Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1964: Lengst i Ø: 1. Steinsetning. Den er lett synlig pga steinenes størrelse og at den står i forholdsvis åpent terreng. Bestående av 9 kampesteiner med avstand 2m. 2 av steinene synes å stå i sin opprinnelige stilling. Den N-ligste av disse, på kanten av et sandtak. Store rundkamp. De stående steinene er 0,8x0,7x0,7m og 0,8x0,6x0,9m. Den lengste av de falne steinene er ved foten 1,5m lang. Ellers synes de å være 1m lange. I midten svak uregelmessig forhøyning som synes å bestå av stein. Steinsetningens d 7-8m. 40m V for 1 og inntil N-siden av Kongeveien: 2. Steinsetning. Bestående av 5 store rundkamp, hvorav minst 2 mangler. Alle steinene er ramlet overende unntatt den SV-ligste, inntil veien som står på hell. Avstand mellom steinene 2m, størrelse på den som står på hell 0,4x0,5x0,9m. De øvrige steiner er helt nedgrodde. Steinsetningens d 8,5m. 7,5m NV for 2: 3. Ditto steinsetning. Består av ca 8 steiner. To står nærmest veien, 2 står på hell og resten ligger og er overgrodd med mose. Avstanden mellom dem 2-2,5m. Steinstørrelser 0,25x0,4x0,45m, 0,4x0,7x0,5m og 0,6x0,6x0,45m. Steinsetningens d 7m. Midtpartiet i samtlige steinsetninger er urørt. Terrenget hvor 2 og 3 står, hugstfelt med enkelte grantrær. Stor jordfast flyttblokk som ender i et __ i N, ligger mellom 1 og 2, kan være gammel delingsstein. Bråtenesset, nevnt i ØO under nr 22. Nr 1 påvist av fru Sanfelt på Bodal søndre. Tillegg 1985. Kontroll v G Liestøl 02.12.1984. Området bebygd. Kun steinsetning 1 er intakt. 2004: Steinsetningen inngår nå som del av hage. Plengressbevokst.
Oktober 2017, befaring Johansen & Csisar, ØFK: 7 steiner igjen, muligens 1-2 ute av posisjon. Geometri endret. Mulige rester av steinring nr. noe mot vest (ny lokalitet).
Anlegget består av 5 gressbevokste hustufter. Lengst i N: 1. Hustuft, orientert Ø-V. Klart markert i SV-lige hjørne, ellers dårlig markert og delvis i ett med terrenget. I N-kanten ei røys, d 1,5-2m av små bruddstein. L ca 14m, br ca 6m. Ca 35m VSV for 1.: 2. Hustuft. Svært uklart markert, orientert NØ-SV. Den går nesten i ett med terrenget. Markeres av stein som stikker opp. Bevokst med små grantrær. L 8m, br 6m. Kant i kant og V for 2.: 3. Hustuft. Uklart markert. Skrånende mot S. Større og mindre stein i dagen. 3-4 grantrær i N-kant. Ca 15m SØ for 3.: 4. Hustuft, orientert NV-SØ. Røys i NV-lige hjørne. SØ-lige halvdel av tufta ligger lavere enn bakken omkring og delvis markert ved en svak forhøyning i bakken. Utgravd. L ca 20m, br ca 6m. På N-siden og i vinkel med denne: 5. Hustuft. Svært uklart markert. Utgravd. L usikker, br ca 12m. Tuft 4 tilsvarer Griegs tuft I. Tuft 5 tilsvarer Griegs tuft II.
Heller under ØSØ-del av en stor rasblokk, 25 x 15 m Ø-V. Bunnen er gresstorvkledd med et par større steiner, og innerst inne en samling stein på opptil 0,2 m i tverrmål. Taket skråner jevnt nedover mot innerkant. Hellerrommet målt etter dråpefallet er 11 x 4-5 m N-S. Det er i dråpefallet 3-4 m høyt. Det er ikke gjort noen funn fra stedet. Enga utenfor er ikke snudd.
Helleristningsfelt.
2018: Fire grupper med ristninger hugget på nedre del av en bratt, ØSØ-vendt fjellside. Ristningene ble oppdaget første gang i 1876, men ble så ikke gjenoppdaget før sommeren 2018.
Ristningsberget består av en stor skråflate som ender i en 1,5-2 meter høy, loddrett bergvegg. Bergflata ligger i skog, men vender ut mot åker, og er atskilt fra denne av et smalt belte av løvtrær. Bergfoten ligger 1,5 meter inn fra grøfta langs åkerkanten. Berget har en kraftig forvitret overflate, og mange av figurene er skadet og/eller svært utydelige. Det har sannsynligvis vært flere figurer her.
Gruppe A: 4-5 skipsfigurer, en menneskefigur, en dyrefigur, tre vognfigurer, seks sirkelfigurer og 1-2 skålgroper. I 1876 ble det dokumentert ytterligere 2-3 skip og en vogn i feltets SV-re del, disse ligger trolig skjult under torv og flere små grantrær.
Gruppe B: Tre skipsfigurer, en vogn og to mulige skålgroper på nedre del av samme bergflate, ca. tre meter ØNØ for gruppe A.
Gruppe C: Et skip, 2-4 skålgroper og en udefinert figur på nedre del av bergflata, ca. 1,5 meter nedenfor gruppe A og 3 meter SV for gruppe B. Alle figurene er svært utydelige og forvitret.
Gruppe D: Tre skipsfigurer og en usikker fure hugget på den loddrette bergveggen like på nedsiden av gruppe C.
2022: Det ble oppdaget flere figurer nær de registrerte helleristningene her, fordelt på ytterligere tre figurgrupper. En av gruppene ligger på den bratte bergveggen på nedsiden av den store skråflata, de to øvrige ligger på separate bergflater, men i umiddelbar nærhet til den kjente lokaliteten.
Gruppe E: Tre skipsfigurer og en mulig skålgrop like nedenfor figurgruppe B og ca. 3 meter NØ for gruppe D, på den samme, nærmest loddrette bergflata som denne. Berget har en svært forvitret overflate og figurene er generelt fragmenterte og utydelige.
Gruppe F: 11-17 skålgroper på en SSØ-vendt skråflate ca. 9 meter NNØ for figurgruppe B og E.
Berget har en kraftig forvitret overflate med flere små avskallinger. Også gropene er sterkt preget av forvitring, og det er flere groplignende fordypninger på flata.
Gruppe G: 4-7 skålgroper på en bratt SØ-vendt bergflate 8-9 meter SV for gruppe A. Flata ligger i nedre del av en bratt bergvegg. Berget har en kraftig forvitret overflate, noe som også preger gropene.
Helleristningsfelt.
1964: Ristninger hugget på et NNØ-SSV-gående svaberg med større Ø-skrånende flater bundet sammen av en smal "hals". I N kuttes berget rett av.
Gruppe A dekker et område på 1x1,5 m og omfatter 4 skip, 1 solfigur og 2 sirkelfigurer.
Gruppe B ligger 7 m SV for A, oppå den smale halsen som binder sammen de to flatene. Ca 4 skålgroper, trolig rester etter et meget tett skålgropfelt. Gropene ligger 20 cm N for en innrisning fra 1934.
Gruppe C ligger 4 m SØ for B og 7 m S for A, der berget skråner svakt mot Ø. 1 solkors ligger kant i kant med bokstaven V i en nyere innhugget risning av "OLAV". På samme del av svaberget S og SV for 3, skal det ha ligget flere figurer i følge folk på stedet, men her har man brent på fjellet og store flak har skallet av. Ingen figurer observert her.
2018: Ristninger hugget på en N-S orientert bergknaus N for gårdsveien, her lå tidligere tunet på gården Kolstad. Ristningene er fordelt på fire konsentrasjoner. Det er spor etter brenning en del steder på berget og flere ristninger kan ha gått tapt. Det kan også ligge ristninger skjult under mose og torv.
Gruppe A: Fem skip, 1-2 sirkelfigurer og 2-5 skålgroper på en ØSØ-vendt flate lengst NØ på knausen. Bergflata ender i en loddrett sprengkant mot N, her ble det på 1860-tallet dokumentert flere figurer som i dag er tapt; et skip med enkel kjøllinje og ni mannskapsstreker, en rett linje og en skålgrop.
Gruppe B: Tre tydelige skålgroper samt spor av mange små fordypninger som trolig er bunnen av skålgroper. Trolig har det vært minst 20 groper her, og det er antydning til flere linjer/mønstre.
Gruppe C: En sirkelfigur på en liten, Ø-vendt skråflate ut mot åkerkanten og fem meter SØ for gruppe B.
Gruppe D: 12-16 skålgroper fordelt på tre små, forholdsvis horisontale flater på øvre del av knauspartiet.Gropene ligger ca. sju meter SV for gruppe C og 7,5 meter S for gruppe B og strekker seg 3,2 meter Ø-V og to meter N-S.
Rundhaug. Forholdsvis lav og vid. Klart markert. Steinblandet. Virker urørt. Bevokst med gras og mose, samt et par bjørketrær i kanten av haugen i V. D ca 6m, h ca 0,6m. Anmerkning 1985, G. Liestøl: Usikker. Kan være en overgrodd steinblokk, større enn de det ellers er mange av i hellingen.
Kollen faller av i stupbratte skrenter i Ø, S og delvis i V. Den gjennomskjæres av to NNØ-SSV-gående smale pass ellerkløfter hvorav det V-ligste vider seg ut til en dal. Sannsynligvis har adkomsten til borgen fra SSV vært her. Ved åpningen er kløften 2m bred og 10m dyp. Mot N går kollen mer i ett med de høyere knausene i N. Her finnes to murer. Fra NØ-spissen i NV-retning: 1. Svært tydelig mur om enn noe sammenrast og overgrodd. Bygget av til dels store brudd- og rundkamp. Br 4-5m, h 0,5-2m. Muren sperrer det ene gjennomgående passet i NØ og slutter ved foten av lav skrent. Opp skrenten og 5m V for 1: 2. Lavere og mer sammenrast mur, men likevel tydelig. Br 1,5-2m, h 0,3-1m. Fortsetter i VNV-retning i 20m's lengde, bøyer av fra borgens NV-hjørne i SSV-retning. Mur 2, som 1, men svært overgrodd og noe utydelig. Fortsetter mot SSV i 15m's lengde. Etter registrering i 2006 ble R79164 beskrevet slik: Bygdeborgen består av tre lave murer bygd av bruddstein og rundkamp. Muren er 3-4 m bred enkelte steder, og den har antakelig rast mye sammen. Jevnt over er den rundt 0,5-1 m høy. Murene er overgrodd av mose og lyng, men stort sett godt synlige i terrenget. Lengst i vest går restene av en mur som ser ut til å ha sperret passet opp mot borgen. Muren er 10-15 m lang og ligger i nordvest-sørøstlig retning tvers over passet og følger åssiden et stykke mot vest. Den er bygget av til dels store rundkamp, er svært nedrast og overgrodd av gress og bringebærkratt. Det er mye ur i åssiden, og murresten kan derfor være en noe usikker del av fornminnet. Den har likevel et klart linjeforma og oppbygget preg. Denne muren var ikke tidligere registrert. Oppå det vestre platået går en mur i tilnærmet rett vinkel. Den følger den vestre kanten av knausen, 20 m sørvest-nordøst i 20 m og svinger så mot sørøst i 25 m lengde hvor den følger nordkanten av knausen mot det grunne passet i nord og fortsetter nedover en bratt skrent ned mot ravinen som går tvers igjennom odden i øst. Total lengde 45 m. Den er stedvis helt sammenrast og svært overgrodd av lyng og lav. Øst for ravinen og nedenfor en lav skrent fortsetter muren tvers over nordenden av den østligste knausen i nordvest-sørøstlig retning i 25 m lengde. Den er her svært bred og tydelig, inntil 4 m bred og 1 m høy. Muren sperrer deler av den gjennom-gående ravinen. Den er overgrodd av mose, men svært tydelig.
1964: På kronen av platået: 1. Rester etter røys. Helt utkastet. Består av knust stein og større rundkamp. Harald Skjeltorp som påviste stedet fortalte at det harvært kjørt stein fra den. Steinene er spredt over et område N-S 15m, og Ø-V 6-7m langs høyeste rygg av platået. Dekket av lyng, mose og bartrær. Dimensjoner umulig å oppgi. 5m S for 1: 2. Ditto rester etter røys. 40m S for 2: 3. Røys. Tydelig. Noe utkastet og uregelmessig i formen. Rundkamp, krater i midten, her vokser et grantre. D 7-8m. 20m SV for 3: 4. Rester etter røys. 1 lag større rundkamp igjen. Tydelig. D 5m.
Helleristningsfelt.
1930/40-tallet: 39 skålgroper og 1 konturhugget fotsålefigur hugget på den S-lige halvdelen av en bergknaus med en jevn, nesten horisontal overflate som faller bratt av på sidene.
1964: 21 skålgroper gjenfunnet. Berget er dekket av et tynt lag mose, og gropene har svake konturer og er vanskelig å finne.
2017: Flere konsentrasjoner av ristninger på en stor, markant bergknaus omgitt av dyrka mark. Knausen er orientert N-S og har en slak S-helling på bergets øvre del med en bratt avslutning mot N, Ø og V. Berget var dekket av tykke lag med lav og mose, i tillegg lå det ansamlinger med kvist og rydningsstein flere steder, det kan derfor være flere figurer her. Ristningene er delt inn i fire grupper og omfatter totalt 44-48 skålgroper, en fotsålefigur og en mulig hugget avlang grop.
Gruppe A: 15-17 skålgroper, en fotsålefigur og en mulig hugget, avlang grop hugget på knausens slakt N-vendte overside. Det kan være flere ristninger skjult under torv, mose, kvister og stein på bergets N-re del.
Gruppe B: 20 skålgroper hugget på en liten avsats på S-spissen av bergknausen. Avsatsen har en slak helning mot VNV og ligger ca. 1,3 meter lavere enn knausens høyeste punkt. Ristningene lå skjult under et 5-20 cm tykt lag av matjord og leire.
Gruppe C: 5-7 skålgroper hugget på en SV-vendt, bratt skrånende flate SV på bergknausen, ca. 1,4 meter NNV for gruppe B. Berget har en forvitret overflate med mye lav og mose.
Gruppe D: 4 skålgroper på en smal, N-S orientert avsats S på V-siden av knausen. På denne siden av knausen bølger berget seg ned over tre slike avsatser, dette er den øverste av dem. Avsatsen er nærmest horisontal, med en svakt V-vendt helling.