Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1. Rundhaug. Klart markert, steinblandet, toppet. Enkelte mellomstor rundkamp og bruddstein i dagen. Svak forsenkning i midten mot V, men likevel trolig urørt. Bevokst med gress og 8 slanke furuer, noe løvkratt. D 7m, h 1,3m. 6m Ø for 1: 2. Rund, jevn grop i bakken. Gress- og lyngbevokst. D 5,5m, dybde 0,3-1,2m. Kan være jordkjeller. 10m SØ for 2: 3. Rund røys. Klart markert. Bestående av nevestore stein og enkelte litt større rundkamp. Litt utrast mot Ø. Mosegrodd. Rydningsrøys. D 5m, h 1m. 5m V, 7m SSØ, 15m S og 20m S for 3: Flere ditto røyser. Svak fordypning i midten på den N-ligste. D 2,5m, h 0,3-0,8m. Området hvor rydningsrøysene finnes, er bevokst med løvtrær og er helt tydelig gammel dyrket mark.
Lengst i Ø: 1. Grop, oval form. Ø-V 7m, N-S ca 4m, langstrakt i bunnen Ø-V, l 3m, dybde 2,5m. Atskilt fra 1. med en voll, mot V: 2. Grop, uregelmessig oval. Ø-V 6m, N-S ca 4m, langstrakt i bunnen Ø-V, l 3,3m, dybde 2m. Ca 8m lenger V: 3. Grop, uregelmessig oval. NØ-SV 6,7m, NV-SØ 3,6m, langstrakt i bunnen NØ-SV, l 4m, dybde 1,4m. 3-4m lenger V: 4. Grop, stor, vid og uregelmessig, antagelig naturdannelse. D ca 10m. Ca 5m lenger V: 5. Grop, oval. ØSØ-VNV minst 6m, NNØ-SSV er bredden uklar, med svært høye kanter opp til kanten, dybde 2m og mer. I kantene og bunnen av gropen er det i V noen større steiner. Bunnen som er orientert ØSØ-VNV har en l på ca 3,3m. I S-kanten av samme grop, bunnen ca 1m høyere enn 5.: 6. Grop, i bunnen ca 2-3m lang N-S, dybde ca 2m.
På et platå 5m S for Vurrusjøen ved det gamle vadestedet og Ø for gammel skogsbilvei: Steinalderboplass. Funnet ved prøvestikk. Det ble funnet 7 kvartsavslag umiddelbart under torven i utvaskningslaget. Ikke synlig kulturlag. Det ble ikke gjordt forsøk på og avgrense boplassen.
I Nordmannsvika er det registrert tre graver, tre gammetufter og en annen tuft.
Detaljert beskrivelse under hvert enkeltminne.
--MRK: Må kontrollregistreres. Geometri inntegnet i Askeladden etter beskrivelse, den er omtrentlig og dekker ikke alle enkeltminner.
2022: Enkeltminnegeometrier lagt inn etter punktskyanalyse og indre orienteringer. Bør kontrolleres i felt.
Rundhaug. Uklart markert. Delvis utplanert ved dyrking. Utgravd i kantene. Gresskledd. D ca 10m, h 0,35m. I toppen står en bautastein av granitt, ca 0,75m høy. Trapesformet tverrsnitt. Ved foten er den 0,5x0,3x0,3x0,05m. Smalner av mot toppen. Bautaen sto opprinnelig på en langhaug ca 100m mot NØ. Da denne haugen for noen år siden ble fjernet ved oppdyrking, flyttet Olav Jarl Gahre bautaen, se reg nr 3101 N08 X05 på 155/13.
På toppen av moreneryggen: Rund dyregrav. Antydning til voll i Ø og V. Sterkt nedgrodd og lite tydelig. Skålformet bunn. D 1,5m, dybde 0,4m. Påvist av Jon Østby, 2420 Trysil.
I følge E. Mikkelsen 13.-14.1984: "Utgravning i jaspisbrudd. Det ble gravd ut 3 prøveruter, 50x50cm, og funnmaterialet ble oppsamlet uten solding. 70-80cm Ø for stor stein (huggeplass): 1.Prøverute. Her var det mye fin jaspis ned til dybde 40cm i svart humus. Funnene lå fra like under torva og nedover. 5m S for vannkilde som kommer fram inntil jaspisåren langt S i bruddet: 2.Prøverute. Ruta ble lagt helt inntil jaspisforekomsten i fjell. Her ble det funnet grove, urene avslag nokså høyt oppe. Disse er trolig rast ned fra fjellet ovenfor. Det ble gravd ned til dybde 25cm, men det ble ikke funnet jaspisavslag så dypt. 5m VSV for 1, 2m fra stor stein (huggeplass, samme stein som referert for rute 1). På kanten av terrassen, der det begynner å skrå nedover: 3.Prøverute. Øverst ble det samlet opp fine jaspisavslag fra de øverste 10cm. Dette er trolig omrotet masse fra tidligere "undersøkelser" i bruddet. Funnene herfra ble holdt adskilt. Videre nedover fra 10cm dybde var det jaspisavslag i urørte lag helt ned til dybde 45cm. Flere større steiner ble fjernet i de øvre lagene. I dybde 25-42cm, men særlig dybde 30-42cm, var det trekullbiter sammen med jaspisavslagene. Det ble samlet en trekullprøve fra dette laget. En analyse av denne prøven skulle gi en god datering av bruddet. Jaspisen fantes i et grålig sandlag. Helt i bunnen der disse til slutt, var det brunlig, mer grovkornet sand". Aksnr 84/86 Utm 539298
På bergryggen ligger 6 rundrøyser. Alle er klart markert og tydelige i terrenget. De ligger på små bergknauser og utnytter disse. De er bygd av bruddstein og alle er mer eller mindre overtorvet. Alle har skader etter utkasting. På V-brinken av ryggen og lengst i N: 1. Rundrøys. Gjennomskåret av NØ-SV-gående sjakt, br 1,5m, dybde 0,5m. Bevokst med lyng og kratt. D 10m, h 1m. 1m SSØ for 1.: 2. Rundrøys. Krater i midten, d 3m, dybde 0,7m. Synes å gå helt til bunnen. Løv- og bartrær, lyng. D 6m, h 0,7m. 5m SSØ for 2.: 3. Rundrøys. Krater, d 1,5m, dybde 0,6m. Furutrær. D 12m, h 2m. 8m SSV for 3.: 4. Rundrøys. Avflatet på toppen. Lyng og bartrær. D 11m, h 1,5-2m. 4m S for 4.: 5. Rundrøys. Krater, d 6m, dybde 1,5m. I krateret er en Ø-V-gående sjakt som ser ut til å være gravd i nyere tid, l 2m, br 0,7m, dybde 0,4m. I denne ligger en helle, 0,7x0,7x0,2m. D 12m, h 1,7m. 30m SSØ for 5. og i S-hellingen mot gårdsveien: 6. Rundrøys. Krater i midten, d 7m, dybde 0,6m. Bevokst med løv- og furutrær. Kalles Pengehaugen. D 12m, h 2m. Påvist av Gunnar M. Lyngroth.
Geometri endret 27.6.2022 ut fra LidAir bilde
Kullgrop. Rund. Klart markert m voll. Bevokst m einer og bjørk langs vollen, forøvrig lyng, mose og lav. Et gammelt revehi i SØ-del har stor haug av utkastet jord inn i selve graven. Dybde 1,5m. Vollens h 0,5-0,7m, br 2,5-3m. Påvist kullsjikt i voll.