Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På flaten i det skogbevokste området S for skolen: Rundrøys. Klart synlig i terrenget. Består av rundkamp av ulik størrelse som stikker opp av torva. Synes urørt. Bevokst med mose, lyng, 2 grantrær. D 4m, h 0,5m. I skogområdet S for skolen finnes flere lave forhøyninger. Kan være rester etter gravrøyser.
Langs hele midtpartiet av ryggen: Minst 12 runde røyser. Alle er lave, men tydelige i terrenget. Består av hodestor og knyttnevestor rundkamp som stikker opp av torven. D 2-4m, h 0-0,2m. Hele ryggen har svært lite jordsmonn og det er lite trolig at det har vært dyrket her. Den dyrkede marken ligger mye lavere i terrenget og eventuell rydningsstein fra denne vil naturlig være lagt på lettere tilgjengelige steder.
Rundaktig røys, klart markert i Ø-N-V, tydelig i terrenget. Bygd av stein og jord. I SØ-S-SV-del og på toppen av røysen en større blokk. Røysen er tett bevokst med ospetrær i SØ-S-SV-del ellers har den synlige del av røysen i Ø-N-V tett gress- og mosedekke. Mål: Ø-V 9m, N-S ca 8m, h 1,2m.
Fornminne: Strandvollgrav. Rund grav i rullesteinstrandvoll, diameter 2 m. Inntil 0,5 m dyp. Markert som en fordypning i strandvollen med stein. Ingen markert voll. Registrert i 1981 ifm. økonomisk kartverk.
August 2020: Kontrollregistrert av TFFK/Sametinget. Diameter i topp ca. 2,8 m, ca. 90 cm dyp, svakt bolleformet bunn med ca. 70 cm diameter. Rullestein ligger som en liten voll rundt gropa, krekling og rullestein i terrenget rundt. Lavbevokst oppi. Innmålt nøyaktig.
Nede i lia, på smal flate under NØ-enden av høy, smal rygg, på overgangen til myrområde: Dyregrav, rektangulær, N-S-orientert. Ingen markert jordvoll. Virker noe ødelagt i S- og Ø-kant, ellers mye sammenrast og gjenvokst. Litt einer vokser i V-kant, ellers er den dekket med lyng, mose og gras. L N-S ca 3,1m, br ca 2,2m, dybde 0,75m.
Ca 10m S for fv 160, Seegård kirke - Roli: Gravrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. Overvokst av kratt og gress. Stein kjennes under torva. D 10m, h 1m.
Rest av rundhaug. Klart markert. Bygget av jord og stein, tvm inntil 0,3m. Storparten av haugen er fjernet, bare N-kanten står igjen. Et steingjerde går N-S i haugrestens V-kant. Bevokst med kirsebærtrær, gress og brennesler. Haugrestens tvm 10-11m, h 1,5m. Haugen har opprinnelig vært større. Mange lass jord og stein er kjørt vekk. Det sies at den skal være lagt opp for å demme opp for vann mot låven.
Ø for dyrket mark på et Ø-V-gående platå i skråningene, N og S for platået: Minst 40 røyser. De fleste er runde. Alle er klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av rundkamp av svært varierende størrelse. Påkastet rydningsstein på de fleste røysene. Mosegrodd bunnlag på alle untatt de to N-ligste og S-ligste. D 4-13m, h 0,5-0,8m. Nr 1: Den største røysa ligger 75m NNØ for hytta på eiendommen. Består av nevestor til hodestor rundkamp. Avflatet midtparti, ellers urørt. D 13m, h 0,75m. SV for nr 1 ligger hustuft. Består av ett lags steinfundament som danner et rektangel. Orientert NNV-SSØ. L 5m, b 4,5m, h 0,1m. Mellom røysene er terrenget tydelig preget av å ha vært ryddet. Flere groper og forhøyninger. Familien kjøpte området i 1912 og ryddet gården. De har overhodet ikke gjort noe med området ved røysene siden de flyttet dit. Røysene ble oppdaget da skogen ble tynnet i 1976.
Fangstanlegg bestående av 10 dyregraver i rekke. Rekka starter nede på flaten ved Lågen (R4) rett SV for vadested for elg, strekker seg (R5) oppover lia mot SV, svinger så (R6) svakt mot S ut på brinken mot Djupdalsåa, d.v.s. brinken mot denne i flomtid. Følger så brinken inn på smal avsats mellom elva og steil skråning mot denne, for å ende inne på avsatsen hvor det er umulig å komme lenger. Gravene er klart markerte, men jordvollene er svært utflytendei formen, unntatt de lengst oppe i lia hvor det er svært steinrik grunn. Her ligger vollene som solide steinvegger. Vollenes br 0-2,3m (gj 2m), h 0-0,9m (gj 0,6m). Gravene er stort sett lett synlige i terrenget. 6 er orientert ca NV-SØ, 1 ligger N-S og 1 Ø-V. For 2 stk er det umulig å si noe om orienteringen. Gravene er alle mye sammenrast og gjenvokst. De fleste har rektangulær form, men om de har hatt V- eller avskåret V profil er umulig å si. Det vokser enkelte trær oppi eller på vollene på enkelte graver. Alle gravene er dekket av lyng, mose og lav. L 4,3-6m (gj 5m), br 3,6-4,5m (gj 3,9m), dybde 0,9-1,25m (gj 1,1m). Opplyst v/Øystein Mølmen, 2666 Lora.
På ryggen: 1. Rundrøys. Uklar form. Lite tydelig i terrenget og uklart markert. Stein kjennes under torva. Overtorvet. Bevokst med gran- og løvtrær, kratt, lyng og mose. D 6m, h 0,5m. 8m V for 1: 2. Rundrøys. Lite tydelig i terrenget og uklart markert Stein kjennes under torva. Overtorvet. Kratt og lyng. D 5m, h 0,5m. Nr 1 og 2 kan være rydningsrøyser. 13m SV for 2: