Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Fangstgrop med stedvis voll, tydeligst i NNV og SSØ. Rektangulær bunn. NNV-SSØ-orientert. Antydning til tørrmur i NNV av flate stein på høykant (tvm 0,6-0,8m). I SSØ sees 4 stein som ligger oppå hverandre (0,5-0,8m). Bunnen måler 0,6x2m. Gropas l 4m, br 2,5m, dybde 1,5m. ØV-orientert sti 1m N for gropa. Nedgravinger finns ca 60m lengre NNV. D 2-3m, dybde 0,2-0,4m. Ingen spor av kull. Naturdannelser?
Ifølge Lesja kallsbok skal presten på Lesja tidligere ha bodd på Tofte på Dovre men flyttet til Hov da husene på Tofte brant (Schøning I:8). Hiorthøy (1786:9) refererer en tradisjon om at den ene huden i skyld av Tande store (Halftens Tande kaldet), og som på 1780-tallet lå til mensa ved Lesja kirke, skulle være kommet dit under presten Oluf Korn kort etter reformasjonen. Den skal ha vært hans odel og ble 1786 brukt som Pertinents og Eng. Det er rimeligvis samme parten (Halstenstande, bnr. 4 av Lesja prestegård) som på 1570-tallet lå til kirkens mensa og ble brukt direkte under prestebolet (St. 173). Hiorthøy gjengir også en tradisjon om da presten Sigvard Ingebretsen rundt 1640 skulle gifte seg med datter av Hr. Jørgen i Grytten prestegjeld (en honet Familie): På reisen ned til Romsdalen fulgte en stor del av sognets menn med til hest, ”alle i en sær gammeldags Dragt, med sorte saa kaldte Flaske-Trøier, og Fuune Hatter eller høie spidse Hatter, desligeste en Spore efter den Tids Brug iblandt Bønderne, naar de rede til Gilder. De vare og alle bevæbnede med deres krumme Sabler (…) mødte endeel gamle Mænd i lige Habit og Positur af Gryttens Sogn” (Hiorthøy 1786:13).
Samlingen består av 1 gravhaug og 1 hustuft. Lengst i NØ: 1) Rund gravhaug, godt markert og tydelig i terrenget. Særlig einebevokst i VSV, ellers bevokst med lyng og gress. Enkelte kuppelstein skimtes utkastet i toppen, men ingen klar fordypning i et område av ca. 2 m, dybde ca. 0,2 m. Ytre mål: Diam. ca. 10 m, høyde ca. 1,3 m. Ca. 9-10 m SV for 1): 2) Hustuft, uklart markert, åpen i SSØ og ser ut til å være gravd inn i terrenget i NNV. I NNV ingen voll. På vollen enkelte einevekster, ellers er tufta gressbevokst. Vollens bredde ca. 3 m, høyde ca. 0,3 m. Mål Ytre: Bredde ca. 11 m, indre lengde ca.14-15 m, dybde ca. 0,4-0,5 m.
På høyere område av rabben: Grop, rund, dekket med reinlav; 1-2m fra gropen vokser lave bjørketrær. D 1m, dybde 0,2m. Prøvestikk viste spor av kull 8-10cm under overflaten.
I SV-hellingen nær det øverste partiet på rabben: Grop i vinkelen mellom to steiner som danner to sider i en likebenet trekant, l 0,8m. En stein ligger under torv i den tredje siden. Furu 1,5m SV for gropen. Prøvestikk viste kullag 7-9cm under torvoverflaten. Noe stein i bunnen av prøvestikket. Det ble tatt med prøve fra kullaget.
1) Grop, trekantformet med gress i bunnen; einer på kantene, små bjørketrær 1-2m lengre N. L NØ-SV 1,75m, br NV-SØ 1,2m, dybde 0,25m. Prøvestikk viste kullag 2-3cm tykt 8-10cm under torvoverflaten. Stein i bunn av prøvestikket. Ca 1,5m lengre N: 2) Grop, uklart avgrenset med gress og mose. Bjørk 1m NØ. Prøvestikk viste 2-3cm tykt kullag 6-8cm under torvoverflaten. Podsollprofil. Det ble tatt prøve fra kullaget.
På høytliggende rabbe: Grop, uklart markert, avgrenset mot V av einebevokst tue. Ellers Mose/lyng. L N-S 1,5m, br Ø-V 0,85m, dybde 0,2m. Prøvestikk som viste lite område med kull 6-8cm under torven. Podsollprofil.
1. Rundhaug. Steinblandet. Delvis markert med fotgrøft. Svakt søkk i toppen. D 9m, h 1-1,5m. 6,5m NV for 1: 2. Rundhaug. På toppen av denne stod inntil 1880 husmannsstua "Slora". Grunnmuren,4x4m ennå svakt synlig. Krattbevokst. D 13m, h på NV-siden 0,5m, på SØ-siden 1,5m.