Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1967: På fjellets høyere del, lengst i SV: 1. Røys, nok opprinnelig rund. Noe uklart markert. Nokså tydelig i terrenget. Bygget av middelsstor rundkamp og noe bruddstein i ett lag. Forsenkning på SØ-siden, der en del stein er fjernet. Lyngbevokst. D 6,5m, h 0,3m.
Kullgropa er rektangulær med tydelige voller. Dekket av høyt gress. Kullutslag v/prøvestikk. relativt liten av størrelse. Mål: Ytre d 4,6m/indre 3,8m; dybde 0,3m
Bågåstellet er anlagt i nedkant av og helt inntil bergskrent, slik at berget danner "bakre parti". En solid steinmur med to vertikale lag hodestor stein er anlagt i halvkrets ut fra berget. Mål: D ca 1,5x1,5m; dybde ca 0,3-0,4m.
Beskrivelse fra lokalitet:
Hulvei.
1967: Mellom de 2 Ø-ligste gravhaugene dukker faret av en hulvei - oldtidsvei fram. Den kan følges i SV-retning gjennom havnehagen, S for gravfeltet i 100m's lengde inntil den overskjæres av E6. I den andre enden, over jordene på Kalnes, har veien sikkert gått opp fra Vestvannet. Lærer Erling Larsen, Kalnes, fortalte at det tidligere var flere dype, tilsvarende hulspor i skråningen opp fra bunnen av viken der gravfeltet 1378 E18 R05 ligger. Før i tida gikk den naturlige ferdselsvei vinterstid fra Skiptvet N-over gjennom Tune bl.a. over isen på Vestvannet. Man tok land nettopp i denne vika. Sporene er nå ødelagt ved forandringer som er foretatt for å lette gårdsdriften. På SV-sida av E6 fortsetter oldtidsveien (lokalt kalt Vikingeveien) inn i Kalnesskogen (høystammet barskog) som 2 parallelle spor, her mer SSV-NNØ-orientert. Sporavstanden er ca 4,5m. Veien lar seg følge ca 120m i SSV-retning fra E6 inntil den forsvinner i noe myrlendt terreng. Dette veifaret dukker imidlertid atter opp i høystammet barskog ca 300m S for porten til Kalnes jordbruksskole, se 018742. 500m S for porten til jordbruksskolen finnes på skogsveiens V-side tufter etter anlegg fra den tyske okkupasjon 1940-45.
2005: I forbindelse med breddeutvidelsen av E6, ble kunne deler av hulvesystemet komme i konflikt med utbyggingen. Deler av hulveisystemet ble derfor undersøkt av KHM i 2005. Et maskinelt snitt ble lagt gjennom ett av hulveiene, og hulveien ble tolket til å ha minst to bruksfaser. Den eldste fasen har en ukjent alder, og den yngre fasen er representert med kjerrespor og er trolig av nyere dato.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
N-enden er klart synlig mellom gravhaugene.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en hulvei. Kontrollregistrering: Hulveiens største bredde er lagt inn som geometriavgrensning.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Fra et punkt på en NNV-SSØ gående driftsvei, ca 110 m SSØ for steinbruddet i N, utgår: Hulvei, orientert NNV-SSØ i ca 130 m. Veien går parallelt meddriftsveien, V for denne, til den møter driftsveien igjen. Hulveiens tverrprofil har karakterisk, men noe utflytende profil. Største bredde ca 3,5 m, største dybde ca 0,45 m. Fra hulveiens ende i NNV går driftsveien videre i NNV-retning i ca 75 m, med bredde ca 2,5 m, før den flyter ut i terrenget. Veien har relativt stor slitasje, er utflytende, og indikerer fortsettelsen av hulveien. Fra hulveiens ende i SSØ går driftsveien videre i SSv-retning. Stedvis fremtrer grunne terrengspor på begge sider av veien, som indikerer hulveiens fortsettelse mot SSV.