Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Gravhaug. Uklart markert, tydelig i terrenget. Bygd av jord. Trolig opprinnelig rund. Fjell i dagen mot S.Bevokst med gress, blomster og frukttrær. Tvm: 6m, h 0,5m. Kan være tvilsom som gravminne.
Helleristningsfelt.
1946: 5 menneskefigurer og 120 skålgroper hugget på et sterkt hvelvet svaberg som ligger på tvers av en Ø-V-orientert gårdsvei. Fjellet er vanlig granitt som er gjennomfuret av noen frostsprekker, og med spor av avskallinger på oversiden. Furene tolket som skipsfigurer i 1917, viste seg å bare være skuringsstriper. Ristningene er gjennomgående nokså tydelige.
4 av menneskefigurene finnes i en sterk skråning på bergets Ø-side, mens hoveddelen av figurene finnes på oversiden av svaberget. En av menneskefigurene mangler hode og armer, en annen mangler den ene armen, disse delene ble trolig ikke fullført. De komplette figurene har en høyde på 23-36 cm.
Skålgropene er for det meste ganske små og grunne, mange med en diameter på bare 2 cm. Noen få er større med en diameter på ca. 5 cm.
1964: Feltet er for det meste dekket med jord. Bare en del av skålgropene kunne gjenfinnes.
2017: N-S orientert, lavt svaberg som ligger på tvers av en Ø-V gående traktorvei. Svaberget strekker seg fra veikanten i S til ca. 1,5 meter ut i jordekanten mot N. Store deler av berget ligger i veibanen og er dekket av sand og grus med bare enkelte eksponerte partier. På de øvre delen av bergflata i veibanen er det mye avskallinger og forvitring.
Det ble gravd fram tilstrekkelig av ristningsberget til å kunne vurdere feltets utstrekning, men mye av ristningene lå fortsatt skjult under sand/grus og torv. Totalt er det dokumentert fem menneskefigurer og 120 skålgroper, av disse ble fire menneskefigurer og 44-67 skålgroper gjenfunnet. Mange av gropene er veldig forvitrede og ujevne. Feltet strekker seg 3,45 meter N-S og ca. 1,4 meter Ø-V.
På en skrå, Ø-vendt flate sentralt i traktorveien ble øvre del av tre av de fire menneskefigurene som skal være her, eksponert. Figurene er hugget mellom to Ø-V gående bergsprekker. To av menneskefigurene har armene hevet over hodet.
På bergryggen V for disse, på en nærmest horisontal flate, ble det gjenfunnet 8-10 skålgroper av 12 dokumentert i 1946. Gropene har diameter 3,5-4 cm og dybde 0,2-0,4 cm.
N-enden av berget, som strekker seg ut i et inngjerdet beiteområde N for traktorveien, ble også gravd fram. Her ligger det en menneskefigur og 36-57 små skålgroper i tette klynger på en slakt NNØ-vendt flate. Menneskefiguren har hevede armer og hode som ikke sitter sammen med kroppen. Høyde 28 cm. Gropene har diameter 2-3,5 cm og dybde 0,2-0,4 cm.
Grop 1: Kvadratisk grop med delvis tydelige voller. Noen furutrær i vollen. Ytre d ca 7,6m/indre ca 6,4m; dybde ca 0,7m. Grop 2: Rektangulær grop med delvis tydelige voller. Noen furutrær i vollen. Ytre d ca 8,6m/indre ca 5,1m; dybde ca 1m