Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
Inntil og S for steingjerde som er grense mellom Ottavatn og den dyrkede marken, ligger en oval steinblokk, kalt Olavssteinen. Ifølge reg M. Blindheim skal det finnes ialt 9 korsmerker og 1 grop på steinen som alt er innhugget. Pga vegetasjon var kun 1 kors og gropen synlig ved reg 1982. Mål iflg Blindheim: NV-SØ 2,45m br 1,35m Gropens d 9cm; dybde 5cm. Mål armer på det største korset: 17 og 13cm minste korset : 7 og 6 cm. Se skisse v/M. Blindheim. Steinen har vært kjent lenge, men ble gravd frem igjen i 1965.
Befaring 25.7.2014: vegetasjon er ryddet og stein vasket hovedsaklig ren for mose. Alle 9 kors og grop er godt synlige.
Rundrøys. Klart markert. I S er røysa intakt mens den er mye utkastet ellers. I N ligger flere jordfaste stein, hvorav den S-ligste måler 2,5x2,5m. Røysa er delvis overtorvet, men mange stein ligger i dagen. Bevokst med mose, gress, noen furuer i S. D 13m, h 0,5-1m. I Ø en NØ-SV-gående driftsvei som skjærer litt av røysa.
Kant i kant og S for veien, rundhaug av moldjord og stein. Klar markering i S-lige halvdel. N-lige del flyter. Tydelig og avflatet. Virker urørt. N-lige halvdel ligger inntil stor blokk. Overflaten dekket ved et lag bruddstein. Noe einer og løvkratt. D 4,0m, h 0,3m. Haugen er noe tvilsom som fornminne, N-siden ikke særlig jevn. Her kan det også ha skjedd forstyrrelser i forbindelse med veianlegg. Den er høyst sannsynlig menneskeverk, men av uviss alder. Påvist av A. Fjermedal, 4725 Birketveit.
Rundhaug. Klart markert. Ligger på en forhøyning i terrenget. Noe omrotet. Lyng, mose og furutrær. D 7m, h 0,5-1m. 2m NØ for denne ligger en naturlig haug som kan minne om en gravhaug.
Fornminne 1: Gammetuft, klart markert, tilnærmet rund. Vollene består av torvuten synlige stein. Tufta er grasbevokst. Diameter 5 m, vollenes høyde 0,2 0,4 m, vollenes bredde 0,4 - 0,5. Ca. 10 m syd for fornminne 1: Fornminne 2: Gammetuft, klart markert, rund. Vollene består av torv, uten synlige stein. Tufta er grasbevokst. Diameter 5,5 m, vollenes høyde 0,2-0,5 m, vollenes bredde 0,4-0,6 m.
Lengst NØ på V-kanten av grustaket/velteplass: 1 Rundhaug av grus. Klart markert og tydelig i terrenget. Ujevnt avrundet profil. I toppen N-S-gående grop, l 3,0m, br 1,0m, dybde 0,3m. Haugen er bevokst med gress og furutrær. D 8,0m, h 0,6m. 2m V for 1, 2 Rundhaug som 1, midtpartiet ujevnt flatt. Urørt. Bevokst med gress og løvkratt. D 7,0m, h 0,7m. 2m S for 2, orientert N-S, 3 Langhaug av grus, klart markert i Ø, N og V. Tydelig i terrenget. Urørt. Bevokst med gress, løv- og einerkratt. L 9,0m, br 4,0m, h 0,6m. 4m Ø for 3, 4 Rundhaug av grus, jevnt avrundet. Klart markert, tydelig i terrenget. Søkk i toppen, d 2,0m, dybde 0,3m. Bevokst med gress og furutrær. D 7,0m, h 0,6m. 2,5m S for 4, 5 Rester av noe som kan ha vært en rundhaug. Har form av to voller kledd med gress og ungbjørk. Mellom disse i Ø-V-retning en forsenkning, br 2,0m, dybde 0,3m. Antatt d 6,0m, antatt h 0,6m Ifølge utskrifter skal det ha vært en haug til her, trolig fjernet ved grustaking.
Det ble foretatt en kontrollregistrering 24.07.2020. Enkeltminnene ble målt inn, men det var desverre så tett bevokst at 79982-3 og 4 ikke ble målt inn tilfredsstillende.
S-vendt heller av gigantiske dimensjoner. Minner om åpningen på en naturlig tunnel. Åpningen er nærmest halvsirkelformet, h vanskelig å anslå, 12-15m. Åpningens br i bunnen ca 35m. Bunnen på helleren skråner fra NV mot SØ og er i SØ ca 5-7m lavere enn i åpningen. Innover smalner gulvet av mot bunnen av helleren og her stiger det mot N, slik at bunnen ligger ca 2m h enn åpningen. Hellerens dybde ca 18m, h på det aller laveste ca 2m, ellers stiger fjellet bratt innerst inne. Golvet er overstrødd av nedfallsblokker og større og mindre stein. Det er et fint skrint jordlag på bunnen ellers bærer helleren sterkt preg av å være tilholdsted for sauer. Bunnen fri for vegetasjon, men i åpningen mye brennesle. Midt i helleren et ildsted av nyere dato. Folk på Tjørholm sier at helleren er så stor at "det kunne gå en kirke inni den". Tillegg desember 2006: Lars Tjøtta, "Flint-Lars", skal ha gravd i helleren flere ganger. Jørgen S. Tjørhom fant flere "gamle pilespissar" her. Det fortelles følgende sagn om Øysteinshelleren: "Kong Øystein, bror åt Sigurd Jorsalfarar, kom med sine menn på ferd yver heia frå Rogaland, gjennom Hunnedalen, til Sirdal. Han yvernatta i Øysteinshellaren. Etter overnattinga gjekk kong Øystein med sine menn på sørsida av den evja som gjeng vest frå Siråna (i Tjørhomvatnet) og vassa over Sira ovanfor ytre Tjørhom foss - ved Øysteinsbakken. Denne evja heiter Øysteinsevja den dag i dag. Vidare gjekk vegen av kong Øystein den seinare Smaledrive-vegen inn i Finnesheia, opp med Tjørhomstølknuden, Skuggestølknuden til Rauådalen (nå Solheimsdalen), inn i denne dal til Rauavatn, inn heia ved Bonefjell, Haugevatn, Mjåvatn til garden Kvinen. Truleg det som nå er ubebygt og heiter nere Kviplass. Det er på austsida av elva Kvina og høyrer til Setesdal. Vidare gjekk ferda om Grunnkjøda, Gaukhei, til Langeidgarden i Setesdal."
Helleren består av 2 deler. Hovedhelleren er Ø-vendt. Bunnen er dekket med gress og mose. Helt i NV og et stykke innenfor taket til hovedhelleren mindre heller. Gulvet murt opp av mindre stein, i åpningen en mindre mur, trolig fra nyere tid. Mål: hovedheller m/mindre heller: N-S 20m, dybde 2,5m, h til taket i S 7-8m, i NV ca 1m. Prøvestikk gav ingen funn fra forhistorisk tid eller middelalder; imidlertid kan man ikke utelukke at en nærmere undersøkelse vil gi et annet resultat.
Lengst i N: 1. Rundhaug, klart markert. I toppen liten grop. Litt N for denne trestubbe. Bevokst med lyng. D ca 8m, h ca 0,5m. Kant i kant og S for 1: 2. Rundhaug, klart markert; i N-kant noen stein som muligens kan høre til en fotkjede. I toppen krater, d ca 1,5m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med lyng. Noen trestubber står på den. Mål: D ca 7m, h ca 0,75m. Kant i kant og S for 2: 3. Rundhaug, klart markert. Noe V for midten grop, l NV-SØ ca 2m, dybde ca 0,3m. Haugen er bevokst med lyng. D 7m, h 0,5-1m. Haug 1,2 og 3 ligger på en naturlig forhøyning. Kant i kant og S for 3: 4. Rundhaug. Virker urørt. Bevokst med lyng og noen furuer. D ca 7m, h ca 0,3m.
Rest av haug eller jordblandet røys, trolig opprinnelig rund. V-ligste og N-ligste del rasert av rv 468 og gården. Bevokst med noen grantrær. St. utstrekning: Ø-V ca 18m, h 0,75m. Tillegg 2007: Det var mange gravhauger på Skeismonen tidligere.