Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På V-brinken av terrassen: Rundhaug. Klart markert men skjult av vegetasjon. En delrundkamp i dagen, trolig del av fotkjede i SØ-V. Forsenkning i V-delen av midtpartiet, d 1m, dybde 0,3m. Bevokst med trær. D 6m, h 0,7m. Påvist av Åse Øygarden, 4828 Mjåvatn. Det finnes en del hauglignende formasjoner på terrassen Ø og N for gravhaugen. Dessuten en voll med en del rundkamp i, N for gravhaugen. Disse er naturformasjoner. Området blir lokalt oppfattet som gammel kirkegård.
I S-delen av åsens høyeste parti, og lagt over en liten N-S-gående bergknaus: Rundrøys. Klart markert, men meget vanskelig å få øye på. Består av rundkamp og bruddstein av jevn størrelse, tvm 0,4m. En stor bruddstein i N-delen, tvm 0,9m. Røysa er bevokst med noen få lave osp, mose på steinene. Røysa er noe utkastet i VNV. D 6-7m, h 0,6m. Røysa kalles Flekemarkgrava. Opplyst og påvist av Aslak Bjorvatn, Birkenes. Han opplyste også at det skal ha vært bosetting og oppdyring i området.
Gammelt potetland på 10m2 hvor det er gjort en rekke funn fra yngre steinalder. Det skal også ha blitt obsertvert trekull i området. Steingjenstandene ble funnet i 1938
Ytre mål: 4x4. Indre mål: 2x2. Bunnform: Kvadr. 20-30cm kullag i bunn. Hellende flate mot N. Utkanten av morenerygg. Barskog med enkelte bjørketrær og lyng.
Hulveien er 74 m lang, 1,2 m dyp og ca. 4 m bred og overgrodd med lauvtrær. Den har for det meste ganske flat bunn med buede/skrånende sider. I nord ende har den blitt kuttet i forbindelse med endring på terrenget inntil E18. I sør er den delvis kuttet av en høyspentmast.
Sør-enden av hulveien ligger nesten helt inntil grensen av Bøkeskogen og fortsetter mot NNV, ned en skråning.
Hulveien er tolket til å ha vært en ferdselsåre mellom høyderyggen hvor Bøkeskogen ligger og Kilen nede ved Farris vannet. Begge disse stedene har hatt mye aktivitet i førreformatoriske tider.