Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. I N Ø-V-gående krater, l 3m, br 1m, dybde 0,8m. Her vokser furu og rogn. I Ø-kanten større furu, forøvrig noe mose. D 13m, h 1,2m. 1m Ø for røysa: Mindre steinansamling tatt fra røysa, d 2m, h 0,4m. Videre 2m Ø for denne: Varde, trolig bygget av stein fra røysa, d 1m, h 1,5m. Røysa ligger på Tjømes høyeste pkt, 78moh. 12.11.2009: Kontrollregistrering. I sør enden av røysa er det en moderne, oppbygget mur. Ellers er den ikke skjemmet. Den omtalte varden ligger 6m vest for røysa og ikke ø slik den ovennevnte varden. Diameteren på varden er 1,5m og høyden er 60cm. Denne er nok forandret på.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Rundrøys. Klart markert. Bygget av bruddstein av varierende størrelse. I N Ø-V-gående krater, l 3m, br 1m, dybde 0,8m. Her vokser furu og rogn. I Ø-kanten større furu, forøvrig noe mose.. D 13m, h 1,2m. 12.11.2009: Kontrollregistrering. I sør enden av røysa er det en moderne, oppbygget mur. Ellers er den ikke skjemmet. Den omtalte varden ligger 6m vest for røysa og ikke ø slik den ovennevnte varden. Diameteren på varden er 1,5m og høyden er 60cm. Denne er nok forandret på.
Ca 10m SØ for skogsbilvei og på ryggen av eggen: Dyregrav, tilnærmet rund. Klart markert og tydelig i terrenget. Svakt markert voll i N og Ø. Bevokst med furu, bjerk, lyng og mose. D 3m, dybde 1m.
I en SV-helling i lia ligger en rund: Blestergrop med rette vegger, en del flate mellomstore stein ligger rundt kanten på toppen. Gropa er tørrmurt med mellomstore flate steiner. Den er meget overtorvet av lyng, mose og gress. Blestergropen synes å være urørt. D 0,75m, dybde 0,60m. Slaggavfall på størrelse med grus sees langs SV-kanten av gropa. påvist av Olav Bakken, 2543 Hodalen
I åker på overgangen fra flate til helling mot elva: Luråa i NV: Steinalderboplass. I dag overpløyd mark. Esten P. Hodalen fant en spydspiss av jern her under harving i 1979. Da han tok den opp fant han avslag av flint på stedet. Under registrering sommeren 1980 fant en 1 avslag av lys grålig kvartsitt og 1 av mørk nærmest sort kvartsitt. Stedet påvist av Esthen P. Hodalen, 2543 Hodalen.
NØ på flaten der den faller av: Jernvinneanlegg bestående av svær, halvmåneformet slagghaug. Haugen er delvisovergrodd med lyng, mange steder stikker slagg frem i dagen. Enkelte slaggstykker synes å ha rennestruktur, noen synes å bære spor etter å ha størknet i loddrett tilstand. Bare få og små stykker av ovnsforing fantes. Det området som ligger begrenset av slagghaugen, er flatt og er trolig ryddet. Rimeligvis finnes ovner og arbeidsområdet her. Prøvestikk viste at det lå malm her. En liten forsenkning i N kan markere ovn. Lengde N-S 21 m, bredde 6 m, h 0,5-1,5 m.
Funnsted for: Skiferkniv nr. 1969/16 a-c. Kniven ble funnet under pløying av potetland i 1969 av Ingebjørg Hansen. Hun har senere funnet flere emner til redskaper på samme sted.
På Ø-kronen av berget: Oval røys. Lav og vid. Klart markert men lite synlig i terrenget. Bygd av bruddstein og enkelte rundkamp. Forsenkning i Ø-kanten og i midten. Bevokst med enkelte trær, kratt og lyng. L 15m, br 10m, h 0,6m. 25m N for røysa, på tvers av bergdraget der dette smalner: Steingard av mellomstor bruddstein. Dekker hele bredden av bergdraget. Overgrodd mot Ø og V. L 20m, br 0,6-1,2m, h 0,3-0,5m. Har trolig tilknytning til nedlagt husmannsplass.
På tørr rabbe, orientert SSV-NNØ, som strekker seg ned mot elva: Dyregrav. Dyregrava ligger på det høyeste og tørreste punktet på rabben. Dyregraven er avlang. Bunnen er dekker av grus og lyng. På dyregravens NØ-kant står en stor kraftig furu. De grove røttene på furua dekker en del av gravens bunn, og graven virker sammenrast. Br 2,5m, l 3m, synlig dybde i dag 0,5m. Opplyst av Ole Nyvoll, Fjellvang, 2550 Os i Østerdalen.
Skålgropstein.
1980: På en flate på toppen av en N-S-gående bergrygg som heller ned mot bekken i SV: Flyttblokk med årer av kvartsitt. Litt mosebevokst. Mål: Ca 1,30 x1,50 x 0,97 m. På toppflaten som måler ca 1 x 0,8 m og innenfor et område på 0,7 x 0,7 m sees tydelig: Minst 10 sikre skålgroper og minst 4 til som er noe usikre. De sikre gropene er tydelig hugget og stort sett lite forvitret, bevokst med noe lav i kantene. 9 av skålgropene er omtrent like store med diameter 6 - 9 cm og dybde 1-3 cm. Den største gropen, nr. 1 på skissen, har diameter 12 cm og dybde 6 cm. De 4 usikre gropene har diameter 3-5 cm og dybde 0,2-0,5 cm.
2007:19 skålgroper på jordfast, kvadratisk stein med høyde 1,7 meter og bredde 1,8 meter. 10 godt bevart, 9 varierende forvitret. Størrelsen er varierende fra 4-9 cm i diameter og dybden er 1-4 cm.
2023: 11-14 skålgroper hugget på oversiden av en løs steinblokk. Steinblokken ligger på et naturlig platå i åpen blandingsskog med mye bartrær. Terrenget skrår ned mot bekken mot S og V. Det står en liten benk to meter SØ for steinen. Steinblokken måler 1,4 x 1,1 meter og er 0,8-1 meter høy.
Gropene er generelt tydelige, og enkelte er uvanlig store og dype. Den største gropa måler 13,5 cm i diameter og er 6 cm dyp. De øvrige skålgropene har diameter 6-11,5 cm og dybde 0,3-3 cm. Innimellom de sikre skålgropene er det enkelte grunne fordypninger som kan være forvitrede eller uferdige skålgroper. Det kan også skjule seg flere groper under flekker av bladlav.
Sentralt på ristningsflata er det et bomparti.