Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
I V-kant av moen, 10m SØ for og inntil vei til idrettsbane: Rundhaug. Klart markert med fotgrøft, br 6m, dybde 0,9m, unntatt i N-NV. I toppen rund grop, d 6m, dybde 0,8m, fylt med kvist og søppel. En 1m bred sti går VSV-ØSØ over N-kanten av haugen. Bevokst med furu, lyng og mose. D 30m, h 3,5-4m.
Soevesdahke (røykbål). Steinsetting som danner vegger rundt et ¿kammer¿. Lignende steinsettinger, om ikke fullt så store, ble også brukt når man kokte kaffe og ikke hadde annet brensel enn lyng og torv. Måten ildstedet er bygget på minner sterkt om den typen røykbål som var i bruk enda i min barndom (1950-tallet): Halvsirkelformet ringmur med åpning mot vinden. Det ble stablet lyng og torv inni og tent på. Dette ga sterk røykutvikling som varte lenge. Reinen, som i den tiden var vant med dette, stilte seg frivillig i røyken fordi røyken holdt klegg og brems unna. Ofte kunne de knuffe og skubbe hverandre for å få den beste plassen. Dersom dette virkelig er en soevesdahke, kan det være fra en tid da tamrein oppholdt seg sommers tid på Otterøya. Vi må regne med at det var snakk om svært små flokker i sammenligning med dagens driftsmåte. I en konkret fortelling (Hallstein Skorstad) heter det at en same ved navn ¿Lars-finn¿ holdt til året rundt på Otterøya. Han livnærte seg av sjøen og jakt/fangst samtidig som han hadde ¿60-70¿ reiner. Han skulle ha bosted i Larsvika ved Skorstad. Det kunne og hende at både små og store skokker ble igjen på Otterøya under vårflytting til indre strøk av Namdalen. De kunne bli gående igjen hele sommeren. Kanskje noen hadde et visst tilsyn med disse gjennom sommeren, og at soevesdahke kan være et spor etter det. I flg. Trad. skal dette konkret ha skjedd i allefall en gang med Stinnerbomfamilien.
Veien går på V-siden av Rådåa. Veien kan ikke følges med sikkerhet helt fra Åteigen, da det her er spor etter flere veifar. Det er bl.a. vei opp til nybygde hytter og veien er så mye brukt i senere tider at det ikke kan sies sikkert at dette er den gamle Kongeveien. Ca 450m N for Åteigen oppe i lia kan veien følges mot ØNØ for så å svinge mot NØ og igjen mot ØNØ. Etter dette kan veien følges mot N over flatere partier, dels myrledt terreng. Avbrekket i opptegningen av veien på bildet mellom R04 og R05 er fordi veifarets forløp i disse områdene ikke kunne avgjøres med sikkerhet. Det ser her ut til at veien kan ha hatt et par traséer. NNØ for myrområdet sees flere "klopper" tvers over veien - lagt opp av stein. Bredden på disse kloppene er ca 2,7-3m. Et sted strekker kloppen seg ut til ca 3,75m. Veien er oppmurt et stykke på siden som vender mot elva. Parallelt med stedet der Rådåa har en hovedsving mot NØ går Kongeveien i N-lig retning og går så hovedsakelig mot NØ. Veibredden er gjennomsnittlig 2-2,5m og er for det meste en jevn og fin spaservei.
Omgitt av asfaltert vei i Ø-SV, grusvei i SV-Ø: Langhaug, orientert NØ-SV. Klart men ujevnt markert Skadet i N-SV av masseuttak og veiplanering. I toppen liten grop, d 1m, dybde 0,5m. Haugen består av sand og grus. Bevokst med 2 store furuer, småfuruer, lyng og gress. L 12m, br 7m, h i NV 1m, i SØ 0,75m.
Ca 4m NV for driftsveg til Donstad 65/1: Rundaktig røys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av middelstor rundkamp. Synes urørt. Bevokst med litt mose. Mål: N-S 3m, Ø-V 4m, h 0,7m.
På en flate i et Ø-V-gående smalt skogsbelte mellom dyrkede jordstykker. I dette går en traktorveg. På S-siden og kant i kant av denne: 1. Rundrøys. Meget overgrodd, men tydelig i terrenget. Synes bygd av hodestor og små rundkamp. Seljer vokser på røysa. D 5m, h 0,75m. 5m Ø for 1: 2. Rundrøys klart markert. Noe overgrodd. Samme materiale som 1. 2 grantrær vokser i røysa. D 3m, h 0,5m. Begge kan være rydningsrøyser. Ellers i skogsbeltet ligger store mengder rydningsstein, men de har uregelmessig form og er mindre overgrodde enn de registrerte røysene.
Anlegget består av ca. 21 fangstgroper. Dette er et av 5 anlegg som ligger på nordsiden av Hummelfjell. En del av gropene her er grunne og tildels vanskelig å oppdage. Vollene er derimot tydelige.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet med ei kolgrop. Ligg rett ved N for ID 120202.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rund, grunn grop. Påvist kol med jordbor. Ingen voll. Indre mål 3x2,5 m. Dybde 0,3 m. Ligg i skråning. Tett skog.
Tuftefelt med 5 tufter på et spisst nes som på kartet kalles "Rompa". Ingen stø eller nausttuft. Anlegget virka ikke så svært gammelt (17/1800 talls). Unntaket var ei lynggrodd tuft mot sør som kan være middelalder.