Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På Ø- og V-siden av grusveien: rest av rund steinsetning, som i dag består av 4 blokker. På veiens V-side: 1. Avlang blokk, orientert N-S. H 0,5m. 5m ØNØ for 1, på veiens Ø-side. 2. Reist blokk, flat. L 0,5m. h 0,5m. 1m NØ for 2 og kloss i veikanten: 3. Spiss blokk. H 0,5m. 10m SV for stein 2: 4. Spiss blokk. H 0,5m. Steinsetningens mål: NØ-SV 11m, ØNØ-VSV 6m. Påvist av kultursjef Førland, Kvinesdal kommune. Tillegg desember 2006: Det var få steder det stod slik skrekk av i Kvinesdal som Sjusteinan. Omkr. 1900 var det folk som nektet å kjøre forbi stedet etter mørkets frembrudd. Det hendte at hesten ble så redd at den ble stående og skjelve og nektet å gå videre. Sagnet sier at den første kirken i dalen skulle bygges her. Man hadde lagt svillene og kjørt frem tømmeret. Men i løpet av natten ble tømmeret flyttet til Liknes, der kirken står i dag. Én variant av sagnet sier at det var de underjordiske som flyttet tømmeret, en annen variant sier at det var engler. Gustav Stiland fortalte til Ånen Årli at de gamle kalte Sjusteinan for Dødsspranget. Dersom en ble dødsdømt, kunne man berge livet ved å hoppe fra stein til stein, rundt hele ringen (jfr. samme sagn om Skjelvarspranget på Tingvatn i Hægebostad). Årli gjengir flere historier om folk som møtte på skrømt ved Sjusteinan.
På N-brinken av knausen: Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert. Noen hodestore rundkamp stikker i dagen. Skadet i SV-delen. Overtorvet. Gress. Antatt d 7m, h 0,7-1m. Røysa kalles Haugen og er den beste utsiktsposten på gården.
På en flate: 1. Rundrøys, tydelig i terrenget og klart markert, unntatt i S. Sterkt overtorvet. Løvkratt, lyng og gress. D 6m, h 0,5m. 1m S for 1: 2. Rundrøys. Tydelig i terrenget og klart markert unntatt i N. Forsenkning i midtpartiet og i N-delen. Sterkt overtorvet. Løvtrær, løvkratt, lyng og gress. D 6m, h 0,5-0,7m.
På nevnte avsats ligger en steinblokk, godt synlig fra fjorden. Den danner to hellere, den S-ligste av disse er helt tørr og i bunnen ble påvist kullag, minst 20cm tykt.
Et varp eller verp, også kalt et kast, er en haug med stein eller pinner som er kastet sammen for å markere eller minnes en opprivende hendelse, for eksempel et mord, en henrettelse eller liknende. Skikken med å kaste en sten eller en annen gjenstand der hvor det er foregått noe spesielt finnes i mange land, og regnes som en urgammel skikk. I folketroen knytter det seg også ofte forestillinger om at det kan hende en noe ondt dersom man går forbi varpet uten å kaste noe på. Ordet «varp» er i slekt med det norske «verpe» og tysk werfen «kaste».
(tekst fra Wikipedia)
Fornminne: Mulig gammetuft, nå synlig som en overpløyd rund forsenkning i dyrka mark (eng). W. Jentoft opplyser at i midten har det vært et ildsted hvor man har funnet stein og kull iflg. G.S. Munch. Diam. ca. 7 m, dybde ca. 1 m?. Nøyaktig oppmåling kunne ikke foretas da stedet lå midt i enga.
På toppen av en N-S-gående løsmasseavsetning: Langhaug. Uklart markert. Tydelig i terrenget, men skjult av vegetasjon. Jevnt avrundet profil. I midten nedgravning, 4x2x0,5m. Bunnlaget virker intakt. Tett bevokst med grantrær. Mål N-S 16m, br 9m, h 2m.
Kontrollregistrert 16.11.2021:
Stor, høy, kuppelformet rundhaug. Haugen er nå svakt oval og måler cirka 15 x 12 meter i plan og er 2 meter høy.
Løsmasser er fjernet fra haugens sør- og østside, tilsynelatende i forbindelse med hogst. Dette har gitt haugens dens nåværende ovale form.
På et platå av berg/flyttblokker: Rundrøys. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Bygd av jord og rundkamp. Krater i midten, 1,5x1,5x0,4m. Utkastet masse i SØ. D 8m, h 0,4m.
Under en relativt bratt li på en ØNØ-VSV-gående terrasse i kupert og bratt li med flere liknende terrasser, og ned mot Vulua i S: Felt med 5 dyregraver. Klart markerte og tydelige i terrenget. Alle tilnærmet runde med voll. Bevokst med lav, lyng, gras, mose, furu. Lengst i Ø, og inne på terrassen: 1. Dyregrav med svakt markert voll. Orientert N-S. Gropa svært gjenfyllt. L 1,5m, br 0,3-0,5m, dybde 0,4-0,6m. Vollens br 2m, h 0,1m. 45m SSV for 1, på N-sida av et lite Ø-V-gående drag på platået: 2. Rund dyregrav.Vollen lite markert, gropa tilnærmet rund. Noe mindre kampestein synlig i gropa. Gropa svært gjenfyllt. D 1,5m, dybde 0,4-0,5m. Vollens br 2m, h 0,1m. 27m NV for 2, inne på platået der dette smalner av mot VSV: 3. Rund dyregrav. Med voll. Avlang grop, med noe stein synlig. Orientert NØ-SV. Gropa noe gjenfyllt. L 2,2m, br 0,5m, dybde 0,8-1,2m. Vollens br 2,5m, h 0,2-0,3m. 12m VNV for 3, i Ø-enden av smalt endestykke på terrassen og i ytterkant av ur ned lia til denne del av terrassen: 4. Rund dyregrav. Svak antydning til voll. Mye mellomstor kampestein rast ned i gropa som er nærmest gjenfyllt. Over gropa en nedfelt og råtten furu og en del furustubber og furukvist. D 2m, dybde 0,2-0,3m. 16m VNV for 4 i V-enden av terrassen og platået, over hele dette, og på brinken ned mot Vulua i S-SV: 5. Rund dyregrav. Med voll. Klart markert og tydelig i terrenget. Mye stein fra ura, gropa svært gjenfyllt. D 1,2m, dybde 0,4-0,6m. Vollens br 1,5m-2m, h 0,2-0,3m. Påvist av Jon Wollum, Etterstadgt 98 B, Oslo 6. Utenfor kartleggingsrammen. Ikke ØK-dekning