Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Samlinga består av 5 gravhauger. Haugene er alle bygd opp av rund kuppelstein og er tydelig i terrenget. Haug 1) er klart markert og tydelig i terrenget. Den er langaktig i formen ca. 20 x 10 m. Haugen er utkasta med mål på indre utkastning ca. 10 x 4 m høyde er ca. 1,5 m. Bevokst med bjørketrær og selje. 13 m N for haug 1): Haug 2) er klart markert og tyelig i terrenget. Den er bygd av kuppelstein med diam. ca. 30 cm. Ytre diam. haugen 15 m. Utkastning ca. 1 m dyp, 6 m i daim. Krattbevoksning i kanten, einer og lyng. Ca. 16 m N for haug 2): Haug 3) Er klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av kuppelstein diam. 11 m med lita utkastning ca. 1 m høy. 20 m Ø for haug 3): haug 4) er klart markert og tydelig i terrenget. Diam. 12 m, indre utkastning kan skimtes åpen hellekiste. Høyde ca. 1 m (haug) Tre midt i haugen. Ca. 15 m N for haug 4): Haug 5) Diam. 12 m, utkasta krater ca. 3 m i diam. Høyde på haugen ca. 1 m. Myrlendt terreng rundt. Haugen er bygd av kuppelstein.
2009: Mulig gravrøys. "Fangstmannsgrav"? Bygd opp av bruddstein. Oval, 5 x 2,5 m, 0,3 m høy. Ligger på sørlig brink av flatt bergparti med utsikt mot V og S.
2023: Trolig gravrøys. Tydelig markert, klar avgrenset. Oppbygd av rundkamp, men består av ca. to lag. Ovalformet. Bevokst med et lavt furutre i N-del. Samt lyn og noe gress. Dekket av en del barnåler. Mål: 4 x 2 meter. H: 0,3 m.
På området ligger en mindre konsentrasjon av trekull og skjørbrent stein. Det ble funnet 3 stk kokstein med tvm 0,3-0,4m i den dyrkede marken. Tillegg 1996: N for denne konsentrasjonen ble det registret minst 4 kokegroper. Det ligger dessuten mye skjørbrent stein i pløyelaget. Iflg kart fra 1818, NGO RM, lå Ullensaker prestegård på denne lokaliteten.
Område med slagg og skjørbrent stein, 50x50m. Slaggbitene har tvm 10-20cm, er grovporete med hvelvet underside. Bunnkakelignende karakter. Rester etter brent leire på stykkene. Tolkes som produksjons-slagg etter jernutvinning på stedet. I området ligger også en kokegrop, d 1,5m, med skjørbrent stein og trekull.
Lagt inntil en knaus: Rundrøys. Noe uklart markert. Krater i midten, tvm 1-1,2m, dybde 0,15m. Bevokst med gress og 3 små eik i kanten. D 4,5m, h 0,5m. Lavere i V.
Et område i åker med mye skjørbrent stein og noe kull, synlig i overflaten. Koksteinsområdet er konsentrert omkring og under gammelt tun der det i dag står en forfallen løe. Området er i overflata ca 100x140m stort, uregelmessig i formen. Fra den NØ-SV-løpende driftsveien tvers over øya kan koksteinsområdet sees som en svak forhøyning med mørkere jord enn området omkring. En Ø-V-orientert sjakt, l 5m, ble gravd med kokstein, ca 12m Ø for den falleferdige løa på tunet. Profilen viste lag med kokstein og kull ned til ca 80cm fra toppen av åkerjorda, dels med lag av sand imellom som trolig er dannet under flom. Koksteinslagene inneholt dessuten humusrik sand. Pløyelaget var ca 30cm tykt og rikt på kokstein og med enkelte kullflekker i.
På tangen i S ligger det en stor stein, 1 x 1m. På den svakt skrånende S-siden er det en grop, d 8cm, dybde 4cm. Gropen synes å ha halvkuleformet bunn.
En gravrøys, diameter ca 13,5 m og ca 2 m høy. Stein er utkastet fra midtpartiet i Ø og S-retning, og ligger ganske konsentrert like ved ytterkanten av r.
16m fra vannkanten i et utvasket parti er det funnet flint- og kvartsavslag i et utvasket parti. Under registrering i 1979 ble det innenfor samme område plukket opp C33934 a-c samt 2 kvartsavslag og jernslagg.