybde 0,9m. 2. Kvadratisk kullgrop markert med en 2m br, 0,4m h voll. Bunnen kvadratisk. Mål 3,5x3,5m, dybde 0,9m. 3. Slagghaug med ovnsrest (?), orientert Ø-V. Rikelig med slagg. I haugens V-del trolig ovnsrest markert med kantstilte stein. haugens mål: 9x5x0,2-0,5m. 4.Kvadratisk kullgrop, markert med en 1,5-2m br, 0,3.0,4m h voll. Bunnen kvadratisk. Mål 4x4x0,8m. Se utsnitt BU 069-5-3. Her merket 1094.
Kullfremstillingslokalitet bestående av 17 kullgroper. To av disse er registrert i forbindelse med befaring i 1997. På en småkupert terrasse/flate ovenfor fangstanlegg id 140526 og kullfremstillingsanlegg id 149524 ligger kullgropene i lokalitet 78862. Kullgropene ligger spredt, jevnt fordelt utover lokaliteten. Gropene er små ¿ middels store, og vanskelig å få øye på i terrenget. Noen kullgroper er godt markerte, jevne groper med tydelige voller. De fleste er derimot små, uregelmessige i form, og med liten eller ingen synlig voll. Det har blitt benyttet metallsøker rundt de fleste gropene og sporadisk på egnede flater og små rygger mellom gropene. Dette ga ingen utslag.