Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På knausens høyeste punkt: 1. Rundhaug. Klart markert. Bygd av steinblandet jord. Krater i toppen,4x4m, dybde 1,5m, mulig rester etter kjeller. Gress, osp og bjerk. D 11m, h 1,5-2m. 4m SØ for 1: 2. Rundhaug. Noe uklart markert. Bygd av steinblandet jord. Trolig urørt. Furu i toppen. Gress. D 7m, h 0,3m. Kant i kant med 2 og delvis opptil, og i hamnehagens NØ-lige hjørne ligger en rydningsrøys som Aksel Elgetun mente var et fornminne. V-ligste del ligger på 204/35, Ø-ligste på 204/1. 21.04.2017: PEG: Enkeltminne 1 som beskrevet. Krateret gir klart inntrykk av å være restene etter en eldere kjeller som senere er blitt fyllt igjen med ymse. Enkeltminne 2 lar seg vanskelig påvise slik beskrivelsen fra 1968 tilsier. Samling av større stein og en uregelmessig haug i øst ca 4 m fra enkeltminne 1 tolket som enkeltminne 2. Geometri endret for LOK og begge ENK.
På en NNØ-SSV-gående furumo på brinken ned mot Gangbekken i V: Rund dyregrav med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Bjørk- og ospebusk og en stubbe i gropa, bjørke- og ospebusker, lyng, lav, mose. D 3,5m, dybde 1,4-1,7m. Vollens br 2,5m, h i SV 0,5, i N 0,2m.
Samlingen består av minst 3 gammetufter. 1) Tuft, lengst i N, er kvadratisk, har tydelig markerte torvvegger, ikke mulig å påvise ildsted eller døråpning. Gressbevokst. Mål: lengde 5 m, bredde 5 m, veggbr.1,70 m, veggh. 0,60 m (utv.mål) dybde 0,7 m. 2) Tuft, ligger 1,5 m Ø for tuft 1): av firkantet form, uten synlig ildsted eller døråpning. Den er gressbevokst og tegner seg ikke så tydelig i terrenget som nr. 1). Tuften ligger parallet med strandlinjen. Mål: lengde 3 m, bredde 2,5 m, dybde 0,2 m, veggbr.0,7 m, veggh.0,1 m. 3) Tuft, ligger ca. 10 m S for tuft 2): Har kortsiden mot sjøen i NØ, er gressbevokst og tegner seg tydelig i terrenget. Intet påviselig ildsted eller døråpning. Mål: lengde 10 m, bredde 5 m, dybde 0,4 m, veggbr.0,8 m, veggh. 0,5 m. I tilknytning til denne samlingen skal det ligge flere gammetufter på naboeiendommen, Sandnes med Puskevik 96:3, eier Nelly Isaksen, men da disse lå midt i slåtteng var nærmere undersøkelser umulige.
R45: 1. Rund røys. Godt markert, bygget av rundkamp. Mot N og V noe jordblandet. Temmelig sterk konsentrasjon av stein i N, der røysen liggeropptil dyrket mark. Dette kan tyde på at røysen er en rydningsrøys er rimelig å anta også pga mye stein i dyrkningsjorden da dette er morenejord. Lite mosebevokst. D 13m, h 1,2m. 60m SØ for 1, 210m S for riksveien, 480m NV for Hornesvestre på kronen og ut mot S-enden av liten blokkrik morenerygg som faller bratt av mot S: 2. Rundhaug. Uklart markert og uregelmessig avgrenset. Består av jord og rundkamp. Svak forsenkning i midten. Fotkjede kan sees på N-siden. Haugen er bevokst med einer og rogn, gressdekket. Er omkranset av høye bjørker. D 7m, h 0,9m. Utsikt til Hornneskilen i S. 19m VNV for 2: 3. 4 bautasteiner. Noe tilfeldig plassert. 3 står, 1 er veltet. Største avstand mellom steinene 8m. Minste avstand 5m, h 0,3 -0,5m. Området innenfor steinene plant, gressbevokst. X03: 30m SV for 2, 10m N for dyrket mark med utsikt mot Hornneskilen og riksveien i S: 4. Tvilsom steinsetning. Består av 5 rundkamp, d 4m, h 0,3-0,4m. Avstand mellom steinene 2m. Området innenfor steinene plan, gressbevokst flate. 3 og 4 ikke kontrollert av E Skjelsvik. 2004, NIKU: Ingen edring i arealbruk, men vi kunne bare finne 2 røyser og 1 steinsetning. De små steinene er neppe bautaer.
På et platå bevokst med blandingsskog, 15m over Øyern og Ø for og inntil et N-S-gående steingjerde: Rundrøys. Klart markert. Bygd av stor og mellomstor bruddstein. Toppen avflatet med krater, 4,5x2x1,5m. V-enden synes delvis fjernet og her går den i ett med gjerdet. Mosegrodd. I krateret vokser en gran og to bjerk, i N en gran. D 14m, h 2m i NV og 1,5m i V. H V for steingjerdet 0,5m. I bakken V for steingjerdet er også mye stein som iflg Herborg Hval stadig kommer opp av bakken.
Hule dannet ved at en stor helleformet blokk ligger oppå en del andre blokker og således danner et tak. Hulen har åpning mot V. Hellen som danner tak er ca 4x5m og t inntil 0,5m. Bunnen har et ca 10cm tykt kulturlag av steinblandet, svart jord. Hulens mål NNV-SSØ 4-5m, dybde inntil 3m, h ca 1,5m.
Funnmateriale jfr. E. Skjelsvik i Eidanger bygdehistorie B.I. s 95 under Flåkerød, Auen:
C 23389 a-h: flekkeskraper av flint, spaltestk. av flint, spaltestk. av bergart, dyrebein, lite treredskap?, spaltestk. av flint.
E. Skjelsvik, Eidangers eldste historie. I: Eidanger bygdehistorie B. I: Eidangers historie til omkring 1845 av Harald Hals: ...oldsakene fra hulen er imidlertid ikke så typiske at en nærmere tidfesting er mulig. Den ligger på Flåkerødstranda på Auen, nedenfor en berghammer i nederste kant av en ur. En stor stein danner taket (fig. 6), og åpningen vender mot vest. Nord-syd er den ca. 4 m lang, bredden er 2 m og høyden 1,10 m. Konservator Anders Nummedal foretok en utgravning av den, og det viste seg da at kulturlaget var ca. 10 cm tykt, besto av kullholdig jord og inneholdt avslag av flint og andre bergarter, samt noen dyre- og fuglebein.
Mellom N-kanten av NØ-SV-gående bergrygg og en jordfast blokk 7 x 10m, h 1,5-3m: Rund blestergrop. Bygd av bruddstein med mål ca 0,5-0,7m. I bunnen av gropa småstein, i dag dels dekket av torv. Gropas ytre d 1,5m, indre d 0,5m, dybde 0,15m. Ved ØK-reg 1971 ble flere slaggklumper funnet, innen en radius av 45m rundt gropa. 1-1,5m NNØ for blesteren har det muligens vært en til. Opplyst v/ Rolf Langangen, Eidanger.
NB! Grop innmålt 29.12.2015. Lokalitetsgeometri er kun et forslag lagt inn fra skrivebordet. Både grop og området rundt bør undersøkes nærmere. Lå tidligere inne som punkt med noe unøyaktig plassering.
På fjell: Rundrøys. Klart markert. Jordblandet. N-S-gående sjakt, br 0,7m, dybde 0,5m, gjennom hele røysa. Tett gress og løvkratt. En del stein fra røysa ligger på berget omkring. D 10m, h 1m. 10m S for røysa og på et lavere platå på åkerholmen, samling store stein. Virker omrotet. Trolig rydningsrøys. 10m SV for røysa og i dyrket mark: Svake forhøyninger etter minst 2 hauger som oppgis å være spavendt i forbindelse med dyrking i 1920.
Lengst i V og nesten helt ute på pynten av knausen: 1. Rundrøys. Klart markert. Bygd av bruddstein. Røysen er temmelig mye utkasta. Bevokst med furutrær. D 7m, h 1,5m. Ca 30m Ø for 1.: 2. Rundrøys. Litt uklart markert. En masse stein er fjernet fra denne. Knausen faller her av mot S og nedunder ligger det to hus, så steinen kan være tatt til husbyggingen. Røysen er bevokst med gress og løvtrær. D 7m, h 0,3m. Ca 10m ØNØ for 2.: 3. Langrøys (?). Uklart markert. Røysen er helt overgrodd med gress og løvtrær så markeringen er vanskelig å avgjøre. Røysen er orientert N-S. L 9m, br 6m, h 0,5m. Røys 1 ligger på 39/37, røys 2 og 3 på 39/9.
Helleristningsfelt.
1935: Ristningene er hugget på et glattskurt svaberg av granitt som heller temmelig sterkt, vel 60 grader, ut mot et jorde i Ø. 2,5 m over jordflaten brytes det så hellingen blir noe mindre. Ristningen finnes på det nedre bratte partiet. Feltet består av 9 skip, 3 menneskefigurer, 2 sirkler, 24 skålgroper, 2 trær, 1 sol, 1 hånd, 1 krum linje, 1 dyr, 1 oval ring og diverse linjer. Flere av figurene har påfallende dype linjer, men er likevel tydelig forvitret med sterkt avrundet og avslitte linjekanter. Andre figurer er derimot grunne og utydelige.
Alle skipene er av samme type med dobbel stavn og med 1 eller 2 spanter. Dertil kommer mannskapsstreker. Det SØ-ligste skip synes uferdig. Foruten dette er kun ett skip uten mannskapsstreker. Skipenes lengde er 0,35-1,75 m.
En av menneskefigurene er i nyere tid tolket som opp-ned, nærmest i en kolbøtte-positur.
Trærne ser mest ut som grantrær, og er plassert ved siden av hverandre. Begge er hugget med grunne linjer, og det lille treet er svært vanskelig å få øye på. Høyde 34-96 cm.
Restene av 1 skip, 1 dyrefigur, 1 sirkel, 1 oval og noen uforståelige linjer er hugget ca. 1,2 m N for resten av figurene. Ristningene her er generelt grunt hugget og utydelige.
1997: I forbindelse med kalkering av lokaliteten, ble det dokumentert 8 skipsfigurer, 1 mulig skip, 2 sirkelfigurer, 2 trær, 3 menneskefigurer, 29 skålgroper og 2 udefinerte figurer. Det mulige skipet er figuren som ble tolket som en hånd i 1935. De utydelige figurene N på berget ble ikke gjenfunnet. De to udefinerte figurene ligger øverst på berget, i S og er ikke tidligere beskrevet.
2020: 9-10 skipsfigurer, tre menneskefigurer, to sirkler, 1-2 trær, 26-31 skålgroper og flere udefinerte figurer og linjer hugget på en bratt, SØ-vendt skråflate. Ristningsflata vender ut mot dyrket mark i Ø og ligger i nedre del av en ØSØ-vendt, bratt skråning med blandingsskog og mye berg i dagen. De fleste figurene er hugget samlet sentralt på bergflata, men det ligger enkelte figurer og linjer for seg selv mot SV og N. Flere av figurene er uvanlig dypt og tydelig hugget, andre er grunnere og mer diffuse. Berget har en glatt og fin overflate i midtre del.
Skipsfigurene er orientert NNØ-SSV. Fem har kjøl- og relingslinje, rette spanter og 4-13 mannskapsstreker og sju har dobbeltstavn mot N. Tre har enkel kjøllinje, hvorav en fragmentert eller uferdig. En av disse har tre mannskapsstreker og en buet form på dekk. Det siste sikre skipet har spor av tre parallelle linjer, men de henger ikke helt sammen og er muligens to figurer som er hugget inn i hverandre. Langs den midtre linja er det fem korte tverrstreker som minner om mannskapsstreker. Det mulige skipet er en fragmentert figur som minner om en skipsstavn. De sikre skipsfigurene med total lengde bevart har største lengde 25-69 cm.
Menneskefigurene omfatter en såkalt voltør framstilt med buet kropp, beina i været og armene ned. Største lengde 25 cm. De to andre menneskefigurene er hugget ved siden av hverandre med små hoder, markerte legger og totalt uthugget kropp med forhøyet belte. En av figurene har også sverd i beltet. Største høyde 23,5-25 cm.
Sirkelfigurene omfatter en liten, enkel runding og en større sirkelfigur med flere rette og buede linjer inni. Diameter 8 og 31 m.
Den største trefiguren er et grunt hugget, men likevel tydelig grantre. Ved siden av dette er det noen diffuse linjer som tidligere er tolket som en mindre trefigur av samme type, men som i dag er svært utydelig. Høyde 23 og 90 cm.
Av de sikre skålgropene er 24 hugget tett sammen mellom to skip som er hugget under hverandre og som dermed nærmest er bundet sammen av skålgroper. De øvrige sikre skålgropene ligger for seg selv. Det er også mulige skålgroper flere steder på bergflata. De sikre skålgropene har diameter 2-3 cm og dybde 0,2-0,5 cm.
2023: Det ble oppdaget en skålgrop og en udefinert figur på N-re del av feltet, begge preget av forvitring. Skålgropen ligger 1,2 meter skrått opp for den N-ligste skipsfiguren på feltet. Den har diameter 4-4,5 cm og dybde 0,3 cm. Den udefinerte figuren ligger like N for det samme skipet, og kan minne om en liten skipsfigur, muligens med rester av en menneskefigur med hevete armer. Figurens lengde er 21 cm.
Tilrettelegging:
2010: Lokaliteten er tilrettelagt med rampe og parkering i tillegg til informasjonsskilt.
2015: Lysanlegg montert. Siden feltet blir dekket til om vinteren, er lysanlegget aktivt i månedene april-oktober.
2024 (høst): Parkeringsplass og adkomst mellom parkering og rampe er utbedret.