Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Lokaliten ligger på en fjellhylle, avgrenset av fjellet mot nord, en liten fjellrygg som gir beskyttelse mot sjøen og vind mot sør, av fallende terreng mot vest og en mer ubeskyttet flate mot øst. Positive prøvestikk.
I brattlia, nesten midt mellom elva Manningi og stor bekk: Dyregrav, rektangulær, NNØ-SSV-orientert. Den har tydelig V-profil til tross for at den er svært gjennvokst og sammenrast. Markert jordvoll i N og NØ, st br ca 2m, st h 0,75m. Lett synlig i terrenget p.g.a. lite undervegetasjon. I vollen vokser det 3 furuer, ellers litt einer i V. Hele graven er dekket av lyng og mose. L 3,2m, br 2,7m, dybde 0,9m. Opplyst av Helge Storløkken, 2662 Dovre. NINA v/Per Jordhøy gjennomførte registreringer her i forbindelse med registreringer i tilknytning til Reinheimen 2010 og 2011.
Beskrivelse fra lokalitet:
To fangstgroper 10 meter fra hverandre. Geometri kun på den ene.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
To fangstgroper, geometri finnes kun på den ene.
Anlegget består av 22 godt synlige fangstgroper. Mange av gropene er opp i mot 2 meter dype med meget godt synlige voller. Anlegget ligger stort sett situert på tørre morenerygger i landskapet.
På ei lita langstrakt innmarkt ble det registrert 9 tufter, antakelig fordelt på to bruk. Ulik form, ei rund tuft resten rektangulær i formen. Ikke nausttufter eller støer. Noen av tuftene hadde steinsyll, og anlegget er sannsynligvis fra nyere tid (1700-1800)-tallet.
Beskrivelse fra lokalitet:
Begge meget gode periodiske boplasser. Meget gammelt preg. Aallieh ("heller", 2 stk) under lavt berg med overheng (bergtrapp orientert ØV). Aallie 1: Langstrakt, ca 3-4m overheng. Tydeligvis vært bebodd (ikke boreprøve). Flat og steinfri. Stor låajta ca8x3m, delvis knudret, svært gjengrodd av lyng og grankjerr. Rester etter bål. Aallie 2: Beliggende ca 12 m V for 1. Meget god heller. Helt flat og fin låajta ca 2x3 m. Knusk tørt. Kan ikke se noe ildsted/aernie. Svært gjengrodd av lyng og grankjerr. Litt vanskelig tilgjengelig da man må klatre litt fordi helleren ligger oppå en stor stein.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
2 Hellere: Låajta 1 ("boflate")ca 3x8m. Funn av forkullede trerester. Låajta 2 ca 2x3m. Geometri kun på den ene, men begge er del av samme heller.
På SV-siden av morenehaugen: Rund dyregrav. Klart markert med voll fra N til S. Bevokst med lyng og mose. Stort grantre i V enden. Sammenraset. D 6m, dybde 1-1,5m. Det ble opplyst av gårdens folk at det skulle ligge ytterligere 3 dyregraver i skogsområdet N for den registrerte dyregrava. Disse ble imidlertid ikke gjenfunnet.
Anlegget er delt i to deler pga dyrket mark, bygg og veiaktivitet. Nordligste del av anlegget strekker seg inn i Kristofferegga boligfelt, mot vest. Fangstrgorpene er godt synlige med tydelige voller. Fangstgropene som ligger i/nært boligfeltet har fått hard medfart.
Kullgrop som ligger i granskogkledt li, på kanten av et litt flatere avbrekk i det bratte terrenget. Har en klart definert voll nedover. Brent sand og kullag påtruffet nedi. Størrelse: 6.5 x 5 m ytre mål, 4 x 3.5 m indre mål. Dybde ca. 0.5 m.