Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
På svakt Ø-hellende skråning: Rundhaug, klart markert, tydelig i terrenget, jevnt avrundet profil. Bygd av jord og rundkamp. Sjakt inn fra S, 4x3m, dybde 0,6m. Bevokst med tett granskog i N-lige halvdel og med mose og lyng i undervegetasjonen. D 12m, h 1,7m.
Kontrollregistrert 2020: Stor sirkulær gravhaug, tydelig markert og synlig i terrenget. Gravhaugen fremstår som den opprinnelig ble beskrevet i Askeladden. Det er en lang plyndringsgrop i vestre det av haugen, i N-S retning, 4 x 3 m. Et dyrehi ses i kanten av plyndringsgropen. Den ligger på åkerholmens høyeste punkt. Terrenget heller bratt mot øst fra gravhaugen.
På høyeste punkt i SSØ-enden av ryggen, ca 2m SSØ for jordekanten: Rundhaug. Klart, til dels meget klart markert. Toppet. Bygd av rundkamp og jord. Berg eller større blokk i dagen i ØSØ-kanten. I midten forsenkning, tvm 2m, dybde 0,2m. Bevokst med gress, enkelte større og mindre grantrær, vakre høystammede eiketrær og bjerketrær. Litt løvkjerr i kantene. D 11m, h 2-2,5m. 1m N for haugen:Rundaktig forhøyning. Toppet. Består av jord og stein lagt inntil en jordfast stein. Bevokst med gress, 1 liten gran, klynge med hasselbusker. Tvm: 5m, h 0,75m. Neppe fornminne. Kanskje masse skjøvet opp fra jordet. Kallakleiva går fra VNV opp mot Kallahaugen.
På et N-S-gående svaberg og på V-siden av høydedraget som ligger i gammel beitemark og er omgitt av dyrket mark i N, V og S ligger lengst i N: 1. Rundhaug, jord- og steinblandet; klart markert i N og Ø, uklart markert i S og V. Avflatet i toppen, mye middels stor rundkamp synlig. Synes urørt. Bevokst med mose, gras og noe rognekratt. D 6m, h 0,3m. 3m S for 1: 2. Rundhaug, klart markert, steinblandet. Noe stein er synlig i toppen der det er en grop, d 1m, dybde 0,5m. Haugen synes urørt. Bevokst med mose, gras og noen store furuer i kanten. D 14m, h 1,3m. 2m SV for 2: 3. Rundhaug, klart markert; avflatet i toppen der en stor stein er synlig. Synes urørt. Bevokst med gress. Noe osp i V-kanten. D 8m, h 0,6m. 35m SØ for 3: 4. Rundhaug, klart markert, jord- og steinblandet. I toppen er det et krater, l NV-SØ 4m, br NØ-SV 2,5m, dybde 0,6m. En del stein er synlig i krateret, bl a 2 kjempestore blokker, 2x1,5x1m. Haugen er bevokst med gress, blåbærlyng rognekratt, noe småbjerk i N og en stor bjerk i V-enden. D 15m, h 1,5m. 29m SSV for 4: 5. Rundhaug, ganske klart markert. Avflatet i toppen. Gressbevokst. Urørt. D 5m, h 0,5m.
Fornminne 1-?: Felt med tufter. De fleste uklart markert. Vollene synes å bestå av rundkamp og torv. De fleste er rund, en er rektangulær. Alle tuftene er bevokst med gress. Den rektangulære tufta er 12 x 5 m. Diameter på de runde tuftene: ca. 6 m, vollenes høyde 0,2 - 0,3 m. Vollenes bredde 0,5 - 1 m.
Like SSØ for veien: Røys, tilnærmet oval. Uklart markert, men svært godt synlig. Avrundet profil med flatt midtparti. Røysa er laget av rund kampestein fra 0,2-0,4m store. Det er påkjørt mye stein i SØ-del og langs NØ-del er et steingjerde som er orientert NNV-SSØ. Uregelmessig forsenkning i N-del, l ca 2m ØNØ-VSV, br ca 1m, dybde ca 0,6-0,8m mot NV og ca 0,2-0,4m mot SØ. Det er antagelig kjørt en del stein på røysa. Den har en noe uregelmessig overflate. Bevokst med lav, noe gress og mose. Det vokser en bjørkekrull i søkket. Nesten all steinen er synlig. L ca 13m SSV-NNØ, br ca 10m, h ca 0,8-1,1m (høyest mot SV).
På S-siden av den Ø-V-gående gårdsveien, på Ø-siden av hagen og på Ø-siden av våningshuset på Jord: Rundhaug, jord- og steinblandet. Haugen er avflatet i toppen og har bratte sider. En del stein er synlig. Urørt. Bevokst med gress, blåbærlyng, en gran og en del lauvtrær; i Ø noen einerbusker; i toppen en stor tostammet bjerk. D 15m, h 3m. Reg 1953-55: Ved foten i Ø-kanten ligger en svær stein, 1,2x0,9m, som smalner noe mot den ene enden, og som muligens har stått på toppen av haugen.
Rett SSØ for hovedveien: Felt med 8 røyser. Røysene er tilnærmet runde. De er ikke spesielt godt synlige i terrenget og forholdsvis uklart markert. De er flate og lave med unntak av røys 5 som har en mer avrundet profil. Lengst i N: 1. Røys. Bygd av rundkamp, 0,2-0,4m stor, og jord. Virker urørt. D ca 3m, h ca 0,1m. Ca 9m SSV for 1.: 2. Røys. Bygd av rundkamp, fra 0,2-0,5m store. En stor kampstein i midten og en i NV-del av røysa (disse er 0,7m lange). Virker urørt. D ca 4m, h ca 0,2m. Ca 2m NNV for 2.: 3. Røys. Bygd av jord og rundkamp fra 0,2-0,7m. Flere kampstein av stor størrelse. Virker urørt. D ca 3m, h ca 0,2m. Ca 9m VSV for røys 3.: 4. Røys. Bygd av jord og forholdsvis mange små rundkamp, 0,1-0,2m store. Også noen større rundkamp (en på 0,8m). Det virker som om røysas topp er fjernet. D ca 4m, h ca 0-0,1m. Ca 12m SSØ for 4.: 5. Røys. Bygd av jord og rundkampstein, 0,2-0,4m store (mest av de små). Svak forsenkning i midtpartiet av røysa. D ca 7m, h ca 0,3-0,4m. Ca 8m Ø for 5.: 6. Røys. Bygd av rundkamp, hovedsakelig 0,2-0,4m store. En større stein, l ca 0,95m ligger like Ø for sentrum av røysa. Denne steinen og 3 andre steiner støtter opp gjerdestolpe. Virker ellers urørt. D ca 4m, h ca 0,2m. Ca 6m NØ for 6.: 7. Røys. Bygd av rundkamp, 0,2-0,7m store. Stor stein, l 1,35m i NV-kant av røysa, kan være jordfast. Virker urørt. D ca 4m, h ca 0,2m. Ca 5m Ø for 7.: 8. Røys. Laget mellom store jordfaste (?) stein, av rundkamp, 0,3-0,6m store. Virker urørt. D ca 4m, h ca 0,2-0,3m. Røysene er bevokst med gress, lyng og noe mose. Det er relativt mye stein synlig i røysene.
Rett NNØ for bekk: Gravhaug, svært godt markert og forholdsvis godt synlig. Bygget av jord og rundkamp (fra 0,2-0,6m store). Langs hele kanten er det stilt opp store steiner (rundkamp) på opp til litt over 1m lange. SØ-lige del av haugen har en noe ujevn overflate, ellers virker haugen urørt. Bevokst med gress, noe mose og bjerkekratt. En god del stein er synlige. D ca 10m, h ca 0,45m.
Inne på åkerholmen, lagt på N-S-gående svaberg, helt i N-kant av holmen: 1. Rundhaug, dårlig markert, lett synlig i terrenget. Jevnt avrundet profil. Jord- og steinblandet. Krater i midten, N-S-orientert, 3x2m, dybde 0,75m. Bevokst med tett løvkratt. D 13m, h 2m. 12m S for 1: 2. Rundhaug, som 1, men lite synlig i terrenget, profilen avflatet. Søkk i midten, d 1m, dybde 0,1m. D 5m, h 0,2m. 13m S for 2: 3. Rundhaug, som 1, men virker urørt. D 11m, h 1,5m.
Kontrollregistrering 2025: Høyeste del av høydedraget og selve toppen, beliggende lengst i sør på
høydedraget, er Kjempefjell. Toppen har steile skråninger mot øst, sør og vest. Mot
nord og nordvest er det en slakere helling med flere terrasser som gjør det mulig å ta
seg opp til toppen.
Avgrensningen følger naturlige barrierer mot øst, sør og vest, i foten av de steile
skråningene som gjør det svært vanskelig til nesten umulig å ta seg opp uten mye
besvær. Mot nordvest og nord er avgrensningen satt litt utenfor
steinmurene, følger bunnen av et dalsøkk mot nordvest-vest, der det er en steil
skråning oppover mot murene. Mot nord er avgrensningen satt til litt utenfor murene,
fra der man kommer opp på det lille platået rett utenfor murene.
Den tidligere kartfestingen tok med hele høydedraget videre nordover og mot
nordøst-øst. Det ble ikke observert noen murer her, steder var det en del løse
steiner, og lenger nord man kommer, og lavere i terrenget, jo flere alternative
atkomstmuligheter blir det, inkludert oppover skråningene. Kartfestingen er dermed
oppdatert til å omfatte selve toppen og de naturgitte hindrene i tilknytting til denne.
Lokaliteten er dermed redusert fra 24 til 4,2 mål i utstrekning.
Tidligere beskrivelse:
Selve bygdeborgen ligger på en knaus N-ligst i høydedraget. Den er stupbratt i NNØ-V. For å komme opp på selve borgplatået følger man Ø-V-gående sti på S-siden av knausen denne svinger så mot NØ, opp en NØ-SV-gående kløft på NV-siden av toppen. Her er hellingen noe slakere, og det er denne delen som er sperret med mur. "Porten" befinner seg på NNV-siden av toppen, og det er her oppmuringen er best bevart og kraftigst. Den består her av store blokker og bruddstein i opptil 4 skift, ytre h opptil 2m, innsidens h 1,5m, br 2-3m. SV og NØ for porten følger muren selve borgplatået, og den er tildels nokså utrast, mest i SV. Den består av mellomstor bruddstein som er noe overgrodd av lyng og mose. Muren kan følges i en lengde av 25m, br 0,5-2m. Det indre borgområdet ca 50 x 50m. Opplyst av Bjørg Fløistad, Austre Moland, 4800 Arendal. Se skisse.