Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
RØYS, noe oval. Orientert NNØ-SSV. Klart markert. Bygget av stein. Uten vegetasjon. Midtpartiet oppgravd. Her avlangt krater med samme retning som røysa. Røysas mål: ca 10 x 5 x 1,5m. Den er godt synlig fra land, likeledes på flyfoto. Ikke besøkt. Beskrivelse etter flyfoto.
Uklart markert lav mulig rundhaug. Bevokst med gress, løvtrær og et par furu. Spor etter utspaing N for N-delen. En lav forsenkning i midten, d 1-1,5m, dybde 0,1-0,2m. D 7m, h 0,2-0,3m. Kan være usikker som fornminne.
Ut mot knausens NØ-brink og på høyeste punkt på øya: RUNDRØYS. Klart markert. Bygd av store og større rundkamp, trolig over en mindre senkning i berget. Midtpartiet helt utgravd, og steinene lagt opp som et "brystvern" br ca 1m, h 0,6-0,7m, med åpning i SØ. Fra åpningen tilsvarende mur i retning NNØ-SSV utenfor røysen. I det indre ligger et par helleformede bruddstein. Her en del lyng og gress. I røysen N-kant større einer. Ellers noen rognebusker i kanten. D 8m, h 0,6-0,7m, som "brystvernet". Synlig på flyfoto. En del stein i SØ-hellingen, en mengde stein i knausens V-helling ned til foten.De sistnevnte kan stamme fra røysen eller høre til en naturlig rullesteinsavsetning.
På tangens SØ-ligste del, lengst i V og 2m N for vannkanten ved høyeste vannstand: 1. Rundrøys, klart markert, oppbygd av stor og mellomstor rundkamp. Noe utkastet mot S. D 5m, h 0,3m. 1,5m Ø for 1.: 2. Rundrøys, noe uklart markert, oppbygd av samme materiale som 1. Midtpartiet noe utkastet. D 4m, h 0,3m. 1m Ø for 2.: 3. Rundrøys, klart markert, oppbygd av samme materiale som 1. og 2. Hele midtpartiet ukastet. Utkastningsområdet, 1,5x1,5m, dybde 0,3-0,4m. Utkastet mot Ø og S. D 4m, h 0,2m.
3 prøvestikk, 2 med i alt 4 stk. flint, noe brent, 1 mikroflekke fragment og skjørbrent stein. Aks.nr.89/262.
Denne boplassen ble første gang registrert i 1989 av Joel Boaz og senere kontrollregistrert av Olstad (1996).
På vinterbru 21, som den ble kalt i 1989, ble det gravd tre prøvestikk, hvorav to var positive med til sammen fire stykker flint. Fra kontrollregistreringen i 1995 (boplass nr. 5) ble det ytterligere gjort funn av flint i tre prøvestikk. Undergrunnen på boplassen er av tørr fin sand/grusholdig masse. Funnene ligger ikke dypere enn 30-40 cm. Rapporten fra 1996 er boplassen beskrevet som følgende: «Lokaliteten ligger 82-83 moh., på en østvendt tilnærmet plan flate som avgrenses topografisk av bergknauser i øst og vest. Mot nord avsluttes flaten av gradvis slakt fall i terrenget, mens den mot syd avsluttes i en svak stigning. Den topografisk avgrensingen av boplassflaten er m.a.o. mindre markant i nord og i syd, sammenliknet med den vi har mot øst og vest. Boplassflaten på nr. 5 måler ca. 35 m N-S og 10 m Ø-V. den utgjør derved et areal på omkring 350 kvadratmeter.»
Under kontrollregistreringen i 2014 kunne det observeres at stigningen av terrenget mot vest er forholdsvis bratt på grunn av påfylte masser fra etablert næringspark. Trolig er noe av vestdelen av boplassen dekket av påfylte masser.
På holmens høyeste del, lagt over en senkning i berget: LANGAKTIG RØYS. Klart markert. Bygd av større og mindre rundkamp over en senkning i berget. Endel utrotet og utoverkastet. Noe gressgrodd. Mål: ca 5 x 3 x 1m. Liten varde fra nyere tid bygd på berget et par m S for røysa.
Fornminne 1-25: Gravrøyser. Feltet består av 20-25 utkasta røyser. Som stort sett tegner seg som forsenkninger i terrenget uten noen klar markering. Den Ø-ligste røys ligger oppå en lav bergknaus og er delvis lyngbevokst. Noen få røyser i S-del og NV-del er lyng og gressbevokst, de øvrige røyser finnes i kuppelsteinsområdene langs ryggen av og i strandvollens SSØ-helling. I V-kant av det Ø-ligste kuppelsteinsområdet en NNV-SSØ gående steinlegning av stor kuppelstein. (Største stein: lengde. ca 1 m, bredde ca. 0,5 m, høyde ca. 0,5 m) som en voll ca. 14 m lang og største bredde ca. 1 m. Flere steinformasjoner kan tyde på flatmarksgraver i området. Røysenes mål: Diam. varierer fra 1 m til 3 m med største dybde på forsenkning ca. 0,6 m.
På en kolle i høydedragets V-del: Rektangulær dyregrav, orientert NV-SØ, med voll og rektangulær bunn. S-delen av dyregrava har innvendig tørrmur av mellomstor stein. Veggene er mosedekte. Voll: br 1,5m, h 0,2-0,5m. Bunn: 1,3x0,75m. D 2,5m, br 2m, dybde 1,5m. Påvist av Jørgen Torp, 2260 Kirkenær.
I hellingens SV-del, ca 5m NØ for myrlendt terreng: Rundaktig slagghaug, klart markert og lett synlig i terrenget. Slaggklumper og leirforinger i dagen. Bevokst med mose og lyng. D ca 5m, h 0,5-0,75m.
Dyregrav eller bågåstelle, klart markert, rektangulær, orientert NNV-SSØ. Bygget av mellomstor til stor rundkamp og hellestein. Den Ø-lige langside er bevart i sin fulle høyde mens den andre langsiden er rast inn i rommet og bevokst med lyng og mose. Grava ligger inntil Ø-sida av av en N-S-løpende kupert morenerygg langs elva. L NNV-SSØ 3m, br 2m, dybde ca 1,5m.