Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På en kolle: Bygdeborg. Kollen går bratt ned fra NØ-Ø-S-V, ca 5-10m. 1. En utrast mur går fra V-N-NØ i en lengde av ca 30m. Den består av mellomstor bruddstein. Br 1-3m, h 0,3m. 2. I N-NØ, og 1m høyere enn 1, ligger en utrast mur av mellomstore bruddstein. L 7m, br 0,2m. Kollen er bevokst med gran- og bjørketrær, lyng og mose. Selve borgplatået måler: N-S 60m, Ø-V 40m. Adkomst til borgen er bare mulig fra N. Vannforekomster i myrene på V- og Ø-siden av borgen og i Budalsbekken. Jan Ragnar Aaserud, 54/2, påviste borgen.
Ca 11m V for Klesteinsvegen: Rundhaug, klart markert og lett synlig. Består av jord og stein. Liten forsenkning i haugens S-side, d 0,5m, dybde 0,3m. Hagugen er bevokst med store grantrær og noe kratt. Lyng og mose i bunnen. Haugen virker godt bevart. D 10m, h 1,0m. Påvist av Hans Halvorsen.
På S-brinken av heia ut mot dalen og lagt over en senkning i berget: RUNDRØYS, klart markert. Spor av fotkjede i N, hvorav berget inngår i denne. Røysen er bygd av rundkamp med st mål 0,3 - 0,45m, og noen få bruddstein.Innimellom disse ligger knyttnevestore og endel mindre stein, mest i S-Vkanten. Utrast/utkastet stein, både store og små finnes i S-V-kanten. Henholdsvis i SV- og NV-kanten av midtpartiet, 2 stein med st mål ca 0,7m og 0,9m. Hele midtpartiet dekkes av en vid, tett og frodig einer, slik at bare røyens kant er synlig. Innimellom steinene og rundt kanten gress og lyng. D ca 5m, h ca 0,6m. Påvist av Gunvor Hæstad, Sævik, 4772 Hæstadsvingen.
Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert fra S-Ø-N, men i N-V-S går den i ett med skråningen. Godt synlig. Haugen er bygd opp av jord og stein. I toppen en nedgravning, d 1m, dybde 0,4m. I nedgravningen kan sees en rundkamp. Bevokst med to grantrær i N. I S-kant er haugen bevokst med einerbusker, bjørk og rogn. I bunnskiktet lyng, bregner og gress. Mål: N-S 13m, Ø-V 13-15m, h 0,8m. Ca 13m S for 1: 2. Haug, omrotet. Klart markert bare i SV. Lite synlig i terrenget. Bygd opp av jord og stein. I S-kant av haugen en samling mellomstore bruddkamp, 1,5 x 0,7 x 0,25m. Bevokst med løvtrær og einer. I bunnskiktet lyng, gress og mose. Mål: N-S ca 8m, Ø-V ca 8m, h 0,4m. Ca 27m S for 2: 3. Rundhaug, klart markert unntatt i N. Tydelig i terrenget. Bygd opp av jord og stein. I NØ-del av haugen en utgravd NV-SØ-gående sjakt, NV-SØ 5m, NØ-SV 0,5m, dybde 0,25m. Bevokst med løvtrær og i bunnskiktet lyng, gress og mose. Haugene 1,2 og 3 er antagelig hauger nevnt i innberetning v/A.E. Christensen 1969. Ca 10m Ø for 1: 4. Mulig rundhaug, klart markert i V-N-Ø. Tydelig i terrenget. Fra Ø-S-V er antagelig tatt ut masse til jordet. Bygd opp av jord og stein. Bevokst med løvtrær, i bunnskiktet gress og mose. Mål: Ø-V ca 8m, N-S 4-5m, h 1m. Påvist av Fredrik Fogstad, Bjerkelund.
Haugene ligger på rekke N-S på bergrabben, og helt i Ø-kant av denne, ved skrenten som heller ned mot dyrket mark. Lengst i N ligger 4 rundhauger. Alle er klart markerte og tydelige i terrenget. Bygd av jord og stein. Bevokst med trær og overgrodd av lyng. Virker urørte. D 8-10m, h 0,5-1m. 1. Rundhaug. 13m SSØ for 1: 2-4: 3 rundhauger som ligger kant i kant. 1m S for disse: 5. Rundhaug. Uklart markert, men tydelig i terrenget. Materiale som de foregående. Nedgravning i toppen, d 1m, dybde 0,2m. Bevokst med furutrær, lyng, gress og mose. D 8m, h 0,5m. Kant i kant og S for 5: 6. Rundhaug. Som 5, men virker urørt. D 8m, h 0,7m. Kant i kant og S for 6: 7. Rundhaug. Uklart markert og omrotet. Bevoksning som 5. Kan være usikker som fornminne. 25m S for 6: 8. Rundhaug. Klart markert og tydelig i terrenget. Består av jord og stein. Bevokst med grantrær, lyng, mose. Virker urørt. D 10m, h 0,8m. 4m V for 8: 9. Haug. Klart markert i V-Ø. Tydelig i terrenget. Virker omrotet. Mulig utkastet masse i S-del av haugen. Bygd av jord og stein. Grantrær i Ø, ellers lyng, mose og gress. Usikker som fornminne. Mål: N-S 10-12m, Ø-V 7-8m, h 0,5m. 36m S for 8: 10. Rundhaug. Tydelig i terrenget. Klart markert. Nedgravning i toppen, 2x1x0,3m. 1m S for denne, grop, d 1m, dybde 0,2m. Materiale og bevoksning som 9. D 10m, h 0,9m. 34m S for 10: 11. Rundhaug. Som 10. Negravningens mål 2x1x0,7m. D 10m, h 1,5m.
Lokaliteten består av 11 gravminner og en rydningsrøys beliggende i skogsterreng, kant i kant med blåmerket løype og åker. Gravhaugene varierer i diameter fra ca. 5 m til ca. 20 m i diameter. Gravminnene er spredt innenfor et område på ca. 60 m Ø-V x 140 m N-S.
Det er gjort vegetasjonspleie og satt opp informasjonsskilt i 2009.
Lokaliteten består av to gravhauger beliggende direkte på svaberg i åpen og lett kupert furuskog. Området ved gravfeltet er i dag omgjort til beite, slik at deler av gravhaug F1 ligger innenfor el-gjerdet og F2 ligger utenfor.
Det er gjort vegetasjonspleie og satt opp informasjonsskilt i 2009.
I øvre del av reguleringssonen for Tyin og inne i tidligere liten bukt: Steinalderlokalitet. En rekke avslag lå ved ØK-reg. 1986 i markoverflaten. Alle avslagene var av melkehvit kvarts. Denne lokaliteten er muligens Knausen i E. Rosenquists reg. av 1962. Aks.nr. 86/115. Levert ansvarlig konservator 17.09.1986.