Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
1. Rundrøys, noe utflytende men tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor rundkamp rundt en jordfast blokk. D ca 7m, h 1m. Ca 6m Ø for 1.: 2. Rundrøys, noe utflytende men tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor og stor rundkamp. Enkelte mindre blokker. D ca 9m, h 1m. Rundt røysene vokser ospetrær.
Høyt og fritt på toppen av en fjellknaus: RUNDRØYS. Klart markert og tydelig i terrenget. Bygget av bruddstein. Omrotet i midtpartiet. Noe tilgrodd med lyng i Ø-delen. D 12m, h 0,75m.
V for rv 12 og på Ø-delen av terrassen: Gravfelt bestående av minst 1 røys, 4 rundhauger og 1 langhaug orientert Ø-V. Røysa og langhaugen befinner seg omtrent midt i feltet. Alle er klart markert men lite synlig i terrenget p.g.a. vegetasjon. Haugene synes oppbygd av jord, røysa av små og mellomstor rundkamp. På den Ø-ligste haugen ligger stor rundkamp og i Ø-delen ligger en stor helle. De andre haugene har forsenkning i midtpartiet. Røysa synes urørt. Bevokst med blåbærlyng og bartrær. Hauger: D 7-8m, h 0,3-0,5m. Langhaug: Ø-V 8m, N-S 2-3m, h 0,4m. Røys: D 3m, h 0,3m.
3m Ø for kirkegårdsmuren, to reiste steiner med særpreget form. 1. Fallos. Bevokst med lav. H 50cm, b 40x45cm. 1m N for denne: 2. Fallos uten hode. Det er en inskripsjon på denne, med et navn som ikke kan tydes og årstallet 1798. H 40cm, b 40x30cm.
På Ø-siden av dyrket mark inne i furuskogen ligger 7 rundhauger. Tydelig i terrenget og klart markerte. Bygd opp av sand og jord. Bevokst som terrenget forøvrig. Lengst i N: 1. Rundhaug med nedgravning i midten, d 5m, dybde 0,8m. D 11m, h 1m. 1,5m SSV for 1: 2. Rundhaug med nedgravning i midten, d 3,5m, dybde 0,5m. D 9m, h 1m. Kant i kant og Ø for 2: 3. Rundhaug med nedgravning i midten og NV-del, NNV-SSV 3m, ØSØ-VNV 02-0,5. D 6,5m, h 1m. Kant i kant og SSØ for 3: 4. Rundhaug med nedgravning i midten og NV-del, N-S 5m, Ø-V 7m. D 9,5m, h 0,8m. Kant i kant og NV for 4: 5. Rundhaug med nedgravning i NV-del, NV-SØ 6,5m, NØ-SV 3,2m. D 10,5m, h 1,5m. 1m S for 5: 6. Rundhaug omrotet og uklart markert. D 5m, h 0,2-0,6m. 15m V for 6: 7. Rundhaug. Avskåret av gjerde i S-kant. D 13,5m, h 0,5m.
Lagt over knausens N-V-SV-del: RØYS. I dag langaktig, opprinnelig form ikke mulig å avgjøre pga skader. Uregelmessig markert, men tydelig i terrenget. Bygd av mellomstor rundkamp og bruddstein, hvorav flere helleformede. I V-kant grop, tvm 1,5-2m, dybde ca 0,5m. Ellers er røysen omrotet og utkastet/utrast. Bevokst med endel lyng og einer. Røysens mål: N-S ca 16m, Ø-V ca 14,5m, h går i Ø så å si i ett med berget, forøvrig ikke mulig å avgjøre pga skader.
Gravrøys, rund, diameter 12-13 m (målt med tommestokk), høyde 0,75 - 1 m. Tydelig i terrenget og klart markert. Bygd av glattslipt fjærestein og noe bruddstein. Lyng- og gressgrodd langs kanten. Ellers ligger alle steinene bar. En liten bjørk i krateret. Krateret er 3 x 2,5 mog 1 m dypt. Røysa er ganske skamfert - folk har hentet stein til husbygging fra den! Brukt som søppelgrop for plast o.a. avfall, ryddet ved hjelp av elever + lærer fra Alta lærerskole.
Kontrollbefaring juni 2021: Klart markert gravrøys. Mye stein fjernet og er i dag kun 50-60 cm høy. Torv fjernet fra ca. 1 m innenfor kanten av røyskonstruksjonen slik at sentrale deler og størsteparten av røysa kun er rullestein. Dyp grop i midten, rundt 3-4 m i diameter og 80-90 cm dyp. Diameter inkludert torvdekte felt opptil 16 m. Innmålt nøyaktig. Den ligger rundt 50 m tilbaketrukket fra terrassekanten ned i Rossmolvika.
Over en strekning på 150m av den utvaskede stranden som er demmet ned ved høyeste regulerte vannstand ble funnet: 1 skraper og 4 avslag av kvarts samt spredte slaggklumper. Kvartsfunn: Aks.nr. 84/211. Oversendt avdelingskonservator 06.11.1984.
Rundhaug, klart markert og tydelig i terrenget. Bygd av jord. I midten en nedgravning, d 1,6m, dybde 0,5m. Haugen er bevokst med furutrær, bjørkekratt overgrodd med lyng og gress. D 10m, h 0,6m.
På gammel dyrket mark: Felt med røyser. Minst 14 stykker, forholdsvis klart markerte. Bygget av bruddstein og rundkamp av varierende størrelse. Enkelte bygget rundt jordfaste blokker. Synes hovedsakelig å være rydningsrøyser, men enkelte kan også være gravrøyser. Da det her var plantefelt for gran er det vanskelig å få oversikt over området. D 4-8m, h 0,3-0,7m. Se også 6920 E26 R04 på samme gård. I brev i UO top ark fra Gunnar Aa. Lunde 1930 anføres: "Eg tala med ein 80-85 års gamal mann på Lauvdal no i jola. Han fortel: Det kann vere umlag 80 år sidan. Ein gamal finne me kalla Lille-John, eller John tok på seg jordarbeid på gardane. Han låg ein heil haust inn ved Kjekkjustveit og grov. Han fann nokon "nipe-steinar" som stakk upp or lyngen, og ved slike var det ein skulde grave hadde han sagt. (Um det var på haugar desse nebbsteinane stod, kunne ikkje gamlen segje). Men Flusbassen fant minst 3 krukkor (urner) ljose på farge, ikkje serleg store. Han hadde tvo av deim heime på stovegolvet. Han slo dei sund, men det var berre oske i dei."