Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Flatmarksgrav, avdekket under arbeid med jorden for 35-40 år siden av Edvard Anthonsen, brukets forrige eier. Et skjelett og noen smykker (bronsespenne ?) kon da til syne, og rundt graven var lagt en del mindre rundkamp, men intet var synlig på jordoverflaten. Etter sigende ble alt lagt tilbake i jorden på samme plass og på samme måte som det ble funnet.
Det er usikkerhet knyttet til hvor nøyaktig flatmarksgrava er kartfesta. Det ser ut som den ble oppdaget, og gjenbegradvd, 35 - 40 år før den ble registrert av arkeolog. Den er ikke registrert med synlige strukturer i markoverflata
Kant i kant og Ø for gjerdet til revegård: Jordblandet rundrøys, lett synlig i terrenget, klart markert i V-N-NØ. Mot denne kanten, altså oppover i lia, er røysa dekket av en jordkappe. Jordblandet. S- og nedover i lia ligger røysa udekket. Den er bygget av fra hodestor stein til kampestein. En liten fordypning fra kanten av jordkappa og S-over, virker som utroting av nyere dato, d ca 1,5m, dybde 0,3m. En telefonstolpe er satt ned i Ø-kant av røysa. Ellers er det laget vei inntil kanten i S og terrenget jevnet i N og Ø. Begge deler er åpenbart gjort med stor maskin. Gravrøysa ligger derfor igjen som en forhøyning omgitt av brytning- og rydningsstein av nyere dato. D 15m, h i N 1,3m, h i S ca 2m. P.g.a. at den øverste delen er dekket av jordkappe, virker røysa nærmest to-delt. Nedre del samt sett fra S virker den som en ren røys.
På odden i N: Rundrøys, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd opp av store rundkamp og mellomstore bruddkamp. Sterkt utgravd i midten. Samling rundkamp i midten bygd opp i nyere tid. Mål på oppbygningen i midten: 1,4 x 1 x 0,7m. Mål på nedgravningen i midten: N-S 5,4m, Ø-V 2,6m, dybde 0,5m. NØ-del av røysa også utgravd, Ø-V 3,2m, N-S 1,6m, dybde 0,3m. Mål: N-S 13m, Ø-V 11,2m, h 1,1m
På øyas høyeste del: Rundrøys, klart markert bortsett fra i NØ hvor berget stikker frem i dagen. Tydelig i terrenget. Består av middels stor bruddstein. I midten en nedgravning, 1,8 x 1,1 x 1,3m. Bevokst med en furu i Ø, og ellers noen furuer på V-kant av røysa. Ellers litt mose på steinene. D 9,8m, h 1,3m. Nedenfor bergrabben i NØ-kant ligger bruddstein som er kastet ut fra røysa.
Lengst i V: 1. Klart markert, jord- og steinblandet, rund gravhaug. Bevokst med et bjerketre i toppen. Stor stein i V-kant. Urørt. D 8-9m, h 1m. Ca 20m Ø for 1: 2. Gravhaug som 1, med NV-SØ-orientert sjakt inn til grop i toppen. Bevokst med bjerk, gran, busker, gress og mose. Antydning til fotkjede i S-kant. D 15m, h 1,2-1,4m. 20m Ø for 2: 3. Sannsynlig gravhaug. Krattbevokst og med fin beliggenhet. D 7m, h 0,10-0,20m.
Gravfeltet ble kontrollregistrert juni 2016 av Akershus fylkeskommune. Gravfeltet ligger på en åkerholme i dyrket mark. Det skal bestå av tre gravhauger på en rygg i Ø-V retning. Det er steingjerder i kanten av skogen ut mot dyrket mark i nord og i sør. Bare Grav 1 og 2 ble gjenfunnet. Ny geometri er lagt til. Grav 3 er innlemmet i lokalitetsavgrensningen (skal ligge 20 m øst for grav 2).
1. Klart markert, jord- og steinblandet gravhaug. Bevokst med ormegress og lauvkratt. En større NØ-SV-orientert kampestein ligger på toppen. Denne kan ha vært en bauta, l 1,2m, st br 0,25m. Urørt. D 11m, h 1,3m. Ca 5m S for 1: 2. Gravhaug som 1. Lyng- og krattbevokst. Urørt. D 12m, h 1,3m. 3. Gravhaug eller overtorvet gravrøys, uklart markert, jord- og steinblandet. Utrotet i S-kant. Her sees mye stor stein. Bevokst furu. Ujevn overflate. Urørt? D 12-13m, h 0,4-0,5m.
Kontrollregistrert av Akershus fylkeskommune mars 2017: Tre gravhauger på rekke på en langstrakt nord-sørgående bergkolle. Geometri er endret på gravfeltet, geometri av gravhaugene og ny beskrivelse er lagt inn. Gravhaugene inngår i gravfelt ID230789.
Klart markert, rund, jord- og steinblandet gravhaug, bygget av jord og en god del stor rundkamp. Urørt. Et steinbed er anlagt i haugens SV-side og et bjørketre vokser i SØ-kanten. D 7-8m, h 1,5m.
Kontrollregistrert mai 2016 av Akershus fylkeskommune: Helt inn mot bolighusets SV-side er det en gravhaug, jord og steinblandet, godt bevokst med hagevegetasjon. Den har forholdsvis sirkulær form, men er noe avkuttet av huset i ØNØ. Noen steiner er fjernet i SSØ. Mål: 7 m i diameter, ca. 1,2-1,5 m høy. Det står en stubbe i SØ-kanten.
I en grøft N for rv 460 og V for gårdsvei ned til Høllebukta er det plukket opp en mengde flintstykker tilhørende en steinalderboplass. I grustaket mot N er det fremkommet godt bevarte eikestokker og fiskebein. En treprøve er C-14-datert til slutten av eldre steinalder. Avgrensningen av boplassen er usikker. Deler av det er innmålt på reguleringsplanen for Spangereid, M 1:1000, her R124. Lokaliteten ble registrert på nytt i 2012, jf. vedlagte registreringsrapport.
Lengst i V og nærmest huset: 1. Praktfull, klart markert, antagelig jord- og steinblandet, rund gravhaug. Bjørk og gress. Utplanert på toppen. Urørt. D 20m, h 1,5-2,5m. Ca 3m Ø-NØ for 1: 2. Gravhaug. Noe avkuttet i Ø-kant opp mot nabotomt. Et piggtrågjerde skjærer over haugens Ø-kant. Fin og stor bjørk vokser i toppen. D 14m, h 0,5-2m.
Kontrollregistrert juni 2016 av Akershus fylkeskommune: Ny beskrivelse av haugene ligger under enkeltminnebeskrivelse. Ny geometri lagt inn. Gravfeltet ligger i en hage øst for gammelt tømmerhus og mellom Drøbakveien i nord og Gamle Mossevei i sør.
Tuftene er beskrevet fra NØ og ned skråningen mot setrene, teknikk tørrmur. Tuft 1. Rektangulær. Orientert NNØ-SSV. St br 5m, veggt 0,9m, st l 7m, veggt 1,1m. N-veggen er skåret inn bakken, h 0,8m. Inngang i NØ, br 1,4m. 10m S for 1.: Tuft 2. Kvadratisk av form, inngang i NØ. Mål: 6,3x4,5m. Murbr 0,8-1,3m, h 0,8m. 19m ØSØ for 2.: Tuft 3. Ligger på en gruskam som går radiært fra Blåebergi til dalbunnen. Mulig dobbelt-tuft med rom liggende etter hverandre nedover. S-rommet har fått en ca 80cm bred steinpåfylling mot N-vegg og åpning mot Ø er igjenfylt. Veggene er dels gressbevokst. L orienteringen var NNØ-SSV. St br 5m, murbr 1m, st l 11,5m + 1m utras mot S. S-rommet er bare 2m langt innvendig. Murene er stykkvis relativt bare. 50m SSV for tuft 2.: Tuft 4. På stykket mellom tuft 2. og 4. finnes det åpenbare konstruksjoner bl.a. flere mulige med stein. Tuft 4. er temmelig overvokst av gress og torv. Veggmarkeringene er klare, men synes ikke godt. En del stein i dagen. Det antas at tuftene 4. og 5. er eldre enn 1., 2. og 3. Tuft 4. er rektangulær og har trolig hatt åpning mot Ø. Orientert N-S. I Ø-kant av tufta, men i dennes S-ende er det et kvadratisk steinfylt område med bl.a. en stor flat helle, br 0,5m, l 1,2m. I tuftas S-ende er det innvendig en oppbygning, sirkulær form, d 1,2m + h 0,1m over nåværende bakkenivå - steinsatt i kanten. St br 4,45m, st l 7,35m, utvendig veggh i S 0,3m. Orientering i l NNØ-SSV. 8m SV for tuft 4.: Tuft 5. Godt markert og lett synlig. Åpning i Ø. Sterkt overvokst med gress. Steinene er betydelig mindre enn i tuftene 1., 2. og 3., hodestørrelse. St l 7,2m, st br 5m. 2m Ø for 5. ligger det en nedskjæring NØ-SV-orientert. 10m lang, ender i veikant, ca 2,5m bred, st dybde 0,4m. 13m NNV: Tuft 6. Tuft av nyere dato og kant i kant og N for seterveien. Side 5m, åpning mot SV. Orientering NØ-SV. Veggene er utrast og ligger som røys. Steinstørrelsen varierer mellom tuftene. Større heller og blokker vanlig i 1., 2. og 3, nr 4. og 5. har mye rundstein av mindre størrelse og nr 6. har mye uregelmessig stein (over mannsløft).