Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
1. NNV-SSØ-gående leirbakke. Tydelig i terrenget, men ikke helt tydelig markert. På det høyeste punktet kan det være en lav gravhaug, men den er ikke klart markert eller tydelig i landskapet. Haugen er bevokst med glissen løvskog, undergrunn består av gress og grønne planter. L 50m, br 40m, h 20m. V for 1: 2. "Sukkertopp"-formet formasjon av samme type som 1. NNV for 1 ligger også en leirbakke. Folk på stedet mener det er et vikingskip i haugen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
18 desember 2011: Beskrivelse: Mål: 7 x 9 meter. Høyde: om lag 1,1 meter. Gravhaug beliggende på høyeste punk på en leirbrink. Svak antydning til oppbygde kanter som skiller seg fra det naturlige høydedraget. Haugen er preget av moderne ødeleggelser og mulig undersøkelser? Det er gravd en kvadrant på 1 x 1,2 meter i senter av haugen. Ruten er 23 cm dyp. Det er satt spiker i "profilen" på kvadranten. Det er også gravd to dypere hull i haugens sørvestre side. Haugen er bevokst med et tynt lag mose, gress og blåbærlyng, samt voksne bjerker. Noen av disse trærne er råtne og vurderes fjernet ifølge naboer.
Nr 601 hos Barth. På høyeste punkt i en NV-SØ-orientert passasje mellom 2 fjellknauser: Dyregrav, rektangulær, NV-SØ-orientert. Klart markert og lett synlig. Loddrette, tørrmurte vegger av hovedsakelig middels stor bruddstein. Stor helle som øverste stein i SØ-lige kortvegg. SV-lig langvegg helt sammenrast. NØ-veggen har seget inn på midten. Lav på steinene, mose i bunnen. Indre mål: L 2m, br 0,5m, dybde 1,3m. Ytre mål: L 2,5m, br 1,6m. Fra hjørnene går det ledegjerder: Mot N: L 15m. Mot V: L 6m. Mot S: L 30m. Mot Ø: L 11m.
Ved registreringen ble det funnet 3 avslag av kvarts/kvartsitt på stranden. I strandterrassen som er bevokst med mose og lyng ble det ved prøvestikking funnet skjørbrent stein i et kullag under torven.
Fangstanlegg bestående av tre fangstgroper. Alle er av den oppmurte typen selv om kun den høyeste beliggende, d.v.s. nr 1 trer fram som klart oppmurt. De andre to er overtorvet. På Gravhøtangen er det registrert to lokaliteter med fangstgraver: 21473 og 79628. Disse består av henholdsvis 5 og 3 dyregraver. Lokalitetene ligger i Askeladden slik de er blitt overført fra Fornminneregisteret og registrert under ØK-registreringen. I tillegg til denne registreringen har Edvard Barth registrert i området. Han har registrert fem dyregraver, med nummer 561-565 i området rundt de to lokalitetene. Det er mulig at hans fem dyregraver er de samme som id:21473, men det er ikke sikkert. Kartavmerkingene til Barth (et punkt for 561 og et for 565) ligger NV og SØ for kartavmerkingen til id21473. Koordinatene til Barth er tatt fra M711-kart og er derfor omtrentlige. I tillegg registrerte NINA i området sommeren 2004. De har registrert fem graver i området, med løpenummer 10-14 i fila Fangstfelt_Haverdalen.xls. NINA har skrevet at løpenr. 10= Barth 561, løpenr. 11=Barth 562 og løpenr. 12= Barth 563. Samtidig ligger kartavmerkingen til disse tre løpenumrene helt innenfor lokalitet 79628. Løpenr. 13 og 14 ligger på hver sin side av 21473 sin kartavmerking. NINA sine registreringer er målt inn med håndholdt GPS. Det er ikke mulig å sikkert relatere Barth, NINA og ØK-registreringens fangstgraver til hverandre, for å sjekke dette må det til en ny registrering i felt.
På overgang fra bratt skråning til flate:1. Dyregrav av fangstgroptype. Rektangulær form, NV-SØorientert. Gropa har markert, bred jordvoll på nedsiden, NØ-siden, br 0-2,2m, h 0,7m. Den er noe sammenrast og gjenvokst, men den er ellers pent bevart. Ei bjørk vokser i VNV-kant. Hele grava er dekket av lav. L 4,3m, br 3,6m, dybde 0,8m. Bunnen 1,9x0,6m. På smal overgang, NNV for 1.: 2. Dyregrav av rektangulær form, NØ-SV-orientert. En del stein i dagen i NV-kant kan tyde på at den er delvis oppmurt. Den har markert jordvoll, med mye stein i, mot V-NV, br 0-2m, h 0-0,4m. Selve gropa er så sammenrast og gjenvokst at den nesten virker gjenfylt. Den er dekket av lyng og lav. L 3,3m, br 2,1m, dybde 0,3m. Bunnen 1,9.0,9m.
Feltet består av 5 rundhauger. Klart markerte. Bygget av sandjord. Haugene 3 og 5 er urørte mens haug 1 har en inngraving fra N, l 7m, dybde 0.2. Haugene 4 og 6 har store skader. Haug 4 ser ut til å ha hatt en Ø-V-gående sjakt før ca halvparten av haugen ble tatt til fyll, masse til veibygging for få dager siden. Haug 6 har en grop i midten. Tvm ca 2m, dybde ca 0.7. Ellers har den nye veien skåret et snitt av haugen i SSV (nr 6). Haugene ligger i en lysning omkranset av bjerketrær med islett av gran bl a på haug 1 og 6. Haug 1 og 4: D ca 13-15m, h ca 1.5m. Haug 3, 4, og 6: D ca 7m, h ca 0.5-1m. Mellom haug 1 og 4 en forhøyning som kan være gravhaug, men trolig naturdannelse.
På V-brinken av knausen: Rundhaug. Klart markert. Bygd av stor bruddstein og jord. Utnytter knausen. Vidt søkk i toppen, d 3m, dybde 0,3m. Grunne groper i NØ- og NV-sidene hvor stein er synlig. Grevlinghi flere steder. Mosedekket. Furu og gran. D 16m, h 1,5m.
V-siden av neset består av et platå med 2m høy utrasningskant ned mot vannet. Øverst i denne utrasningen ble det observert ett kullag 30cm under overflaten. Kullaget var ca 10cm tykt og besto av kull og kullbiter i enl av 40cm. Det var dekket av sand. I dette laget lå også skjørbrent stein. I overflaten på platået lå flere slike stein i torva.
På furumoen, avgrenset av N-S-gående raviner i Ø og V: 7 dyregraver på rekke Ø-V. Tilsammen utgjør de en avsperring av moen. Senteravstand mellom dem varierer fra 15-41m. De er svakt langstrakte, orientert N-S. Den V-ligste og den nest Ø-ligste er fylt med skrot. L 6-8m, dybde 1-1,7m.