Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lengst i V: 1) Rund tuft, begrenset med klart markert steinblandede voller, ca. 1 m brede og 0,4 m høye, på V-siden en 0,7 m bred døråpning. Midt i tufta et rund ildsted, diam. 1,5 m, høyde 0,2 m, murt opp av rundkamp og bruddstein, delvis mosedekket. I midten fordypning, 0,3 m dyp. Ytre diam. 5 m. 2 m Ø for 1): 2) Rund tuft, intet markert ildsted, men like inntil V-siden en avlang fordypning, retn. N-S, lengde 1,5 m, dybde 0,4 m. Heller ingen markert døråpning. Ytre diam. 4 m, gressbevokst. 2 m Ø for 2): 3) Rektangulær tuft, orientert Ø-V, begrenset med steinblandede voller, på S- og V-siden godt markert, ellers uklart. Vollens bredde ca. 1 m, høyde 0,3 m. Gressbevokst. Ytre mål: lengde 4 m, bredde 3,5 m.
Gruppe av ruiner og tufter og mulig vold på platå oppe på markert kolle ved Nesøya Hovedgård og Nesøyatjernet. Tre overgrodde fundamenter av naturstein i tørrmur klart markert i terrenget, men kraftig bevokst med gress og kratt. Ytterligere 4 tufter er registrert. Ruin 1 lengst i V, ruin 2 ca 7 m ØSØ for nr 1. Tuft 3 ca 5 m NNØ for nr.2. I følge muntlig tradisjon skal ruin- og tuftsamlingen være et borganlegg fra middelalder. Historiske kilder indikerer at dette muligens kan være plassen for en adelig setegård fra ca 1350 til 1600-tallet, Nesøya-godset.
I utvaskningssonen ble det funnet et flint avslag med retusj og to knakkefragment av flint. 15m NØ for oddens S-spiss ble det tatt ett prøvestikk som ga tre avslag og et knakkefragment av flint.
Lengst i N: 1) Rektangulær tuft, innvendig klart markert, orientert NØ-SV. Veggvollene oppbygd av grus og stein med lengde opptil 1 m. Enkelte stein synlige i overflaten. Tufta har muligens hatt inngang midt i V-gavlen. Mose og lyngbevokst. Vollens bredde: ca. 1,5 m, høyde innvendig i tufta ca. 0,25 m. Tuftas utvendige mål: lengde 9 m, bredde 6 m. Ca. 15 m V for 1), og på den andre siden av bekken: 2) Kvadratisk tuft, mindre klart markert, orientert NØ-SV. Veggvollene oppbygd av grus og stein, enkelte stein synlig i vollens overflate. Paralellt med og ca. 2 m SV for NØ-veggen, ligger en mindre klart markert ca. 1 m bred voll, tvers over tufta. I S-hjørnet av tufta ligger en ca. 3 m lang og ca. 2 m bred og ca. 0,4 m høy forhøyning. Oppbygningen er delvis dekket av lyng og mose, men en del bruddstein og heller opptil 60 x 30 cm, stikker opp i overflaten. Mose og lyng og gressbevokst. Ytre mål: ca. 7 x 7 m.
I skråningen der engen flater av ned mot åkeren: 1. Rundhaug, klart markert, unntatt mot N-Ø-S der den går i ett med hellingen. Består av jord, småstein rundkamp og bruddstein - enkelte steder i dagen. I toppartiet som er avflatet, vid grop, ca 5m tvm, ca 0,6-1m dyp. Haugen er bevokst med bringebærbusker, lyng og gress. D ca 20m, h i overkant fra V, ca 1m, h i nederkant fra Ø, ca 3,5m. Ca 35m VNV for 1 og noe høyere opp i lia: 2. Rundhaug, forholdsvis klart, men ujevnt markert. Toppet. Består av bruddstein, rundkamp av varierende størrelse iblandet jord og grus. Tvers gjennom hele haugen, men ikke helt ut til kanten er gravd en N-S-gående sjakt, l 19m, br i topp-planet ca 3m, br i bunnen ca 1m, dybde 1-1,5m. Ca 6m S for N-enden er sjakten utvidet mot Ø. Her grop ca 5x3x1m. Over S-delen av haugen går et gjerde som delvis er falt sammen av råte. Haugen er tett tilgrodd med mose, lyng, gress og ormegress på sidene. Halvstore og mindre løvtrær står tett i tett over hele haugen. D ca 25m, h i V ca 3m, h i Ø vel 4m. Ca 35m NNV for 1 og ca 25m NØ for 2: 3. Rundhaug, uklart markert fra S til Ø, delvis p.g.a. tett vegetasjon. Ellers klart markert med antydning til fotgrøft. Består antakelig av jord, bruddstein og rundkamp, noen steder i dagen. Toppartiet er avflatet og er som resten av haugen noe ujevn. Antakelig har den blitt opprotet gjennom tiden. Svært tett tilvokst med mindre løvtrær, bringebærbusker, gress og lyng. D ca 6m, h ca 0,5m. Til tross for at den sterke bevoksningen gjør haugen noe vanskelig å bedømme, må vi betrakte den som et sikkert fornminne. Ca 10m Ø for 3 og 30m N for 1: 4. Rundhaug. Uklart markert i NV og SØ der den går i ett med bakken. Ellers ujevnt, men relativt klart markert. Lett synlig i terrenget. Består av blokkrik jord. I midtpunktet og mot SV flere flyttblokker med tvm på over 1m, i dagen. Overflaten er svært ujevn og bærer preg av å være opprotet. Tett tilvokst med bringebær- og bjørnebærkratt, lyng og gress. D ca 10m, h fra SØ ca 1,5m. Ca 15m NV for 4, N for 3 og like ved denne: 5. Haug, rundaktig i formen, svært ujevnt, men relativt klart markert. Består antakelig av blokkrik jord. Haugen er svært ujevn og virker tilrotet, muligens er masse kastet ut mot S. Tre halvvoksne bjørketrær i midtpartiet, ellers tett tilvokst med ormegress, bringebærbusker, gress og lyng. Mål: Tvm ca 4m, h ca0,5m. Noe usikker som fornminne. Feltets SØ-del ligger på 43/1, NV-delen på 43/11, SV-delen utkanten på 42/1.
Rundhaug. Delvis uklart markert. En del stein i dagen. Ellers trolig urørt; men dette er vanskelig å avgjøre da haugen er helt tilgrodd med gress og tett bringebærkratt. D 8m, h 1-2m.