Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På bergknausens flate topplatå, i S-kant av dette, lagt på bart fjell: Røys, NNØ-SSV-orientert, langstrakt, trolig opprinnelig rund. Manglende vegetasjon gir den en meget klar markering. Meget lett synlig. Røysa er sterkt omrotet og gravd til bunns. Av materiale fra røysa er murt 3 adskilte "rom". Tydeligvis barns lek. Ingen vegetasjon. L 8m, br 5m, h 0,6m.
På SØ-brinken av ryggen der den stuper bratt ned mot Glomma, ligger 5 gravrøyser. Alle er bygd av små og mellomstor bruddstein og enkelte blokker. Alle er er lavgrodde, enkelte er bevokst med furutrær. Lengst NNØ på en markert knatt: 1. Røys. Helt utkastet, så form og markering umulig å anslå. Noe av Ø-kanten kan være bevart der knatten faller bratt av. Tvm 10m, h mot V 0,5m, mot Ø 0,2m. Delet mellom gårdene tangerer SV-kanten. 15m SSV for 1 på en tilsvarende knatt med 3m's fall mot Ø: 2. Rundrøys. Temmelig uklart markert. Ø-delen utkastet og steinene ligger inntil Ø-foten av knatten. Her er et par heller. Den største som er trapesformet har sider 1,25, 0,8, 0,65, og 0,4m, tykkelse 4-7cm. Det er mulig at hellene har tilhørt et gravkammer. I nyere tid er det laget en oppmuring i midten, d 2m, h 0,5m. D 11m, h 0,3m. 17m SV for 2 og på en knatt med bratt fall mot SØ, og 7m loddrett fall mot en NV-SØ-gående kløft mot SV: 3. Røys. Opprinnelig oval eller rektangulær. Uklart markert unntatt mot SØ der den murte kanten er bevart i inntil 0,6m's høyde. Midtpartiet er helt omrotet og her er bygd en steinhytte, 2x2x1m med åpning mot SV. Mål: Ø-V 11m, N-S 8m, h i SSØ 0,5-1m, i NNV 0,1-0,2m. I SØ-skråningen av knatten ligger en mengde stein som er kastet ut fra røysa, herav noen store heller. 20m SSV for 3 på en markert knatt med stupbratt fall mot Ø og mot NØ mot forannevnte kløft: 4. Langaktig røys. Uklart markert. Meget utrast. Ser ut til å bestå av bare ett lag stein. Graven som trolig ligger i en senkning, kan være urørt. Mål: NØ-SV 11m, br 8m, h 0,2-1m. 3m SØ for 4 og på en lavere del av knatten: 5. Langaktig røys. Uklart markert unntatt mot N der en murt kant er bevart i ca 0,6m's høyde. Grop i røysas SV-del, her noen helleformede bruddstein. Mål: NØ-SV 6m, br 5m, h 0,2-0,6m. Lokalt oppfattes røysene som skanser fra krigen mot Sverige, 1806-14. Ved Guttarsrud på Glommas Ø-bredd, skal det ha vært fergested. Denne gården ligger SSØ og rett overfor røysene.
På høyeste punkt av holmen:Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av middelsstor - stor bruddstein. Noe omrotet. Varde bygd i røysas S-kant, d 1m, h 1m. Noe lyngbevokst. D 6m, h 9 inntil 1m.
På en flat, åpen slette gjenomskåret av veien mellom Kviteseid og Mostøyl: Gravfelt, bestående av 9 rundrøyser, 5 NV og 4 SØ for veien. Av de 5 NV for veien ligger 2 midt på sletta lett synlig og klart, men noe ujevnt markert. De 3 øvrige ligger i skogskanten i V-delen av sletta. De 4 SØ for veien ligger i skogen og er tildels klart markerte. Består av rundkamp opptil 0,6m i tvm, iblandet jord. SØ for veien er området bevokst, mest gran, gress og lyng. NV for veien er sletta åpen og gressbevokst, med tildels løvkratt langs kanten fra V-N. Alle røysene synes urørte. Mål: D 3 - 7m, h 0,3 - 0,7m. Sletta brukes som opplagsplass for tømmer og er derfor noe oppkjørt av traktor. I SV-V kanten svinger det av en traktorvei fra bilveien. Traktorveien går videre opp i dalsiden mot V. Det er mye stein over hele sletta og den virker noe ryddet i forbindelse med overflate dyrking. Røysenes mål: 1. D ca 5m, h ca 0,5m 2. " 3m, " 0,3m 3. " 4m, " 0,5m 4. " 3m, " 0,5m 5. " 7m, " 0,7m 6. " 6m, " 0,5m 7. " 3m, " 0,5m 8. " 3m, " 0,5m 9. " 3m, " 0,3m Se skisse M ca 1:450
Stor tilnærmet rund kullgrop med kraftige voller, sør-sørøst for kraftlinjetrasé. Mål:Yre voll 6,50x6,0m,topp voll ca 4,0m. Nedskjæring starter på ca 3,0m.Bunn:rektangulær ca 1,20x1,20m. Dybde fra topp voll: 0,80-1,10m. Gropen er undersøkt med jordnbor. Det ble konstatert kull ca 15-25 cm nede i gropens bunn.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Lokalitet fra yngre steinalder. Inntakt kulturlag påvist under tykt matjordlag. Kulturlaget var mektig og fett, og inneholdt en del trekull. Det positive prøvestikket inneholdt ett flintavslag.
Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Boplass fra yngre steinalder. Positivt prøvestikk med funn av asbestmagret keramikk.
I kanten av et skogholt og lengst i S: 1. Rundhaug, klart markert, antydning til fotgrøft, br ca 0,5m. Bygget av jord. Krater i midtpartiet som fortsetter mot ytterkanten i SSØ-SSV, br Ø-V ca 7m, l N-S ca 8m. D 11,5m, h 0,3-1,25m. 1m ØSØ for 1.: Rund grop. Bevokst med furu, gras, mose og kratt. Det er mulig gropa kan være en dyregrav eller at den er dannet ved masseuttak fra haugen. D ca 2,5m. 1993: Det er trolig en dyregrav. N for 1.: 2. Rundhaug, stort sett klart markert. I NNØ-NØ-ØNØ er ikke markeringen så klar da haugen går mer i ett med terrenget, som skråner ganske mye. Bygget av jord. Et lite søkk i midtpartiet, d 2,7m, dybde ca 0,4m. Bevokst med furu, spredte løvtrær, gras, lyng og mose. Et gjerde går rett på ØNØ-siden av gravhaugen. D 8,5m, minste h 0,5m. 1993: Skadet av veien til Korsvoll. Skrent ut mot veien. Ca 6m ØNØ for 2.: 3. Rundhaug, klart markert, bygget av jord. Bevokst med furu- og løvtrær. Dette er den best bevarte haugen av de tre i samlingen. D 10,5m, h ca 0,6-1,5m. 1993: Alle haugene er bygd av finkornet kvabb som finnes i undergrunnen. Tydelig at masse er tatt fra området omkring.
Aallie. Steinheller som dannes av en stor steinblokk med åpning mot SV. Meget slett og fin låajta, delvis litt skrånende. Kunne ikke se noe ildsted, men tok heller ingen stikkprøver. Bra boforhold i vær fra N og Ø. Ser ikke ut til å ha vært mye brukt i nyere tid. Låajta (boflate)er ca 4x2m.