Sikringssone er definert i kulturminnelovens § 6 og beskrives på følgende vis: «Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i § 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i § 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven.»
Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet, samt hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. § 3 første ledd. Sikringssonen er en sentral størrelse når man skal vurdere spørsmål om dispensasjon.
R06: Rektangulær kullgrop, orientert Ø-V. Voll noe ødelagt av stubber, men godt synlig. Mål: 3,5 x 2,5 x 0,9m= Mølmen s 68 nr 6. God beliggenhet. For beliggenhet: Se CQ 052-5-2, utsnitt 4. Nummereringen gjelder kartutsnittet.
Der hvor den gamle sæterveien forsvinner i snuplassen: Jernslagg, kull og brent leire spredt over et område på 14-16 kvadratmeter Også på snuplassen. Jernvinneplassen kan være ødelagt under veiarbeidet. Skadet også ved utbedring av den gamle sæterveien til Kråksætra. Påvist av Asbjørn Stormoen.
I følge Nicolaissen 1886 s.6, skal det ha ligget "en langaktig steinhaug" på innmarken på Kjærstad. Haugen var skadd ved at en del av den var "opplagt til dagen, og i dens ene ende er gravet en kjelder". Det er rimelig å anta at det er den samme haugen det er tale om, riktignok synes formen på den delen av haugen som nå er tilbake å antyde at haugen opprinnelig var rund. Det behøver imidlertid ikke å komme i konflikt med Nicolaissens syn etter som han bruker den ikke helt entydig betegnelse "langaktig". Påvist av Peder Hansen, Kjærstad.
Et par meter N for stien: Kullgrop omgitt av en meget utydelig voll, br 1-2m, h 0,1m.Sidene består av sterkt kullholdig sandjord. Tildekket av kvist. Gress- og mosebevokst. Noen busker D 2,5m, dybde 0,7m.
1. Rundhaug, klarest markert i N og V, i S og Ø går haugen mer i ett med terrenget. Tilsynelatende urørt. Bevokst med lyng- og gress samt store grantrær. D ca 9m, h i N-kant ca 1m.
Ca 2,5m S for 1:
2. Rundhaug,klart markert, sannsynligvis steinblandet . I toppen er gravd en ca 0,4m dyp forsenkning, hvor det finnes stein på knyttnevestørrelse og noe større. Ellers tilsynelatende ingen spor etter graving. Bevokst med lyng og grantrær. D ca 7,5m, h 0,8-0,9m.
25-30m Ø for 2 på NØ-brinken av en slak helling mot N-Ø:
3. Rundhaug, steinblandet. I midten en forsenkning, d 1,5m, 0,4m dyp, i denne stein , hodestore og mindre. I haugens N-lige del dypt søkk, hvori stein. Bevokst med grantrær og kratt. D 12m, h ca 1m.
Kant i kant med og SØ for 3:
4. Rundhaug. I midten en forsenkning, d 1m, dybde 0,5m, hvor hodestore og mindre stein synlig. I SØ-siden grunn fordypning, d ca 0.3m. D ca 7m, h ca 0.8m
Haug 1-2 ligger på 18/2, haug 3-4 på 18/1.
R06: Rektangulær kullgrop, orientert NØ-SV. Fin grop. Mål: 3,5 x 2,5 x 0,6m. Liggeplass for elg. For beliggenhet: Se CQ 053-5-3, utsnitt 2. Numreringen gjelder kartutsnittet.
Feltet består av 2 steinlegninger og 3 røyser. Lengst i N:1) Klart markert rund steinlegning, tydelig i terrenget, oppbygd av mellomstore bruddstein. Liten forhøyning i midten, ant. urørt. Midtpartiet er ubevokst, ellers omkranset av lyng og mose. Diam. 4 m, høyde inntil 0,4 m. 15 m SSV for 1): 2) På N-kanten av en bergknaus, uklart markert rund røys av store og mellomstore bruddstein, tydelig i terrenget. Delvis overgrodd av lyng og mose. Diam. 3 m, høyde inntil 0,5 m. lenger ned på samme bergknaus i V-kant av 2): 3) Ditto røys, Diam. 3 m, høyde inntil 0,6 m. Lenger ned på samme bergknaus i V-kant av 3): 4) Ditto røys, Diam. 3 m, høyde inntil 0,6 m. I SV-kant av 4): 5) Ditto steinlegning, Diam. 4 m, høyde inntil 0,4 m. 2,3,4, og 5 tilsvarer Nicolaissens 4,3,2,1 og ble utgravd av ham i 1910.