Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av en mulig gravrøys. Forøvrig finner en flere store og små steinkonsentrasjoner i området. 100-150m S/SSØ for røysa, i bratt S-helling SSØ for kollen ligger mye stein på toppen og i øverste del inntil to lag. Naturdannelse?
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Røys, oval, Ø-V-orientert. Klart markert, men uregelmessig. Den består av iallefall to steinlag som er bygd opp av liten og middelstor bruddstein. Urørt. Det vokser noen bringebærkjerr og bregner på den. Ei gran i Ø-enden. L Ø-V 5m, br 4m, h 0,3m. Røysa kan være noe tvilsom som fornminne. Den tegner seg ikke tydelig i terrenget, men er åpenbart lagt opp av mennesker.
R02: Oval grop. Gropen er fylt med granbar. Mål: 4x3x0,8m. For beliggenhet: Se CQ 056-5-2, CQ 057-5-4, utsnitt 1. Nummereringen gjelder kartutsnittet. Selvom gropene ligger i et meget godt elgterreng: ferske ekskrementer og liggeplasser, er det uvisst om gropene er dyregraver. De kan derfor være noe usikre som fornminner.
R25: Rektangulær kullgrop markert med voll. Målene tatt i overkant av vollen. Mål: 4x3,5x0,6m = Mølmen 9. I sin bok skriver Mølmen (Se u "Litteratur"): "Ved Kløfttjernet står en trolig overfor både elggraver og kullgroper." Etter de undersøkelser Ola Breen har gjort, bl.a. ved prøvestikk, er samtlige sannsynligvis kullgroper. Gropen påvist av Kristoffer Sæteråsen. For beliggenhet: Se CQ 059-5-4, utsnitt 1 Hurdal. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
R26: Data mangler. I sin bok skriver Mølmen (Se u "Litteratur"): "Ved Kløfttjernet står en trolig overfor både elggraver og kullgroper." Etter de undersøkelser Ola Breen har gjort, bl.a. ved prøvestikk, er samtlige sannsynligvis kullgroper. Gropen påvist av Kristoffer Sæteråsen. For beliggenhet: Se CQ 059-5-4, utsnitt 1 Hurdal. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
R02-3: Fangstgroper. For beliggenhet: Se CQ 058-5-4, utsnitt 1. Nummereringen følger kartutsnittet.
Kontrollregistrering 2017:
Tre fangstgroper beliggende i hogstgate til strømlinje. Gropene ligger på knekken av et høydedrag. Fangstgropene har lengderetning N-S. Det er et mastepunkt i kanten på lokaliteten.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av et skålgropfelt. På flatt svaberg i bakkenivå SØ for veien: Ca 20 skålgroper. Det er trolig dette feltet som ble ytterligere avdekket av Chr. Keller og Arne Vesteid, 1975. Det ble da registrert 45 skålgroper. Se litt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På flatt svaberg i bakkenivå SØ for veien: Ca 20 skålgroper. I enkelte groper sees rester av rødmaling. Berget er i dag avdekket i et område som måler NNV-SSØ 8m, br 3m. Berget er noe forvitret og overgrodd med mose i kantene så det eksakte antall groper lar seg vanskelig angi. D 4-9cm, dybde 2mm-3cm.
Beskrivelse fra lokalitet:
Lokalitet bestående av et skålgropfelt.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
På toppen av et lite svaberg som stikker i dagen i gressplenen: 7 skålgroper. Lengst i S en enslig grop. Lenger N er det to grupper med 3 groper hver. Den S-ligste er meget grunn og noe usikker, den N-ligste er også grunn, men den er mer markert. De øvrige groper er forholdsvis dypt hugget og lite forvitret. D 4-7cm, dybde 0,5-1,5m.
Omgitt av myr på alle kanter: Rektangelformet haug, orientert N-S, klart markert. Flat topp, orientert som haugen og med mål ca 90x45m. Denne skråner bratt ned til myra. Haugen bygd av gress og jord. Bevokst med høystammede furuer, røsslyng og mose. Mål: Ca 100x75x5-6m. Haugen er uten tvil en naturdannelse. Synlig på flyfotoet. Påvist av Olaf H. Åsland, 3620 Flesberg.
Lengst i N, på en moreneformasjon: 1. Rundhaug. Klart markert. Består antagelig hovedsakelig av grus. I sentrum, krater, 4x8x1,5m. En utgravning i bakken går inn i haugens NØ-kant. I ytterkantene, hauger med store blokker. Et steingjerde går Ø-V i haugens N-kant. 4m NV for haugen står en A-mast. Haugen bevokst med lyng og lauvtrær. D ca 25m, h 4m. Kalt "Grønningen". 40m V for 1.: 2. Rundhaug. Klart markert. I sentrum, dypt krater, l N-S 2m, br 1m, dybde 1m, halvveis gjenfylt av stein, tvm 0,2-0,5m. Et murt kammer anes mellom steinene. Haugen er bevokst med lyng. D 5-6m, h 0,5-0,75m. Haug 1 ligger på 151/6 og 2. på 151/24,31. Haug 1 avmerket som R77 på det kommunale reguleringskartet for Spangereid, M 1:1000.